Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

Hva er en venn?

Vidar steker kylling; en venn?

Hans lager kake; en venn?

Det trygge, det er naturligvis å vente i tyve år og så vurdere dine venner.  Fordelen med å vente er man ikke gjør noen feil.  Kanskje er slikt viktig; hvordan kan man stole på noen med mindre de har vist seg pålitelige i en mannsalder?  Eller to.

Dengang vi besøkte Olympos, der de i tusen år hadde et idrettsarrangement inntil det ble forbudt på 500-tallet, da møtte vi en greker.  Vi hadde “truffet” ham på Internett.  Han inviterte oss til å overnatte hos ham, hjemme i Patras.  På veien dit diskuterte Hustruen og jeg om det var lurt å bli med en “venn fra Internett” hjem.  Senere fikk vi vite at hans hustru forskrekket hadde spurt om han virkelig hadde invitert “venner fra Internett” hjem til dem.  “Hva om de myrder oss” hadde hun spurt.  Ikke et ubegrunnet spøsmål!

Nå som natten senker seg, jeg drikker et glass Affligem, det er stille i huset men jeg spiller BWV 44: Aria “Es ist und bleibt der Christen Trost” (her eller live her; inspillingen av Monteverdi vol 25 er dog mye (!) bedre), og jeg ikke røker en sigar, nå er tiden inne for å reflektere over hva venner er.  Mange muligheter, og det høres jo ille ut, men kanskje venner er forbruksvare.  Det vil si, kanskje er det slik at man heller bør forkusere på hvilke venner man har i dag heller enn hvilke man tror man fremdeles vil ha om 20 år.

Eller er det kanskje slik at man ikke skal ha venner.  Kanskje man bare skal leve i nuet og ta folk som de kommer og går.  Noen kommer igjen, la oss kalle dem venner, andre kommer ikke igjen.  La oss huske dem, men gå videre.  Eller med andre ord: Dersom noen man trodde var venner ikke kommer tilbake, så bør man kanskje ikke anstrenge seg i sakens anledning.  Verden er full av fantastiske mennesker.  Hvorfor bruke krefter på noen som det viste seg ikke hadde interesse for deg?

Ann Kristin skal spise scampi; en venn?

Middagsgjester; jeg forstår at lykken er en BWM R60/2.

For det er det handler om, er det ikke; hva du mener om folk er helt irrelevant om de ikke er interessert i deg.  Folk man gjerne ville være venn med fordi man liker dem, men som man forstår ikke er interessert, de kommer aldri (aldri!) til å bli gode venner.  Uansett hvor mye du legger smørsiden til.

Nok filosofi, la meg fortelle hva som skjer.  Vi startet med oliven fra haven og ferske ansjos som jeg hadde filetert og marinert noen timer i vineddikg og servert med persille og løk.  Derefter vermicelli con vongole før vi tar nok en primi med bavette con scampi (i en tomat-fløtesaus).  Vi hadde en enkel secondo, nemlig kylling stekt i ovn med sitron.  Til slutt en torta con ricatta e limone.  Hans laget kaken!

Til det fra havet hadde vi en grei vermentino di Sardegna (som ingen vil huske, synd for meg at jeg kjøpte en hel kasse).  Til kyllingen prøvde vi mitt funn av en Chianti Riserva; det kommer flere detaljer om denne senere (heldigvis kjøpte jeg en hel kasse!).  Til kaken en helt utmerket Muscato d’Asti (også her kan jeg berolige med at jeg kjøpte en kasse).  Ikke hver dag at man kjøper tre kasse vin.  Bra dag i dag!

Sigar og (godt) belgisk øl

San Galgano

Om vi har kjørt motorsykkel?  Det har vi naturligvis også.  Hva med 74 svinger på litt over seks minutter?  Filmen kan du finne ved å surfe til YouTube.  Og vi har spist en fantastisk lunch ved San Galgano.  Og besøkt den varme klippen ved Sasso Pisano (språkmektige kan gasse seg i Wikipedia).  And what not, som det heter.

Ann Kristin, Vidar og Hans er “venner på Internett”.  Vi har kjørt sykkel, vi har spist middag, vi har snakket om fremtiden, og vi har røkt sigarer.  Hverken mer eller mindre.  Om vennskapet vil holde i 20 år, det kan jeg svare på om 20 år.  Men nå i kveld var de uforbeholdent mine venner.  Mer tror jeg ikke jeg skal be om!

Comments are closed.