San Pelleginetto<\/p><\/div>\n

Noen ganger, ikke s\u00e5 ofte, men noen ganger lar jeg rett og slett Bamsefar dra meg med ut p\u00e5 eventyr.\u00a0 Efter at pliktene er unnagjort, naturligvis.\u00a0 Jeg er grei s\u00e5nn.\u00a0 F\u00e5r h\u00e5pe det l\u00f8nner seg i det lange l\u00f8p.\u00a0 Den som lever f\u00e5r se.<\/p>\n

Dagens plikter, det var \u00e5 suse litt rundt i Chianti.\u00a0 M\u00e5 man, s\u00e5 m\u00e5 man.\u00a0 Jeg bes\u00f8kte tre steder, fant GPS-posisjoner, og tok bilder som skal brukes i enda nye veibeskrivelser.<\/p>\n

Rett utenfor San Miniato passerte Bamsefar 160.934 km.\u00a0 Det er presist 100.000 miles.\u00a0 Mest interessant for amerikanere, vil jeg tro.\u00a0 Men det blir stadig f\u00e6rre som har sykler med tilsvarende kilometertall \u00e5 vise til.\u00a0 S\u00e5 vidt jeg vet er han (nesten) like god som ny.\u00a0 Det er han neppe, s\u00e5 at jeg tror det forteller en del om meg.<\/p>\n

Forresten vil enhver som studerer bildet legger merke til at motoren ser helt nyvasket ut, mens resten absolutt ikke er nyvasket.\u00a0 Det er fordi det lekker olje ut fra toppen av venstre “mugge”.\u00a0 Alt er overspr\u00f8ytet av en fin og blank oljefilm.\u00a0 Jeg skal gj\u00f8re noe med det en dag jeg har tid.\u00a0 Hvertfall f\u00f8r vi legger avg\u00e5rde mot Portugal.<\/p>\n

En annen av dagens planer var \u00e5 unders\u00f8ke om jeg kan ta med meg Frode over passet ved San Pelleginetto.\u00a0 P\u00e5 baksiden, vendt mot nord, der skinner aldri solen.\u00a0 Kanskje er det sne der?\u00a0 Men det f\u00e5r vi ikke vite.\u00a0 Det gjenst\u00e5r litt arbeid med veien f\u00f8r man kan komme seg dit opp.\u00a0 P\u00e5 skiltene jeg ignorerte lenger ned i dalen sto det noe om at det hadde v\u00e6rt stengt siden november og neppe ville bli \u00e5pnet f\u00f8r sommeren.<\/p>\n