Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

Roma

Frokost

Frokost

Jeg skal ikke trette deg ut med hvor synd det er på meg, her jeg hensleper dagene tynget av uendelige lister med nye arbeidsoppgaver.  Sisyfos er mitt andre navn; vi skal jo på ferie til Hellas så dette blir bra.
Men noen ganger, noen ganger skjer det at jeg selv får legge premissene helt og fullt.  Ikke ofte, men det skjer.
Når jeg får bestemme, da er valget enkelt å forstå, men ikke enkelt å ta:  Enten kjøre et sted for å spise en vidunderlig lunch, eller bare kjøre.  Problemet er at begge deler adds life.  Og for meg som snart er 50 år gammel er det viktig å add life.
Jeg velger å kjøre.

Alle dager må starte med en skikkelig frokost.  Dagens viktigste måltid, må vite.  Jeg har ikke sittet mye i ro den sisteuken, og derfor er kjøleskapet denne søndag morgenen så tomst som det vanligvis er på mandag morgen.  Men med litt hvitt brød, litt hjemmelaget syltetøy, en melkeskvett til cappuccino og et glass vann fra kilden er jeg reddet.
Jeg leter stadig efter nye matretter jeg kan glede Henne med.  Det er derfor jeg leser kokebøker til frokost.  Jeg håper forresten  at jeg alltid vil ønske å glede Henne.
Oppe i venstre hjørne?  En smekke.

Klokken er syv, to grader, halvfull tank, og 1150 rpm på tomgang.  Vi er klar!

Klokken er syv, to grader, halvfull tank, og 1150 rpm på tomgang. Kan man be om mer?

Det er iskaldt.  Og mørkt.  Jakken er ny og helt utmerket, men eftersom planen er å kjøre til Roma og det tar en fire-fem timer har jeg tatt på meg en tynn fleece under jakken.  Og, for å være sikker har jeg montert inn foret i buksen.  Jeg blir ikke så lett kald men fem timer på motorsykkel  i to grader, da må jeg nok ha for i både buksen og jakken.  Kan tenkes jeg kommer til å savne varmen i hålkene i dag – skriv det på listen av ting som må gjøres!
Det røde lyset på termometeret?  “Fare for frost”-varsel.

Hmmmmmm.......

Hmmmmmm.......

Jeg har en tynn finlandshette (bumull) som jeg trer på meg under hjelmen.  Vindtett buf (Trond, er du der?) fra Louis og mine 14 år gamle vinterhansker.  Foret i hanskene er slitt vekk så de varmer ikke mye lengere.  I det minste er de vindtette.
Øreperopper og we’re ready to go.  Jeg er ganske fornøyd med at endringene jeg må gjøre for å kjøre i to grader er såpass små.

Jeg kommer meg ikke mange metrene ned bakken før visiret dugger igjen.  Jeg lar det være åpent en stund slik at det skal bli gjennomkaldt.  Og kanskje er det nettopp fordi jeg kjører uten visir at jeg legger merke til at bilene nede i Rezzano er…….
Da vi flyttet til Montemagno fortalte naboene at vi var heldige som skulle flytte opp i høyden.  Her oppe er det aldri frost, mens nede i Calci, det er det forferdelig.  Det sa de alle sammen.  Men det er sant!  Jeg forstår ikke hvordan det kan ha seg at vi aldri (i det minste ikke i de syv årene vi har bodd der oppe) har hatt is på rutene på bilen mens isen ligger tykk her nede.

Minus én grad

Minus én grad

Her nede er det 1.1 under null.
Det er egentlig litt i minste laget for å ferdes i trafikken på motorsykkel.  Å bli moset av en bil på slitte sommerdekk var ikke det jeg hadde tenkt meg i dag.  Huston, we have a problem.  Jeg lar være å ta en sigarett mens jeg veier for og imot.  Det som til slutt avgjør er at jeg ikke kan tenke meg det er særlig mange ute på veiene en søndag morgen klokken syv.
Men er det ikke fire grader?  Nei, det er temperaturen “inne” som er frei grader.  Det vil si, målt i temometeret.  Og der det er festet, rett over oljekjøleren, blir det fort varmt.  I det minste “mindre kaldt”.

Fiskekrok fra Mustad

Fiskekrok fra Mustad

Ut på tur, aldri sur!
Hva annet kan man si?

Jeg lirker oss (Bamsefar og meg) ned forbi Calci, over elven ved Caprona, under jernbanen, og mot Fi-Pi-Li.  Det er ganske glatt så jeg tenner alt jeg har av lys.  Det er ganske mye og Bamsefar ser ut som et rullende juletre der han kommer.  Og om sannheten skal frem har jeg på meg den utmerkede vesten jeg fikk av Trond (Trond, er du der?).  Jeg unnlater å ta bilde av meg selv i den vesten.  For selv om det er vanskelig å tenke seg noe mer fuksjonellt så inngår farven ikke i mitt selvbilde.

Nesten ingen andre biler ute.

Nede i Navacchio ser jeg fiskekroken fra Mustad.  Den har jeg ikke sett på mange år.  På tide med et bilde.
Av en eller annen grunn står det en tre meter høy fiskekrok i stål i Navacchio.  På sokkelen står det Mustad.  Med logo og greier.  Mitt hjerte banker litt for Norge og Gjøvik.
Hustruen og jeg bodde en hel uke på Park Hotel i Gjøvik i 1985.  De hadde ikke lange nok senger så vi fikk madrasser på gulvet isteden.  Ah – det var tider det.

På Fi-Pi-Li er det (litt) trafikk og asfalten relativt tørr.  Jeg skrur opp farten og suser inn i soloppgangen.  Gjennom Livorno, langs kysten, forbi Cecina, soloppgang, og tid for kaffe.

Bamsefar i soloppgang

Bamsefar i soloppgang

Temperaturen er nå tilbake til to grader over null.  Jeg orker ikke ta av meg ute så jeg går inn med fullt kjøreutstyr.  Det er godt og varmt, og når jeg får av meg noen lag kjenner jeg at jeg er ganske kald.  Særlig på hendene.  Faktisk er jeg stivfrosen på hendene.  Not good.  Knærne er fine, for der har jeg kne-varmerne av ull Hustruen engang gav meg.  Fremsiden av lårene er iskalde og jeg mistenker at buksen ikke lenger er vindtett.  Kald på nesen, men det er ventilasjon i hjelmen så det er ikke annet å vente.  Jeg er godt fornøyd med tilstanden efter to timers kjøring.  Kunne ha vært verre.  Dette blir en bra dag.

Cappuccino og en svoglia con ricotta.  Kan man be om mer?

Én stilig og én funksjonell BMW R.

Én stilig og én funksjonell BMW R.

Neste tank holder helt frem til Roma.  Jeg har ikke laget en angrepsplan så i en forstad er det tid for besøk på bar igjen.  Klokken har blitt halv ett.  Mellom andre ting leter jeg efter det perfekte sted å bo i Roma.  Problemet er at det er veldig dyrt  bo i sentrum, men enda dyrere med drosje.  Så jeg skal lete efter steder å bo i nærheten av endestasjonene på Metro’en.  Jeg plotter inn noen planer i Mr.  Zumo.

Ett sted må grensen gå.

Ett sted må grensen gå.

En fyr iført jeans og en stilig kort kjørejakke kommer inn.  Han ser ut som om han er svært kald.  Han forteller at han er ute på årets første MC-tur og da han så en BMW måtte han stoppe for å slå av en prat.  Men på vei inn hadde han sett på Bamsefars kilometerteller.  Hans sykkel er en 2002 modell med åtte tusen km på telleren.  Det er 125.000 km mindre enn Bamsefar.  Han er veldig interessert i hvordan det er mulig å kjøre så langt.  Det tar litt tid før han tror meg når jeg forklarer at jeg ikke har kjørt to kvartaler, men gjennom halve landet nå i formiddag.  Fra Norge sier jeg, som om det forklarer alt.

Hans BMW R1200C er som ny.  Jeg er veldig svak for den sykkelen der.  Designet er helt utsøkt.  Den er upraktisk fordi den ikke har plass til hverken passasjer eller bagasje, men den er utra stilig.  Ved siden av en R1200C se Bamsefar ut som den traktoren han er.

Jeg suser videre inn til sentrum.  Trafikken i Roma er en utfordring, for å si det pent.  Men jeg kommer meg helskinnet frem til Battista.  Jeg tråler gatene, og som forventet finner jeg et B&B i gangavstand fra stasjonen.  Litt tid på Google viser at prisen er halvparten av tilsvarende ved Termini.

Fra Battista ser man kuppelen på Peterskirken.  Jeg kjører ned.  Den gule linjen er grensen mellom Vatikanstaten og Italia, så jeg holder meg på utenfor (eller innenfor, avhengig av ståsted).

Largo di Torre Argentina

Largo di Torre Argentina

Neste stopp er plassen som ikke er oppkalt efter landet Argentina, men efter byen som som het Argentatoratum og som nå heter Strabourg.  På plassen fremfor oss sa en mann engang “Et Tu, Brute?” før han døde.

Arcibasilica del Santissimo Salvatore e Santi Giovanni Battista ed Evangelista in Laterano

Arcibasilica del Santissimo Salvatore e Santi Giovanni Battista ed Evangelista in Laterano

Egyptisk obelix

Obelix

Har man vært ved Peterskirken skal det bare mangle om man ikke også skal besøke den katolske kirkes aller helligste.  Den posisjonen har  altså ikke Peterskirken men St. Giovanni in Laterana.   Der holdt paven til i noe slikt som tusen år før han flyttet til andre siden av byen (Vatikanet).  Peterskirken er større, men her oppe på høyden er utsikten bedre.  Heller ikke her er det størrelsen som avgjør.

Trafikken er ikke efter min smak.  Jeg er glad jeg ikke behøver å ferdes i Roma sentrum på hverdager.

På plassen utenfor kirken står en 40 meter høy egyptisk obelix.  Den ble fraktet hit fra Egypt via Istanbul for 1.700 år siden.  Hvordan er det mulig?  Den veier 230 tonn.

Jeg parkerer Bamsefar og sitter lenge på Forum.  Jeg er i humør til å skrive brev.  Uten bord, penn og papir blir det med tanken.  Jeg er ikke blant dem som tror det er tanken som teller så jeg skal skrive når jeg kommer hjem.

Det lille stedet Hustruen og jeg fant i nærheten av Colloseum er stengt for ferie.  Da blir det ingen lunch. Ikke her i det minste.  Lunch med en kelner utkledt som gladiator er utelukket.

Richard Meier

Richard Meier

Siste stopp er Romas mest diskuterte bygning.  Jeg, med min sofistikerte og velutdannede arkitektursmak  mener den er dustete.  Han har laget massevis av hvite bygninger med glassfasader.  Kunne han ikke laget noe annet denne gangen?  Hvorfor skal et museum i Roma se ut som det i Mucnhen og det i New York?  Men tempelet som står inn i bygningen er fantastisk.

755 km

799 km

via Aureila ned og via Cassia opp.  SS1 (Strada Statale 1; Riksvei 1) via Aurelia langs kysten går fremdeles der romerveien gikk.  SS2 via Cassia derimot ble flyttet i Middelalderen og går nå lengere vest enn den gjorde dengang.  Så man har ikke følelsen av å “kjøre i historien” på sammen måte.  Men via Cassia snirkler seg gjennom Chianti, og det hjelper jo litt.

Sånn går nå dagan.

3 comments to Roma

  • Trond Herlovsen

    Jada Tage, jeg følger med….
    Godt og lese at du ikke bli kald på halsen med Buff, og at du er godt synlig med en veldig norsk refleksvest, forventer et bilde…
    Misunnelsen er selvfølgelig stor når jeg leser om dine “vinterturer”.
    Vår Harley er ferdig polert for en ny sesong, i år med ny Sumo 660!
    Venter bare på at veiene skal bli sorte, uten is.
    mvh.
    Tone&Trond

  • Marius

    Hvor ble de egentlig av!?!?
    En kort stund “myldret” det jo av dem, nå ser jeg dem aldri!?
    Står de i garasjer og ruster?
    Jeg nekter å tro at BMW lagde noe som ikke holdt.
    Noen som husker den første gangen Fiat lanserte Chroma i Norge? DEN forsvant fort, men det var det vel sine grunner til også 🙂

  • frossenfisk fra norge

    Tage skrev:
    “Hans BMW R1200C er som ny. Jeg er veldig svak for den sykkelen der.”

    Jeg kjørte en dagstur med 800-utgaven av denne for noen år siden. Det jeg husker aller best var den gode komforten, snorkelyden og den utrolige “gaffelen”. Kjøreegenskapene var svært bra til en custumsykkel å være. Den stod lenge høyt på ønskelista.

    Mvh fra en halv meter snø og ti kuldegrader