Bok

Et utvalg av rapportene fra Giro Toscana er utgitt i bokform. Boken kan kjøpes her.

Arkiv

Sardinia mai 2013

Selvportrett på en bar i Roma

Hvem er den mannen?

Det er noe eget med selvportretter.  Når jeg ser på et–dette for eksempel–så er det åpenbart at bildet viser hvordan jeg ser ut.  Men viktigere: det viser hvordan jeg vil bli sett.  Sammen gir de to kanskje et bilde av hvordan jeg faktisk er.  Her ser vi altså en moden mann som ikke bare med stor omhu har unngått å kjøpe en Canon eller en Nikon, men som i tillegg har brukt sort tape for at ingen skal kunne se hvilket apparat han har.  En mann som bruker et mekanisk instrument som heter klokke, som sitter på en bar i Roma og finner anledningen moden for å vise hvem han synes han er.  Bildet er, i beste tilfelle, en refleksjon av selvbildet heller enn av virkeligheten.  Har man hengemage faller det neppe naturlig å forevige seg selv når den synes.  Uansett hvor stor del den er av virkeligheten.  Selv om det er et speilbilde.

Efter min nær døden-opplevelse for noen år tilbake så tenker jeg en god del på meningen med livet (om ikke dét er en svulstig påstand vet ikke jeg!), forskjellen mellom hvem jeg er og hvem jeg vil være, og tilsvarende ørkesløse øvelser.  Ikke der og da, men når jeg i mørket og stillheten på kontoret ser på det.  Da kommer tvilen sigende: Ser jeg den mannen jeg vil se?  Er den mannen jeg ser den mannen jeg vil se?  Problemet er dette: Jeg har tro på menneskets evne til å endre seg selv.  Derfor, om jeg ikke liker hva jeg ser så må jeg gjøre noe.  Men hva er “noe”?

Metro i Roma

Nonne med mobiltelefon

Hva tenker en mann som sitter ved siden av en kvinne på en benk på Metro’en i Roma, når kvinnen er nonne og sender en SMS?   Nonner skal liksom ikke sende SMS.  Menn som ikke er vant til nonner, kan de se en nonne uten å tenke på at under det grå er hun kvinne?  Tenker menn som faktisk er vant til nonner anderledes?

Tom benk

Hva kan man tenke her?

En benk på stasjonen Gemelli i Roma er ikke anderledes enn en benk på Jernbanetorget i Oslo.  Et offentlig sted med tusenvis av mennesker, men likevel et lite privat univers.  Mannen ser bort og avstanden til nonnen er akkurat passe.  Jeg ser på den tomme benken her på min side av stasjonen, og funderer på hva jeg ville tenkt om hun satt her.  Hva tenker man (på) når man venter på toget, ved siden av en kvinne, på en benk på en jernbanestasjon?  Hvor nære setter en mann fra Norge seg en (katolsk) nonne?  Hva kan man tillate seg på en benk på en jernbanestasjon?

Marmor

Marmor

Én ting er nå nonner, men det finnes mye annet man kan bli fascinert av her i verden.  Marmor, for eksempel.  Er det virkelig så vakkert–er ikke løv i virkeligheten mye vakrere?–eller er det følelsen av den kalde stenen med de varme, mye formene som er tingen?  På alle slike bilder er det venstre hånd som glir over de myke flatene; høyre hånd er opptatt.

Døden

Ikke levende her, ikke død der; marmor på sitt vakreste

Roma er et bra sted å fundere over alt dette.  Eller riktigere: Roma er et bra sted å hente inntrykk, innfallsvinkler og ståsteder.  Men det er for mye bråk i Roma til å fundere.  Fundere over Livet og Døden, Kjærligheten, Universet og alt det andre, det gjør man mens man kjører motorsykkel.  Turen denne gangen, den går til Sardinia.  Rapporten er del inn i flere deler

  1. Denne innledningen
  2. Shakespeare
  3. Om å bli gammel
  4. Kjærligheten
  5. En dag med Edel
  6. Første rundtur
  7. Andre rundtur
  8. Hjemreisen

Praktiske detaljer, det er det Hustruen som står for.  Ikke bare er hun flinkere, hun har også behov for å gjøre det.  Mine forberedelser startet i Roma.

Hele turen

Ned, rundt, og opp

I korte trekk: Vi kjørte til Civitavecchia nord for Roma og tok fergen til Cagliari i sør.  Derefter noen dager med svingkjøring, før vi returnerte med båt fra Olbia i nord.  Tur-retur Civitacecchia er 540 km mens det ble kjørt 2300 km ute på holmen.  Som alltid var vår SPOT tracker med på turen, og hvert kvarter gjennom hele uken logget den hvor vi var.  Du kan se på loggen.

1 comment to Sardinia mai 2013

  • Som mange ganger før når Tage er på tur, da får vi som følger med en god blanding av tanker, bilder og opplevelser. At det er en motorsykkel med i opplevelsene setter alt i et godt perspektiv for meg. Jeg gleder meg, som mange ganger før, til del 2, del 3 …