Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

Faak am See - Dag 2 (av 2)

(Husk at dette er en blog – siste innlegg står øverst. Du finner Dag 1 her.)

HD vs BMW: 5 mot 1

HD vs BMW: 5 mot 1

Hjul egnet til kjøring på grus?

Hva gjør et slikt dekk på grus?

Forrige gang jeg traff Tone og Trond hadde de en BMW R1100RT.  Flott sykkel, som gikk jevnt og fint på tomgang, og relativt stille.  Nå har de den hvite HDen som står til høyre for min BMW.
Trond forteller at han jobber for en HD forhandler, og da det var på tide å skifte ut BMWen valgte de å kjøpe en HD; uten at det ble sagt regner jeg med at han fikk en god deal der.  Han forteller om en merke-bevissthet som overgår alt annet han har opplevd.  Litt i meste laget, til tider, men det er en slags klubb man blir med i, sier han.  Så til min store lettelse: Trond er fremdeles Trond, selv i kombinasjonen orange / sort.

Vi snakker om sykler, og han forteller at de fleste han kjenner har sin HD som fritid.  Det betyr ikke nødvendigvis at det kjøres så mye, det er (til en stor del) andre deler av MC-livet som trekker.  Alt fra å vedlikeholde, bygge om, gjøre akkurat din HD anderledes enn alle andre, og så videre.  Og, sier han, om du tror Touratech har mye greier til din BMW, da har du ikke sett på katalogen fra HD.
Og, legger han til: Påliteligheten i dagens HD står ikke tilbake for BMW.  Jeg er glad jeg aldri har sagt et ord om HD som maskin.

Efter gårsdagens orange/sort sjokk, tar jeg meg en tur rundt om i Villach før frokost.  Jeg starter på hotellets parkeringsplass.  Der finner jeg 17 HD sammen med min BMW.  Mye å si, men det skal bli hardt å overbevise noen om at jeg tar vedlikehold like nøye som eierne av disse nyvaskede og nypussede syklene.  Og, når sant skal sies, så er det efterhvert ganske mange uorginale deler på Bamsefar.  Alt fra bremseklosser til vindskjerm, fra oljer til lamper, og så videre.  Her står det HD på det meste.  Ikke lett å overbevise om at uorginalt som gjennomgående tema er bedre enn orginalt.  Ikke alle syklene egner seg til langtur, det er det imidertid lett å bli enige om.

Storflom i 1567

Storflom i 1567

Flomnivå.  Midt i sentrum av Villach!

Flomnivå. Midt i sentrum av Villach!

De er åpenbart plaget med flom her.  På en vegg midt i sentrum finner jeg plaketten som forteller at vannet nådde hit i 1567.  Ved siden av er det satt opp en mer moderne versjon som forteller at flommen i 1966 var ytterligere 73 cm høyere.  Fra der skiltet står virker det som om mesteparten av byen må ha stått under vann ganske mange ganger.
Jeg tenker på hvordan en leilighet ser ut efter å ha stått full av skittent elvevann en dag eller to.  Godt jeg bor på en topp.

Jeg leser om byen at den er minst 5.000 år gammel, velkjent i Romertiden, og med en tett og veldokumentert historie frem til i dag.  Jeg tar ikke så mange bilder, det er litt grått og kjedelig lys, og jeg ser egentlig bare en typisk tysk middelalderlandsby.  Hvor mye, veldig mye, er nytt.  Informasjon på en vegg forteller at byen måtte tåle 40 allierte luftangrep, som drpte 268 mennesker og ødela 1306 byginger.

Ikke så mange HDer ute nå i morgentimene, men mer enn nok til å minne meg på at nå er jeg i HD-land.  At det er mulig for meg å ende opp på et diger HD-treff uten engang å være forberedt er o rett ut sagt dustete.  Jeg har forsøkt å legge skylden på Trond, men han forsvarer seg godt.

Men bare så det er sagt: Det er bråket som er tingen for meg!

Er dette en kaffemaskin?

Er dette en kaffemaskin?

Jeg går tilbake til hotellet for “frokost”.  Jeg har satt ambisjonsnivået riktig, og selv om brødet kanskje er ferskt, så er syltetøyet i små begere med holdbarhet på mange år.  Med et sukkernivå som garantert gjør deg hyper.  Litt trist ost, og litt trist skinke.  Youghurt-beger hentet rett fra butikken, og en dame som forteller at det blir egg å få om noen minutter.  Eller med andre ord: Av alt de tilbyr er det bare eggene de har tatt seg bryet med å tilberede til gjestene sine.  Her er ingen hjemmebakt kake, ingen ferske, rykende varme dolce, ingen vennlig mann som tilbyr seg å skjære litt skinke til deg.  Ingenting for å gi meg en myk start på dagen.  Og, helt definitivt, ingenting som skal gjøre meg glad.

Og så er det kaffen.  Vel, teknisk sett viser vel bildet en “kaffemaskin”.  Skålen er der fordi kranen lekker.  Så vidt jeg kan bedømme inneholder den åtte liter kaffe.  Er det for å sikre høy kvalitet at de lager så mye om gangen?  Og om vi ikke drikker åtte liter kaffe, tømmer de ut resten?
Jeg har litt en gammel mann, og jeg forstår at dette ikke på noen måte er tid eller sted for en foreledning om kvalitet, om å vedlikeholde motorsykler, om kaffe, og om la dolce vita.

I det hele tatt, slike tanker er ikke de rette i en morgenstund som denne.  Jeg går ut, og later som om jeg tar en røyk sammen med Trond (som ikke later som om han tar en røyk, han tar ubekymret en røyk; good for him!).

Jeg er gjest og spør hva dagens program er.  Tone og Trond sier vi føst skal besøke Harley Village (som i går, men nå se hva det dreier seg om i dagslys), se på Harleywood, og så kjøre i Alpene.  Høres ut som en god plan.
Jeg betaler 50 euro for hotellet, og vi drar avgårde.  T&T beviser med sin HD at det ikke er nødvendig for en HD å bråke.  Deres lager ikke noe særlig mer lyd enn min GS.  Litt, men ikke så mye.  Det er altså ikke HD Per Se som er problemet.  Jeg er veldig fornøyd med å få akkurat det der på “film”.

Tone og Trond, og dere HD (i forgrunnen.....)

Tone og Trond, og deres nye HD (i forgrunnen....)

European Bike Week starter på tirsdag, og avsluttes på søndag.  Nå er det onsdag formiddag, og fremdeles bare i oppkjøringen. Det er helgen som virkelig er tingen.  Det er litt grått, og det føles som om det skal begynne å regne.  Til slutt: Klokken er bare ti om formiddagen, og Harley Village åpner klokken ti.  Hvor nage er det da som er tilstede under disse forholdene: Bare noen tusen.  Dette overgår langt hva jeg kan forstå.

Vi kjører noen minutter langs rekken av sykler, før vi finner slutten av “parkeringskøen” og setter fra oss syklene.  Det kommer en kontinuerlig støm av sykler kjørende.  Mer enn 99% er HD.  Jeg tror de mange ikke villa ha passert en støykontroll.  Sukk.

Stadig strøm av sykler

Stadig strøm av sykler

Vi pakker bort utstyret, og jeg er vel den eneste som ikke er bekyret for at sykkelen min skal bli stjålet.  De sier det er et problem at “politi” eller “parkeringsvakter” ankommer med en lastebil.  På noen sekunder er sykkelen på planet, og borte.  Det er politi både her og der, og folk i gule vester som dirigerer trafikken overalt, så jeg vet ikke hvor sannsynlig det er.  Men, uansett, jeg er ikke bekymret med min BMW.

På den tiden det tar å pakket bort ting og tang, bli klar til å gå, og så gå over gaten, har minst hundre sykler parkert ved siden av oss.  Det er ikke mange som ikke er nypusset.  Som ungdommer på skolefest; nykjemmet og ubrukt (OK, sorry).   Gjennomgående er farvene orange og sort.  En evig strøm av sykler fra hele Europa passerer forbi.

Liten sykkel, spør du meg

Liten sykkel, spør du meg

Jeg må innrømme at jeg aldri har sett en HD på nært hold.  Så Trond sier at vi må starte vårt besøk i Harley Village med å se på 2010 modellene.  Jeg har hørt utallige ganger at en HD er det tyngste som triller på hjul, og jeg blir veldig forbauset når jeg ser hvor små de er.  Legg merke til kneet mitt.  Riktignok er jeg over gjennomsnittet stor, men en sykkel som rekker meg til knærne?  Her det mye jeg ikke vet, tydeligvis.
Trond forteller at denne modellen er en spesialmodell; lakken koster nesten 40.000 kroner ekstra.  Jeg er ikke sikker på om han snakker sant, eller om han bare forer meg med de mest ufattelige historier (og jeg går naturligvis rett på limpinnen).  Har mistet referansegrunnlaget på en måte, og om han sier 4.000 eller 40.000 er det like vanskelig for meg å avgjøre om han snakker sant eller ei.
Skumle greier, dette her.

Liten touringsykkel

Liten touringsykkel

Politimannen vil ha bilde til barna

Politimannen vil ha bilde til barna

Jeg prøvesitter en touringmodell isteden, men den er ikke særlig mye større.  Jeg har jo aldri kjørt en, så jeg skal være forsiktig med å si noe om komforten.  Men for meg som er vant til en BMW GS er det vanskelig å forstå annet enn at jeg hade følt meg ganske sammenklemt efter noen timer her.  Og hvordan er det med oversikten i trafikken når man sitter nede på bakken?

Det er kult å ære på treff.  At det er det tredje største i verden gjør ikke saken dårligere (de sier jo at det er størrelsen det kommer an på).  Hustruen og jeg har mange ganger snakket om treffkulturen, som vi altså ikke vet noe om i det hele tatt.  Men når det kommer til stykket så kjører vi isteden på tur alene, og opplever ting sammen.  Dette er jo noe helt annet.  Her handler det egentlig ikke så mye om å kjøre som det handler om sykkelen og det knyttet direkte til den.  Jeg tror vel Hustruen raskt ville bli lei av å se på 2010-modeller (uansett merke).
Et annet problem er jo at min GS nå efter alle disse årene er jusert og tilpasset meg til fullkommenhet (så langt som en 1150GS er fullkommen).  Hva skulle jeg kjøpe på et slikt treff (bortsett fra kaffe)?  hmmm.  Vi må vel finne oss et stort BMW-treff i nærheten og dra innom for å oppleve det.

Selv om treffet bare er i oppkjøringen strømmer det på med sykler.  Treffet skjer rundt innsjøen Faaker See og politiet har gjort veien rundt sjøen enveiskjørt.  Det er politi overalt.  Både for å passe på at ikke lokalbefolkningen kjører mot enveiskjøringen, men trolig også for å passe på at farten holdes nede.  Det kryr av folk.

Vi ser et "nebb", og en GIVI koffert.  Ikke kosher.

Vi ser et "nebb", og en GIVI koffert. Ikke kosher.

Tone og Trond

Tone og Trond

Vi kommer tilbake til syklene.  Det er parkert tett, og jeg er ganske nervøs for å komme bort i kromen på sidemann, men det går bra.  Regner med at det er Forbrytelse Nr 1 å skrape opp krom her.  De aller, aller fleste syklene er nyvaskede og fulle av krom.  Det er noen som ser ut til å være godt brukt, men gjennomgangstema er nyvasket.

Vi har besøkt den delen av Harley Village som er satt av til de store leverandørene.  Nå skal vi kjøre videre langs sjøen, og besøke det Tone og Trond kalle Svinesund.  Et stort område er satt av til små bedrifter.  Det er som et typisk marked, med boder som selger alt mellom Himmel og Jord (og det er ikke lite).

Det ser ut som om Tromd er ganske fornøyd med sin nye sykkel.

Filmen viser litt av kjøreturen fra Harley Village og ned til Svinesund.  Jeg ser én BMW.

Setter HD sticker på Bamsefar

Setter HD sticker på Bamsefar

Vi tråler bodene på jakt efter et klistremerke som sier European Bike Week 2009.  Men jeg burde ha visst at HD-folket vil ikke ha klistremerker, de vil ha merker de kan sy på vestene sine.  Og ingen HD-person vil sette et klistremerke på sykkelen sin!  OK, så da får jeg isteden sette på et HD-merke da.  Som sagt så gjort.

Til tross for at jeg ikke så mer enn en håndfunn sykler av andre merker, så var Trumph tungt tilstede.  De har jo sin vanvittige 2,3 liters cruiser, og jeg regner med at slikt kanskje skaffer kundre selv i HD kretser.  Ellers fortalte Trond at de hadde brukt Triumph til et stunt-show kvelden før.

Jeg har jo vært klar over at det er en hel industri rundt HD-kulten, men størrelsen på den har jeg ikke hatt begrep om.  La meg bare si at den overgår alt jeg hadde drømt om.  Jeg trodde Wunderlich, Touratech etc var en industri rundt BMW, men jeg skal slutte å bruke det uttrykket.

HD wannabee

HD wannabee

Tydelig merket som HD-wannabe glir Bamsefar mye bedre inn i mengden.  Vi drikker kaffe, men det er ikke mye positivt å rapportere om den.

Hva kan man si?

Hva kan man si?

Vi svslutter vår tur på European Bike Week 2009 med med å kjøre rundt Faaker See.  Sykler, sykler, sykler.

Takk til Tone og Trond som ikke bare fikk meg til å komme, men som var tålmodig med meg.  Jeg har hatt en helt fantastisk opplevelse.  Litt mye inntrykk for en førstereisgutt, men likevel verdt turen i seg selv.

"Lunch"

"Lunch"

Men nå, nå skal det kjøres sykkel.
Vi bestemmer oss for å kjøre vestover, følge dalen til Leinz, over Alpene til Cortina d’Ampezzo (der “vi” gjorde det så godt i OL i 1956), og så østover gjennom Dolomittene.  Når vi kommer ned til Autostradaen drar de tilbake til Villach mens jeg kjører (de 500 km) hjem igjen.  Ruten for dagens tur er her.

Naturligvis har vi ikke kjørt så lenge før det oppstår kroppslige behov, og vi svinger av på et sted som tilbyr lunch.  Vi setter oss godt til rette, og forklarer at vi gjerne vil ha en varm lunch.  Vi vil gjerne bli innviet i de lokale matskikker.  Vi vil gjerne, på italiensk vis, bli lykkelige.  Sitte på dette vakre stedet, se på de grønne dalsidene, og spise mat.  Er det for å be om?

Alle forstår hvordan dette ender.  Her er det Tromd (orange og sort) som med dårlig skjult skadefro viser frem beviset på at han tømt hele sin pakke med smak på sine to pølser.  Jeg sitter en stund og ser på “lunchen” før jeg bestemmer meg for at her må man være modig.  Om de som bor her kan spise slikt, da skal jammen jeg også greie det.

Jeg gjør som Trond, og smatter i meg mine to pølser og “brødet” som følger med.  Sennepen er bedre en Heinz.  Derefter kaffe – jeg avstår fra å ta bilde av den (det er ingenting å hente her likevel).

On via Iulia Augusta

On via Iulia Augusta

Røykepause

Røykepause

Mette efter “lunch” kjører vi videre vestover (kartet er fremdeles her).  Jeg er forberedt og vi stopper der romerveien via Iulia Augusta kommer ned fra fjellet.  I en (meget!) lang tråd på ADVrider.com, tråden er her, samler man inn bilder av Adventure riders (det er meg, det) på interessante steder.  Sittende slik jeg gjør her, med sykkelen i bakgrunnen.  Litt nerdete, men det må jeg kunne leve med!  Når jeg ikke er med i HD-familien må jeg være med i ADVrider-familien isteden.

Vi fortsetter vestover, og når Trond tuter, da er på tide med røykestopp.  Jeg fingerer nervøst med en tyggegummi og jeg overbeviser meg selv om at jeg absolutt ikke kunne tenke meg å røyke nå.  Isteden tar jeg et bilde av Bamsefar, med sin nye HD-sticker, med Alpene i bakgrunnen.  Det er vel egentlig nordsiden av Dolomittene vi ser.  For å være helt ærlig så er mine geografikunnskaper her litt tynne.

Kjøremønsteret er tysk: Disiplinert og avslappet.  Fartsgrensene har mening for bilistene.  Ingen kjører forbi over dobbel linje, og så videre.  Litt deilig, innimellom, å oppleve det.  Der jeg bor er det ikke slik (for å si det mildt).

Så begynner vi på veien opp, opp, opp.  Vi klatrer til 1700 meter, før vi kjører ned i dalen, nesten til Corina d’Ampezzo, før vi svinger østover og det går opp og ned som aldri før.  Jeg elsker fjell, og fjellveier.

Kaffepause i Dolomittene

Kaffepause i Dolomittene

Vi stopper i en liten landsby for kaffe.   Vi er i Italia (teknisk sett), men jeg må fortelle den gamle damen bak disken mange ganger at vi nok ikke kan snakke sammen på tysk, for vi er ikke fra Tyskland.  Italiensken hennes er en lokal dialekt som jeg ikke forstår så mye av.  Trond er ikke en liten mann, og en dag skal jeg sjenke ham full for å få vite om det virkelig er sant at han ikke blir sliten av å sitte på den lille sykkelen der.
Han kan dog med dårlig skjult stolthet fortelle at de der skinnveskene faktisk er større enn de som hang på hans gamle BMW R1100RT.  Så da så.

Solnedgang i Dolomittene

Solnedgang i Dolomittene

Sakte begynner det å bli mørkt, og vi holder farten oppe for å komme ned i lavlandet før det blir for komplisert.  På motorsykkel er det ikke veldig psnnende å oppleve fjellveier i mørket.

Vi tar farvell med hverandre der Ausotradaen begynner.  De skal stikke tilbake til Villach, de andre norske, og resten av European Bike Week.  Jeg skal suse de 500 km hjem.  Når man bor på hver sin side av Europa er det alltid usikkert hvor lenge det er til neste gang man møtes, men slik er det bare.  Jeg setter ørepluggene på plass, svinger ut i venstre fil, og lar roen senke seg.

Det mørkner

Det mørkner

Sen kveld

Sen kveld

IMG_0040_dark3

Natt

Det er fantastisk å kjøre stille og rolig (mentalt sett) på sin motorsykkel og se dagen sakte men sikkert vike for det blå mørket, som i sin tur viker for natten.  I teorien bør man kunne se det samme når man kjører bil, men der er det en CD som spiller, en telefon som ringer, og så bortetter.  På en motorsykkel finner man en annen ro.  Jeg gjør i det minste det.

Detaljert GPS-log fra hele turen er her.  Tilsammen 1.451 km på to dager.

(Dette var dag 2.  Dag 1 er her).

2 comments to Faak am See – Dag 2