Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

Hellas dag 9: Fra Kassandra til Xania (Volos)

Feriens niende dag, lørdag 20. mars.  Vi reiser sørover fra Kassandra i Syden til halvøya Pilion ved Volos.

458 km langs kysten

458 km langs kysten

Det er soloppgang på denne miemde dagen av vår ferie i Hellas.  Det er lørdag 20. mars.  Vi landet på vestkysten for åtte dager siden.  Vi har kjørt østover langs nord-grensen (Albania, Makedonia, Bulgaria) til grensen mot Tyrkia.  Nå er vi på vei vestover og sørover.

Endelig vår

Endelig vår

Epletreblomster

Epletreblomster

Hvor fantastisk er det ikke efter en natt med utfordringer å stå opp og se at på verandaen er det en stor krukke, og i krukken står et epletre i blomst. Det virker som om vi endelig har kommet oss vekk fra det kalde nord. Og viktigste lærdommen fra denne timen i gresk geografi er at det er kaldt i nord-hellas i mars.

Rommet er kjedelig og moderne så vi har måttet skape vår egen underholdning.  Det har gått bra.  Men nå er det på tide å reise videre.  Dagens plan er en transportetappe forbi Tessaloniki – den nest største byen i Hellas.  Vi vil absolutt ikke besøke noen storby.
Neste sted vi “bare må se” er halvøyen Pilio i nærheten av byen Volos.  I grove trekk planlegger vi å suse dit på motorvei.  Vi har to ganger allerede dratt for å se på ting grekere sier er “et must” men som viser seg å ikke ha noen apell til oss fra Norge.  Derfor har vi vurdert nøye om Pilio er noe for oss.  På kartet ser det ut som et villt fjell-terreng med masse små veier som snirkler seg fra én by til neste.  Det er slikt vi liker, så dit drar vi.

Utenfor hotellet står frukttrærne i full blomst. Det er vår på Kassandra. Vår slik vi liker at en vår skal være.

Syden.

Syden.

Eftersom hotellet “egentlig” er stengt kan de ikke tilby oss frokost.  Vi skal vel finne en bar, tenker vi.  Kassandra er en “finger” som stikker ut i havet.Vi bestemmer oss for å kjøre til tuppen av «fingeren». Vi følger østkysten sørover. Det er Syden for alle pengene. Ingen tvil om saken. De mange barene heter Central Cafe, Cafe Pytaghoras, Bar Alexander og tilsvarende. Ekte Syden. No more, but no less.  Alt er stengt for alt her er siktet inn på turistene.  Turister som ikke er her i mars.

Bordet med sol, det tok kelneren

Bordet med sol, det tok kelneren

Kelneren nyter solen

Kelneren nyter solen

Vi kjører over på østkysten. Der er det litt bedre, men fremdeles Syden. Vi finner an flott hvit sandstrand. Den er «awarded the Blue Flag for comlying with European Union standards for clean beaches». Vi parkerer og vil drikke «kaffe». Da vi gjør mine til å ville sitte ute er eieren rask med å plassere sin egen kaffekopp på det eneste bordet som har sol. Vi må sitte i skyggen å drikke vår «cappuccino».

Hustruen er ikke særlig fornøyd der hun sitter i den kjølige skyggen.  Vi trøster oss med at kelneren nyter solen.

Isteden studerer vi kartet. Vi bestemmer oss for at vi skal suse forbi Tessalonika. Derfra sørover mot Volos og Xandia som vi ble anbefalt av kelneren i går. Ruten vil bringe oss forbi det hellige fjellet Olympos. Der er det helt sikkert sne nå og ikke noe for oss. Det er et stykke å kjøre så vi gjør oss klar.

Den indre veien på Kassandra er en bra MC-vei og vi nyter en halvtime med godt veidekke som svinger seg gjennom skogen, over høydedragene. Igjen er vi lurt av vår egen manglende vurdering. Vi opplever Syden og kritiserer Hellas for det, som om det er Hellas’ sin feil at vi dro hit. Det er ikke rettferdig.  Men vi er enige om at Kassandra er et fint sted å dra på badeferie.  Det er ikke noe sted å dra for å oppleve noe på motorsykkel.

Vi svinger inn på motorveien. Tre ting å rapportere: Ingen lastebiler, flott kvalitet og gratis. Vet ikke om det er en god kombinasjon. Men vi suser fornøyde avgårde.

Lunch med Olympos i bakgrunnen

Lunch med Olympos i bakgrunnen

Snart er det tid for lunch. Her er arbeidsdelingen: Hustruen har ordnet med mat mens jeg finner et sted vi kan sette oss ned. Vi kjører av motorveien og langs gamleveien et stykke.  Ved en stor cafe med overnatting og en bensinstasjon er det en trapp å sitte på.. Anlegget lå nok for ikke lenge siden hovedveien. Nå ligger det fullstendig i en bakevje.  Hvem kjører gamleveien når motorveien er gratis?

Vi kjøper vann og får servietter på bensinstasjonen. Så sitter vi der i solen og spiser. Plassen bak oss pleide sikkert være full av biler. Cafeen og hotellet er allerede stengt. Bensinstasjonen overlever sikkert ikke lenge. Jeg fyller som takk for hjelpen. Bensinen koster 1.10 euro per liter. Jeg orker ikke å spørre om han synes det er mye. Om han deltok i streiken forleden.

På baksiden av et trafikkskilt har noen brukt en sprayboks til å skrive «Makedonia is Greek» (på engelsk!).  Det er ufattelig deprimerende å se på.  Så deprimerende at jeg ikke engang greier å ta bildet av det.  Tenk: Her er et land som er på vei mot betydelig problemer.  Så er det folk som heller bruker kreftene på nasjonalisme.  Deprimerende, deprimerende.

Ut på tur, aldri sur

Ut på tur, aldri sur

Uansett: Olympos er et flott fjell. Vil tro ingen forsøker å stjele fjellet fra grekerne.  Det er ikke noe annet å si om den saken.

Vi suser videre, men møter snart skilt som forteller at motorveien er stengt ved Tempi. Det er skiltet to omkjøringer. Den ene leder mot Athen, den andre sørover langs kysten. Det ser ut som om absolutt alle tar mot Athen så vi tar den andre. Den omkjøringen er meget, meget lang. Men det gjør jo ingenting. Vi kjører langs kysten. Fra landsby til landsby. Vi passerer en sandstrand som er flere kilometer lang. Solen skinner og alt er bra.

Vi kommer over en høyde og det er 42 km igjen til Volos. De 42 km er over en stor slette. På en vei som er helt snorett. I begynnelsen er det litt stilig å kunne se veien forsvinne over horisonten der fremme. En stund som egentlig ikke varer så lenge. Snart er det bare kjedelig.

Når veien er kjedelig er det to ting å gjøre: Tenke og snakke med Hustruen.  Gjennom en hel dag er det god tid til begge deler.  Samtalene egner seg ikke på trykk (av mange grunner).  Én av de tingene man kan fundere på er hvorfor  vi har latinske og ikke greske bokstaver.  Eller sagt på en annen måte: Hva skjedde egentlig med “De Gamle Grekere” som vi hører så mye om?  Representerte ikke de en stormakt?

Saken er at i 197 f.Kr. møttes den latinske og den greske kulturen på et sted som heter Cynoscephalae.  Det gikk ikke så godt for grekerne.  Faktisk er det ingen som har hørt om dem siden.  Fra da av var det Latin som var språket, Roma var stedet og grekerne ble “de gamle grekere”.  Selv om Paulus naturligvis fulgte via Egnatia på sin vei fra Jerusalem (og passerte Drama hvor vi overnattet forleden dag) falt det ikke ham inn å gå til Athen.  Hva skulle man der to hundre år efter slaget ved Cynoscephale?  Han gikk til Roma, og sikret at Roma ble Den Evige By.
Slik gikk det med den saken.

Martyrer?

Martyrer?

Uskarp solnedgang

Uskarp solnedgang

Vi passerer «Rizomylos – Relating to Martyrs Village». Forklaring mottas med takk. Veien svinger ikke av den grunn.

Vi kommer til Volos.  Vi passerer raskt gjennom byen og begynner på fjellet. Utsikten er fantastisk.  Veien svinger seg flott oppover og solnedgangen er spektakulær. Det blir dog stadig mindre med hus, og snart er det bare oss, skogen og veien som svinger seg oppover. Opp, opp, opp.

Temperaturen synker. Jeg kjenner at Hustruen fikler med bryteren til varmevesten.  Vi var liksom ferdig med kulde på denne ferien.  Det blir mørkt.
Vi diskuterer hva vi skal gjøre. Returnere til Volos kankje. Så passerer et hotell som helt åpenbart ikke er den typen vi pleier å overnatte på. Det har fire stjerner.

Det ventes

Det ventes

Det er absolutt lavsesong så Kapteien forhandler seg frem til  et rom for 50 euro.  Her er to sesonger i året: Folk kommer for å kjøle seg ned om sommeren, og for å gå på ski om vinteren.  Nå er vi midt mellom de to.

Hotellet har ikke nett, men rommet byr på himmelseng (no less!).  Jeg kan ikke engang huske siste jeg lå i en himmelseng. Det er kaldt ute men her inne er det fantastisk godt og varmt. Alt som er viktig er lettere når man ikke trenger så mye sengetøy.

Styrmann ifører seg skreddersydd skjorte, stikker sin Parker ned i lommen designet med den for øye, og tar et glass vin efter første omgang i himmelsengen mens han venter på at Kapteinen skal bli ferdig med finpussen.  Livet er ikke det verste man har.

Tsopo (ozo)

Tsipouro (ozo)

Kelneren sier at eftersom de ikke hadde forventet gjester nå i kveld har kokken bare laget tradisjonell mat.  Men dersom vi vil ha mer internasjonalt tilsnitt kan han selvfølgelig lage andre ting til oss.  Vi er da ikke dumme så vi henger oss på. Derfor starter vi også på tradisjonelt vis.  Den lokale ozo heter tsipouro. Om den smaker bedre enn andre ozo er vanskelig å si.  Men det er ingenting som tyder på det.

Første rett er ost i en saltet melk. Den serveres med kål, olje og eddik. Så får vi lammegryte med sitron. Til lammet er det grønnsaker og urter som er kokt sammen. Kelneren kaller det «pot herbs». Dersom jeg hadde kunnet lese menyen skulle jeg ha notert det ned og gjengitt det her. Men slik er det å ikke kunne lese i det landet man er på besøk.

Så fikk vi «pot pork» med friterte og gratinerte poteter. Alt sammen kjempegodt. Absolutt verdt pengene, selv om vi altså ikke spiser på steder i denne prisklassen til vanlig.

Meget, meget tynn vin

Meget, meget tynn vin

Men vinen, den var meget, meget tynn. Helt uvanlig tynn.  Den må da være tynnet med vann; er det mulig å lage vin så tynn på naturlig vis?

Mens vi spiser snakker vi om hva vil egentlig vil oppnå med en ferie slik som denne.  Vi er enige i at selv om dette har vært en kjedelig dag rent kjøremessig så har det vært en perfekt feriedag.  Ikke alle dager skal pakkes med action.  Noen dager skal man slappe av.

For oss, å kjøre nesten femti mil i bra vær, det er en fin avslapping.  En dag for de lange og rolige samtalene.  Og funderinger på hvor det ble av De Gamle Grekere.  Og naturligvis en og annen tanke på krisen (Crisis? What crisis?)  og nasjonalisme.  Begge deler triste greier.  Særlig om det er sant at grekerne har seilt inn i denne krisen med åpne øyne!  Nasjonalisme sier vi ikke mer om.

De ansatte er ferdige med sin middag og det er jo egentlig vi også.  Man kan da ikke bli sittende alene i spisesalen.  Vi takker for oss og trekker oss tilbake til rommet med himmelsengen.

Utsikt mot Volos

Utsikt mot Volos

Klokken er bare litt over ti og det er alt for tidlig å sove. Og godt er det! Efterpå, når nattestillheten har senket seg, da kan man med stativ fange utsikten ned mot Volos og havet utenfor.

Klikk pa kartet for  komme til Google Maps

Klikk pa kartet for komme til Google Maps

Mr. Zumo forteller at vi har kjørt 458 km, og at vi er på 1.168 moh.

tsipouro


Comments are closed.