Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

EU-kontroll

La det være kjent at å kjøre motorsykkel i Italia uten å ha hatt den på EU-kontroll koster 143 euro i bot. Heldigvis, eller kanskje naturligvis, gjorde Hustruen så godt inntrykk på Polizzia at jeg slapp bot for å ha kjørt på rødt lys (jeg spøker ikke: Hun smilte og forklarte at å kjøre på rødt lys, det ville han aldri ha gjort med vilje, for han er en flink og trygg sjåfør. De trodde henne!). Videre, la det bli kjent at om man kjører med vognkortet med den forrige eierens navn på, da blir vognkortet inndratt og mengder byråkratiske vanskeligheter venter. Kanskje har man også bodd i Italia i årevis uten å bytte sitt norske førerkort til et italiensk slik man skal. Pålegg: Kjør hjem, sett fra Dem sykkelen, betal boten, skaff Dem nytt vognkort med riktig navn, skaff Dem italiensk førerkort, og få sykkelen på EU-kontroll. Buona giornata.

Til sammenligning: jeg ble stoppet på Stakkevollveien den lørdags kvelden jeg kom fra Italia, med bilen full av bagasje, uten å ha oblatene påklistret men med betalt veiavgift, da var det ingen bønn; at oblatene ikke sendes til utlandet og jeg derfor ikke kunne ha mottatt dem hadde ingenting med saken å gjøre. Kjøre videre uten oblatene påklistret? Er du gal! Avskilting på stedet! Gebyret for avskiltingen kostet 930 kroner. Få skiltene tilbake – nei; blir man avskiltet for ikke å ha oblater må man på ny EU-kontroll. Prøveskilter? Nei – bare for å kjøre til EU-kontroll. Står bilen med feriebagasjen på Stakkevollveien – det var synd, men reglene er til for å følges, å ikke ha oblater er en alvorlig forbrytelse! Prøveskiltene på tirsdag (ikke mandag, for jeg hadde jo ikke time til EU-kontroll før tirsdag!) kostet 300 kroner.

Bildet er ikke fra dagens tur, men viser hvordan jeg ser ut mens jeg ser på bilder fra en venns tur til Brasil, mens jeg nyter en sigar jeg har fått i gave fra en annen venn. Ingen mangel på stimuli, med andre ord. Dagens tur gikk forresten via Lucca til Montemagno (LU), ned til Viareggio hvor vi spiste på en herlig liten fiskerestaurant før det ulykksalige møtet med politiet, opp til romerbyen Camaiore (hvor det romerske sentrum har 11 ganger tre gater), videre opp til veis ende ved Casoli (kartet sa veien gikk videre, men lokalbefolkningen og asfalten sa nei), ned til Camaiore igjen, via Lucca og hjem.

Comments are closed.