Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

Fjelltur med Edel

Skogsbilvei

Locanda Carnicelli

Det er godt å være eftertraktet.  Enten det nå er fordi man vet hva PRINCE2 er eller fordi man er eier av en stor motorsykkel.  Uansett årsak: Kvinner som ber pent, det kan man ikke si nei til.  Jeg ville jo helst arbeidet med Exchange Online, Office 365 og alt slikt.  Men når Edel spør så om vi ikke kan svinge oss med Tryggve i fjellene, da legger jeg alt til side og stiller opp.

Planen er å kjøre opp til Pelleginetto, derfra ned til Garfagnana, spise lunch oppe på San Pellegino in Alpe, og derefter ta det litt på sparket.
Veien til San Pellegrinetto er (fremdeles) stengt av ras, så dit drar vi hvertfall ikke.  Så viser det seg at veien til Pescaglia også er stengt, så dit drar vi heller ikke.  Da er det ikke annet å gjøre enn å be Mr. Zumo gi oss noen råd.  Han foreslår å kjøre over fjellet på en liten skogsbilvei.
Hadde Hustruen vært med hadde turen trolig blitt avlyst på dette tidspunktet.  Med Edel er fryktløs.  Kunnskapsløs, kanskje.   Vi kommer oss uskadd ned på andre siden.  Der venter kaffe og kake i den smaleste gaten Pascoso har å by på.
Som alltid ønskes vi hjertelig velkommen på Locanda Carnicelli, via Buia 11, Loc. Pascoso Pescaglia (+39 0583 367638).
De har rom over restauranten så hit skal jeg ta med Hustruen for en overdådig middag efterfult av overnatting.

Mens vi spiser vår kake hører vi hvordan det arbeides på kjøkkenet.  Duftene av kalvekjøtte brer seg.  Klokken er bare halv tolv så vi drar avgårde før vi gjør noe vi kommer til å angre på.

Nesten som Fløybanen

Det er betydelig varmere nede i Garfagnana (dalen) enner oppe på fjellet.  Vi suser opp til Castenuovo og derfra videre opp i høyden.  Edel nevner at Fløybanen er 22% på det bratteste.  Da passer det å dokumentere stigningen opp til San Pellegrino in Alpe.

Det minner meg om at på et herværende MC-forum ble det klaget over de dårlige veiene i Norge.  Eftersom jeg kjørte 7.000 km rundt om i sørnorge i mai og juni uten å oppleve dem  måtte jeg spørre hvor de dårlige veiene var.  Da fikk jeg vite at de dårlige veiene, det er de kommunale veiene i boligstrøkene.  My sympathy is limited.

Edel er jo fra Arna, Indre Arna, men må likevel innrømme at selv om “svingete vestlandsveier” er et begrep som har en viss rot i virkeligheten så finnes det veier som svinger andre steder også.   Stalheimskleivi, som jeg hørte om da jeg var liten, den er fattige 1750 meter lang og har 14,7% stigning.  Gjesp.  Veien opp til San Pellegrino in Alpe har 10% stigning i gjennomsnitt over 14 km.
Norge har mye annet å by enn troen på dårlige veier; by isteden på det som smaker!  Her er forresten noe av interesse: Hva er det mest fantastiske Norge har å by på?  Mitt forslag: Statens lånekasse for utdanning!  For de fleste i verden er idéen om å frigjøre den unge fra familien, og samtidig tilby utdanning til alle, det er en fantastisk tanke.

Parkeringsrydding

Slik skal det være!

Det er fullt, men vi greier til slutt å få oss et bord slik at lunchen er sikret.  Først er det oppskåret kjøtt, derefter tegliatelle con funghi porcini efterfulgt av cotelette milanese og cinghiale in umido con polenta.  Maten er svært bra.  Og kaffe!  Med vann og vin kommer det på 38 euro.

Mens vi spiser blir vi underholdt av en fyr med Harley Davidson.  Han er inneparkert.  Efter å ha spurt alle i nærheten om bilen får han hjelp til å dytte den vekk slik at han kommer seg ut.  Ingen sure miner.  Jeg elsker italienere når de er slik.

Edel og jeg har litt forskjellig syn på hvor lang en MC-tur bør være.  Ikke et vondt ord om Edel: Det er ikke mane 50-åringer som henne som finner seg å bli med meg rundt om i terrenget i timesvis!  Men, likevel så kommer det snart for en dag at mens jeg mener ethvert veiskilt er en invitasjon til en omvei, så synes nok hun at et par hundre kilometer fordelt over ti timer kanskje er tilstrekkelig.

Ved å ta noen brå og uventede manøvre (mens jeg peker på et tre eller et hus slik at hun ikke skal legge merke til av vi svinger inn i skogen) så finner vi likevel en del nye og spennende steder.  Dagens beste funn, det er Lago Santo. Hit skal jeg dra en annen dag og spise lunch.

Men alt har en ende, og vi rekker hjem akkurat i tide til å få en Dry Martini før middag.

Fjelltur

253 km på en dag med strålende sol.

2 comments to Fjelltur med Edel

  • I oktober kan de høyeste passene være stengt. Men den tid den sorg!

  • Vidar Espenes

    Jatakk!! Vi blir gjerne med til Lago Santo, vi er ikke redde for litt småkupert terreng. Litt spent på passering av fjellovergangene på tur nedover i Oktober.
    NB:Returbiletter er bestilt, så jeg håper du har rom til en GS for vinteren…