Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

En søndag i Garfagnana

Om man ikke stopper her, da er det ikke en skikkelig tur!

Om man ikke stopper her, da er det ikke en skikkelig tur!

Planen (min) var å kjøre på kryss og tvers i Chianti i dag.  Søndager er nemlig gode dager for å kjøre motorsykkel i Chianti.  De andre dagene er også gode dager for å kjøre motorsykkel i Chianti.  Men søndager er spesiellt gode dager.  Om ikke annet så fordi folk man treffer har fri og er hyggeligere enn vanlig.  Da smaker maten enda bedre, og det hele blir enda mer vellykket.

Men så blir det snakk om karnevalet i Viareggio, og derefter at Bodil har kommet hjem fra Norge.  Så da bestemmes det at sjåføren isteden skal ta Herskapet med i Garfagnana, stoppe for kaffe hos Bodil, og alt i tide til å få med seg paraden i Viareggio klokken tre.

Men slik skal det ikke gå, for vi blir forsinket.  Først av at vi aldri kommer oss avårde.  Dernest av uforutsette forsinkelser underveis.

“Vi” det er Sjefen og jeg, og våre amerikanske gjester.  De skal være her i tre måneder.  Ene og alene for å kjøre sykkel, oppleve våren i Toscana, og spise god mat.  Et godt ambisjonsnivå, synes nå jeg.  De har finansiert oppholdet ved å si opp jobbene sine.
Slikt står det respekt av.

Efter det obligatoriske stoppet ved Ponte della Maddalena svingte vi oss videre oppover dalen.  Jeg hadde glemt hvor mange svinger det er oppover her.  Kanskje skal vi ta med en del av strekningen her i Tuscany for Friends?  Fin-planleggingen gjenstår så alt er mulig.

Kaffe i ute i solen i Piazza al Serchio.  Hustruen og jeg har overnattet her en gang da vi grovt hadde undervurdert hvor langt man kan kjøre på én dag på veiene som er her.  Kjedelig hotell, men flott landsby.

Lunch i solskinnet

Lunch i solskinnet

Over passet og ned på nordsiden.  Rett utenfor Aulla fant vi et lite albergo med en trattoria.  Maten var god, men ikke utsøkt.  Så vi gjør ikke noen stor innsats for å huske hvor det var. Men å spise ute, i solskinnet, det er nå herlig uansett.  Særlig i februar.
Forresten: deres crostata con ricotta var utsøkt.

Sne!

Sne!

Nordover gjennom Garfagnana, sørover på Autostrada

Nordover gjennom Garfagnana, sørover på Autostrada

Men om sannheten skal frem, og det skal den som regel, så må jeg vel fortelle at Garfagnana for tiden er omkranset av fjell med sne på.   Det ser ut som om det er godt med sne over 1.000 meter.    Jeg er glad dagens plan ikke inkluderer å passere over Appeninnene.

225 km på en flott søndag.
Klikk på kartet for å se alle detaljene.

Comments are closed.