Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

Endelig!

Ut på tur, aldri sur

Hull fra slitasje

Det tok riktignok et par titalls arbeidstimer men jeg fant da til slutt problemet.  Under tanken, under Monotronic (elektronikken som styrer innsprøytningen), under ABS-pumpen, under batteriholder, under gasswire-fordeleren, der passerer “Main Wire Harness”.  Og inni der, der finnes det en 1.5mm rød leder som bringer støm fra batteriet til tenningen.

Den ledningen har kommet i klem (eller noe) og isolasjonen har blitt slitt av.  Derefter har det, ved en eller annen anledning, kommet batterisyre på ledning.  Det kan, for eksempel, skje ved at men snur batteriet på hodet mens det sitter fast i sykkelen.  Uansett, batterisyren har spist opp kobberet nesten fullstendig.

"Løkke"

Det går strøm gjennom irr men motstanden er meget stor.  Resultatet er at jeg målte 12V i tenningen, men det gikk ikke nok strøm engang til å klikke inn starter-reléet.

Nå er det bare å legge en ny ledning, og montere alt sammen igjen.  Men jeg må få lov til å minne om at i mitt neste liv vil jeg være rik slik at jeg kan betale noen med verksted og tak over hodet til å arbeide med sykkelen min.  Uansett: Det blir ferie i Portugal som planlagt!

Et viktig spørsmål er: Hva gnog mot denne ledningen?  På toppen av boksen der innsugningsmanifoilen begynner, under luftfilteret, der er det en “løkke”.  Meningen er at ledningsbunten skal “strappes” fast til denne for å holdes unna batteriholderen.  Den stripsen var ikke stram nok, og dermed ble det bevegelse, og vips så hadde vi arbeid.

Alt tatt i betraktning: Sykkelen har kjørt 156.000 km.  Litt problemer må man regne med.

1 comment to Endelig!

  • Harald F. Sande

    Hei Tage
    Hyggeleg historie som enda godt, for hyggelege historier gjer jo det. Kjenner meg sjølv igjen i prosessen og for min eigen del ville eg sett på dette som “åndens seier over materien”. Eit lite poeng i forhold til ditt rike neste liv, er jo at slike triumfar kanskje blir færre.
    Har lest masse av dine øvrige bloggar, og koser meg stadig ikkje minst over refleksjonar knytt til det du opplever, jmfr. motorvegar i Hellas. Og det er beroligande at det er fleire som syns at å kjøre langt med motorsykkel er meiningsfylt. Det fins nok av dei som ikkje forstår det!

    mvh Harald (som opplevde ein ugløymeleg lørdagskveld i hagen Montemagno saman med familie og vener 5.juli08)