Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

Hellas: Avreise

Klar til avreise

Klar til avreise

Årets ferie skal gå til Tyrkia.  La det ikke være noen tvil: Det var ikke min idé.  Men “noen” i familien lyster efter det som er anderledes.  Det nærmeste som er skikkelig anderledes, det er Tyrkia.
Planen er enkel: Vi kjører til Brindisi (i Italia).  Derfra tar vi ferge til Patras i Hellas.  En liten 700 km svipptur gjennom Hellas og vi er i Tyrkia.  Så kjører vi langs kysten av Svartehavet en stund, derefter sørover tvers gjennom Tyrkia ned til middelhavet, derefter langs kysten tilbake.  To ganger passerer vi gjennom Istanbul.
Du kan se planen i all sin herlighet her.
Men som mange andre planer tålte ikke denne planen møtet med virkeligheten.  Jeg suser nemlig over til ADVenture Rider.   Der får jeg fort vite at fjellene i Tyrkia er dekket av sne på denne tiden av året.  Kom tilbake i juni er svaret.

Planen

Planen (klikk for å komme til kartet)

Eh, OK, da tar vi ferie i Hellas i steden da.  Men først må vi bli enige om, hva skal vi si, rammebetinelsene for turen:

Føst og fremst ingen storbyer.  Det vil si at Akropolis i Athen får vente til en annen gang.  Å ta en lang-weekend i Athen er den enkleste ting i verden, så ikke med sykkel.  Det blir bare problemer av slikt, så la oss holde oss på landsbygden.

Dernest, ingen øyer.  Øyhopping er jo det de fleste forbinder med Hellas.  Men vi mistenker at øyene er Syden, og Syden kan vi reise til Spania for å oppleve.   Vi orker ikke tilbringe ferien på fergekaier.  Med ryggsekk er det greit, men med sykkel er det ikke greit.  Så fastlandet er tingen for oss.

I sin alminnelighet kan man si at planen skal forsøke å beskytte oss mot “Syden” som det finnes mye av i Hellas.  Syden i Hellas er ikke særlig anderledes enn Syden i Italia eller i Spania.   Uansett, med dette som bakgrunn suser jeg på ny over til ADVrider.com.  Der kommer det mange forslag.  Vi samler sammen forslagene, lager et kart, og er klare til å dra avgårde. Kartet er selvfølgelig også on-line.

Jeg spør om forslag både her og der.  Det viser seg at veldig mange har vært i Hellas, men nesten alle snakker om øyene.  Eller om badesteder på øst eller vestkysten.  Ingen har vært langs grensen til Bulgaria, for eksempel.  Eller ved grensen til Albania.

Planen er å kjøre fredag eftermiddag, overnatte sør for Roma, ta fergen fra Bari lørdag eftermiddag, og ankomme Hellas søndag morgen.  Så har vi halvannen uke i Hellas, før vi tar fergen fra Patras tilbake til Bari, og suser hjem.

En BMW i deler

En BMW i deler

Her er vi ved et lite men viktig poeng: Setningen “suser hjem” inkluderer 900 km på Autostrada på én dag.  En lang dag.  Også for oss.  Men jeg er så heldig at Hustruen er helt enig i at en lang dag på sykkelen er en grei pris å betale for å få en bedre start på ferien.  Isteden for å bruke tre dager på å fise oss hjemover så suser vi avgårde.
Slik avsluttet vi jo ferien i Spania også.  Da kjørte vi 890 km siste dagen.  Godt vi har BMW sier jeg bare.

Torsdag kveld i uken før vi skal dra, i en oppoverbakke i godt driv, da hører jeg plutselig at klutsjen slipper et øyeblikk.  Ikke mye, faktisk ikke nok til at jeg er helt sikker.  Men vi skal på MC-ferie neste fredag.  Ikke noe annet å gjøre enn å dra til BMW og høre.
De bruker fredag på å dele sykkelen i to, og konsaterer at her må det skiftes deler.  Alternativene er å bruke rundt tusen euro på å skifte klutsjen eller kjøpe en ny (annen) sykkel.

Et par dager før man skal på MC-ferie er ikke synet av en demontert sykkel det man ønsker seg!  Det er mye godt å si om designet på R-modellen til BMW.  Men klutsjen, den sitter langt inne.  Faktisk er det ikke så mye igjen når man er klar til å gå løs på den.  Trøsten er at det ikke er nødvendig med noe spesialverktøy.  Fattig trøst, i know.

Det regner

Det regner

Vi har vel forstått at Bamsefar ikke har evig liv.  Før eller senere må vi ta ham til BMW-kirkegården.  Han har 148.000 km på telleren nå og har tilbrakt hele sitt liv ute.  Han begynner rett og slett å bli sliten.  Nå koster en 2008-modell GS Adventure omlag 12.000 euro.  Ikke uoverkommelig (Bamsefar kostet omlag det samme for nesten ti år siden).  Men vi hadde ikke riktig tenkt å kjøpe en ny (annen) sykkel tre dager før vi drar på ferie.  Og vi hadde vel egentlig tenkt at høsten 2011 var et bra tidspunkt.  Men BMW Pisa har ikke en 2008-modell GS Adventure inne, så valget blir enkelt.  Tusen euro fattigere får vi sykkelen tilbake torsdag kveld.  Avreise fredag eftermiddag så det skal sikkert gå greit.  Vi er vant til stress.

En helt annen ting er at uken før vi skal dra kommer det frem i avisene at det ikke står så bra til i den greske økonomien.  Faktisk kan vi lese at Hellas har jukset med regnskapene for å få lån.  Og jukset med regnskapene for å kunne greie å holde seg innenfor EUs regler for underskudd.  Vi leser at det må strammes kraftig inn, og at streikene har begynt allerede før innstrammingene er annonsert.

Vi snakker om Hellas, ikke Congo.  Litt bank-uro er ikke tilstrekkelig til at vi ikke skal dra på ferie.  Det skal vise seg at denne økonomi-greia i høy grad vil påvirke oss.  Men på en måte vi aldri kunne ha forestilt oss.

Pakkingen, den som vi i fjor lovet oss selv skulle gjøres i god tid og med omhu, den blir ikke gjort i det ehele tatt.  Faktisk, torsdagen gir avgårde og blir borte før vi vet ordet av det.  Pakking?  Efter fjorårets nedlessede tur ble vi enige om at de store sidekoffertene fikkk være tilstrekkelig.  Vi skulle ikke dra med oss store pakksekker i tillegg.  Det var i det minste fjorårets gode intensjoner.

Dagen kommer.  Det er fredag 12. mars.
Det er trist å stå opp om morgenen den dagen ferien begynner og se at det regner.  Særlig når vi snakker om MC-ferie.  Riktignok er vi både vanntette og har gode kjøreklær, men regn er uansett noe dritt.

Heldigvis, om vi kan bruke det ordet, blir vi forsinket.  Ingen stor overraskelse må jeg vel kunne  si.  Heldigvis fordi regnet efterhvert gir seg.  Om det er noe dritt å kjøre i regn er det enda mer dritt å pakke mens det regner.  Til slutt er vi endelig klare til å dra.  Karine tar bilde av oss, og vi legger i vei.

Planen for dagen, det er å kjøre til en liten by sør for Roma.  Der har vi overnattet tidligere, og det var fantastisek  For å være helt presis: Maten var helt fantastisk.  Og mat, det er noe vi vet å sette pris på.  Vi bor ikke i Italia for ingenting.

Vi suser sørover mot Roma.  Her er en quiz: Hva opplever man på ringveien rundt en millionby i sekstiden på fredag eftermiddag?  En liten kø, kanskje?  En lang kø, kanskje?  Hva med følgende: Dersom man bor i Italia, er det rimelig å anta at man er smertelig klar over hvordan ruingveien rundt Roma oppleves på fredag eftermiddag?
Sukk – det begynner å regne, og der står i  kø.

Det er undelig å sitte i ro på en motorvei.  Omgitt av folk i sine biler.  Alle er alene, innestengt.  Samtidig er vi her sammen.  I kø.  Noen skal hjem til mann opg barn, noen har allerede barn i baksetet, noen har baksetet fullt av varer efter et besøk på Coop.  Det er en egen tålmodig oppgitthet.

Antipasti misti

Antipasti misti

Primo

Primo

Trøsten (igjen av den fattige typen) er at vi får tid til å snakke sammen vi to på motorsykkelen.  Uforstyrret.   Hva annet kan man snakke om, enn Hellas?  Hva vet vi om Hellas?  Om vi ser bort fra De Gamle Grekere, naturligvis.  Hvor lenge har Hellas vært eget land?  Har de president?  Hva lever de av (utenom turister)?   Vi oppdager snart at vi ikke vet noe som helst av verdi.  Alt ligger altså til rette for en herlig ferie.

Men først skal vi til Ceccano.  Vi har vært der tidligere (rapporten fra den middagen er den del av Sicilia turen).  Også denne gangen parkerer vi i bakgården.  Rommene er litt kjedelige, litt moderne.   Upersonlige kanskje.  Vi skfter og gjør oss klar til middag.  I motsetning til forrige gang får vi denne gangen ikke spise på kjøkkenet.

Det er to ting som trekker oss til dette stedet.  Det første er maten; den er fantastisk.  Men det er også noe annet: I tillegg til at det ikke er noen meny så blir vi efter hver rett spurt om vi vil ha mer, og hva vi vil ha.  Man kan altså spise seg mett, uten å måtte bestille på forhånd.  Det er Mamma som koker og Datter som serverer.  Intet er som en familiebedrift.

Eftersom vi er overbevist om at alt de kan finne på å servere oss her er godt er vi ikke så nøye med hva vi bestiller.  Vinen er god, vi er slitne efter en lang dag, det er vamt og godt, ferien kan begynne.  Og matet, den skuffer ikke.

Primo er fersk pasta med zucchine og litt pepper på toppen. Vi tar hver vår secondo: pollo con rosmarino og pollo ai ferro.  Det er filet som er skåret tynt og så grillet.  Fantastisk.    Contorni er en artisjokk (kjempestor) som var perfekt kokt.

Tutti i dolci sono fatta a casa

Tutti i dolci sono fatta a casa

Når vi nærmer oss slutten kommer det viktige: Hvilke dolce er hjemmelaget?  Hvem vil vel spise dessert som ikke er hjemmelaget?  Hun svarer Tutti i dolci sono fatta a casa.  Få ting er deiligere å høre enn akkurat det.

La meg slå fast følgende: Den torta della nonna de lager på “Hotel la Villa”, via S. Sebastiano 52, 03023 Ceccano, telefon+39 0775600144, den er det verdt å reise dit for å nyte.  Intet mindre.

2010-03-12-kart

Klikk på kartet for detaljer

Vi kjørte via Aurelia langs kysten ned til Roma, derefter Autostrada på sørsiden av byen (i kø) før vi kjørte de siste milene ned til Ceccano.  Det har vært grått og regntungt hele tiden.
GPSen sier vi kjøte 432 km.

1 comment to Hellas: Avreise

  • Hei.
    Ser fram til å lese dag 2 og så videre. Legger ved link ril min b(ike)log, så kan du sjekke ståa i Tromsø. Håper å kunne stikke innom dere en dag 🙂

    Schnellpanzer FV #156