Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

Vinca

Perfekt vin til Gorgonzola!

Perfekt vin til Gorgonzola!

Noen ganger må man rett og slett planlegge i god tid.  Særlig dersom man gjerne vil oppnå mer enn man fortjener.  Er det da noe tidspunkt som passer bedre for å snakke om morgendagens tur (på motorsykkel, naturligvis) enn akkurat når Hun oppdager hva en perfekt temperert Gewürztraminer (wiki her) kan utrette med en litt kjølig gorgonzola og ferkt brød?  Neppe.  Hun har fått den i gave, og jeg er invitert til å delta i åpningen.

Kombinasjonen Gewürztraminer og gorgonzola gjør at morgendagens dystre værmelding krymper til sin rette størrelse, og blir ignorert.

Nå skal ikke hun ha sittende på seg at hun er tung  be når eventyr venter, kanskje snarere tvert i mot, men det er med  det å kjøre motorsykkel som med andre intense ting her i livet: Aldri nok.  Som alltid er det jeg som er mest pågående for mer, men når det kommer til stykket er hun ganske villig.  Det er slik man holder ekteskapet sammen i årevis, tror nå jeg.  Med en BMW motorsykkel, Gewürztraminer, gorgonzola og samarbeid.

En helt annen sak er at jeg “egentlig” foetrekker røde “gamle” viner til gorgonzola, men dette var også fantastisk. Man lærer så lenge man lever.

Frokost i Calci

Frokost i Calci

Vi skal “egentlig” være avgårde i en tidlig morgenstund, men slik blir det aldri.  Spiller ingen rolle hvilket MC-forum man leser, det er alltid det samme: “Vi skulle ha vært avgårde….”.  Vet ikke hvor stor trøst det er at alle andre også sliter med den der.  Men til slutt er vi da i siget.

Vi øver på Tuscany for Friends så første stopp er Bar Andreoni Downtown Calci.  Vi undersøker blant annet om det er realistisk å ha avgang fra Andreoni klokken ni.  Hvor lang tid tar det å spise en nylaget, varm dolce (svoglia con riso eller ricotta), drikke sin cappuccino, og ikke røyke en frokostsigarett?
Dagens eksperiment viser at vi må ha avgang fra Montemagno kvart over åtte for å få dette til å henge sammen.  Det var ganske tidlig.  Alternativet er å ha frokost i Villa Culo, men hvordan skal da Hustruen og jeg få pakket og gjort oss klare til tur?  Og hvem skal rydde opp efterpå?  Å starte senere (09:30) fra Calci er naturligvis mulig, men da er jo snart hele formiddagen gått.  Vi må vel presse inn noen flere tester i løpet av høsten.  Hard work.

Vi stopper IKKE ved broen

Vi stopper IKKE ved broen i dag

Det er bare 22 da vi endelig skal dra, og Hustruen snakker om hvor kaldt det er i fjellene, om hvordan det nesten kommer til å sne, så kaldt er det, og hvordan jeg nettopp har hatt halsbetennelse, og så videre, og så videre.  Fordi jeg gjerne vil at vi skal komme oss avgårde tar meg på meg vinterjaken, heller enn å neglisjere henne.
Jeg angrer på det resten av dagen; jeg holder på smelte bort.  Når det er mer enn 20 grader skal det være sommerjakke, ikke vinterjakke (for svingende!).

Efter en (sen) frokost på Bar Andreoni i Calci suser vi oppover mot Garfagnana.  Vi har vært noen ganger pa Rifugio di Carrara.  Nå planlegger vi å gå derfra, krysse Alpi Apuane, og komme ned på noredsiden.  Men hvordan skal vi komme oss hjem igjen?  Derfor skal vi kjøre litt rundt i dalene på nordsiden og se på forholdene.  I særdeleshet: Det skal finnes en turisthytte fem-seks timers gange fra Rifugio di Carrara.  Vi vil gjerne dra dit for å se at den virkelig eksisterer, når den er åpen, om man kan faktisk kan overnatte, og så videre.
Her i dette landet bør slikt alltid dobbeltsjekkes før man legger i vei.  Erfaring tilsier at en stemme som på telefonen lover at det er åpent er ikke tilstrekkelig.  Og nettsidene forteller om åpningstidene i 2008.

Castelnuovo di Garfagnana

Castelnuovo di Garfagnana

Hun jobber, som alltid

Hun jobber, som alltid

Det er det som er årsaken til at vi ikke stopper ved Ponte della Maddalena.  Det er jammen ikke ofte at vi ikke stopper her.   Selv om kaffen faktisk ikke er den beste så oppveies det av broen.  Mye oppveies av å se på den broen.

Vi tok den gamle veien opp gjennom Garfagnana (igjen, litt planlegging av Tuscany for Friends). Det tar litt lengere tid, men den er mye hyggeligere.

Den viktigste byen her oppe er Castenuovo, og det passer med kaffe på plassen utenfor byporten.  Det blir litt ringing hit og dit for “egentlig” har vi ikke tid til å ta oss fri i dag.  Men sesongen har pgått for fullt siden påske så vi har noen udekkede behov.  Jeg mimrer fra tid til annen om den gang jeg hadde femdagers uke og fire uker med sammenhengende ferie.

Mens jeg sitter og nyter en helt OK kaffe med en rykende fersk dolce, står hun i telefonen (bokstavelig talt).  Det mobile kontoret er en papirlapp på sykkelen.  Enkelt skal det være.  Alt ordner seg, og hun kan også ta seg litt kaffe.

Det er mange, mange år siden vi var inne i Castenuovo.  Vi passerer ofte på vei til eller fra Villa Verde, men vi er litt usikre på når vi var innom sist.  Kan det har vært i 1996?  Vi bestemmer oss for å sette av en formiddag til et besøk hit.

Fersk funchi porcini (!)

Fersk funchi porcini (!)

Kastagnene i Garfagnana er snart modne

Kastagnene i Garfagnana er snart modne

Det første stedet vi skal forsøke å besøke er Rigugio Orti di Donna.  Det mislykkes fullstendig eftersom veien er blokkert med en bom lenge før vi kommer opp på høyfjellet.  Hmmmm.  Da blir vi avhengig av den der telefonen likevel da.  Ganske amatørmessig å ikke ta noen bilder av den bommen.  Men slik er det når jeg ikke er på tur alene: Mer tur, færre bilder og derfor mindre rapport.

Vi kjører tilbake ned i Garfagnana, og starter letingen efter lunch.  I den lille byen Gramolazzo finner vi et sted med det lite italienske navnet Mini Hotel.  Hotellet vet jeg ingenting om, men vi spiste pizza med fersk funghi porcini.  Det var fantastisk!  Laget i en vedfyrt steinovn, naturligvis.   “Noen” drakk også en mugge øl.

Faktisk var pizzaen så god av vi ble enige om å undersøke dette stedet nærmere.  Det ligger passe langt fra alt, så å spise lunch her på en dagstur i Garfagnana er midt i blinken.  Litt moderne og kjedelig, men det må man kanskje tåle for å få så bra mat.

Jeg plukket opp en brosjyre fra Garfagnana Bikers.  De har åtte turforslag (her) som er verdt å undersøke.

Vi drar videre oppover Garfagnana, og sikter oss inn på neste mål for dagen.  Det er byen Vinca.

Fra Capo Cecina ser man over en dyp dal, til Vinca.  Vinca ligger badet i solskinn på andre siden.   En landsby i fjellet er rett og slett uimotståelig.

TaSK fotograferer Sissel som fotograferer Monzone Alto

TaSK fotograferer Sissel som fotograferer Monzone Alto

Veien til Vinca er blokkert av Monzone Alto.  Om ikke dette er en Tuscany hilltop town så vet ikke jeg.  Med noen timer i Photoshop kunne jeg sikkert blitt kvitt ledningene.  Men uten sol er det likevel ikke det.

Filmen viser de siste minuttene av veien opp til Vinca.  Ganske smalt og svingete, for å si det mildt.

Gammel mann i Vinca

Gammel mann i Vinca

Vinca ligger ved veis ende, og i gatene er det ikke plass til biler.  Her er ingen arbeidsplasser, så gjennomsnittsalderen er høy.  Slåene er for vinduene, og det er stille.  Stille som på dødsleiet.

Vi går rundt i byen og hører på stillheten.  Vi besøker stedets alimentari, og det er en meget liten butikk.  Men, som i Montemagno, så har de det viktigste.  Men heller ikke mer.  Her er ingen spisesteder, men visstnok en bar.  Baren ligger utenfor byen så vi drar ikke ned for å se.  Mannen med stokk, på vei hjem til lulnch, gir et godt inntrykk av hvordan det er i Vinca.  Absolutt verdt et besøk med andre ord.

Det blir sent, og vi bestemmer oss for at Autostrada er tingen for å komme hjem før det blir mørkt.  Ingen ting verdt å fotografere på en Italiensk Autostrada.

Turen kan studeres i stor detalj her.  256 km på en fin søndag.

2 comments to Vinca

  • Øivind A.

    Har svært lyst til bli med på “Tuscany with friends” til våren (sommeren). Beskrivelsene her gjør jo ikke lysta mindre.

  • Bjørn-Arild

    Dere lever et fantastisk deilig liv!

    Kommer etter om noen få år 😉