![\"\"](\"http:\/\/stabell-kulo.net\/uploaded_images\/DSC_4138_frokost.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/stabell-kulo.net\/uploaded_images\/DSC_4176_old.jpg\")
<\/a>Det er mange ting som skal planlegges n\u00e5 f\u00f8r jul. Hva man skal drikke er \u00e9n av dem. S\u00e5 isteden for \u00e5 bla litt i Nordlys mens jeg spiser frokost leser jeg om viner. Mer spenning og uforl\u00f8st lengsel der.Mens jeg sitter der og leser ser jeg at solen skinner, at det er bl\u00e5 himmel, at det er vindstille, at alt ligger til rette for en liten tur med Bamsefar. Men hvor?
Skal man forlate sine plikter for \u00e5 kj\u00f8re sykkel, da m\u00e5 m\u00e5let for turen ha en verdi i seg selv. Livet er for kort til \u00e5 ikke ha et m\u00e5l n\u00e5r man drar p\u00e5 tur.
Heldigvis har jeg en venn p\u00e5 Internett. Han skiver at hans besteforeldre kom fra et sted som heter Santa Maria del Giudice utenfor Lucca; vet jeg hvor det er?
Ikke bare vet jeg hvor det er, jeg skal ogs\u00e5 dra dit n\u00e5 med en eneste gang!<\/p>\n
Landsbyen best\u00e5r av to deler: Den nye og den gamle. jeg starter naturligvis i den gamle. Kirken er mer enn 1.000 \u00e5r gammel, men det er skygge p\u00e5 fasaden n\u00e5r jeg kommer dit. S\u00e5 jeg parkerer sykkelen og setter meg p\u00e5 kirketrappen og venter p\u00e5 sol. mens jeg venter funderer jeg p\u00e5 om det er mulig \u00e5 ta \u00e9n eneste sigar uten \u00e5 sprekke. Fat chance, som de sier “Over there”.<\/p>\n
Et par timer har passert, og det er tid for litt lunch. P\u00e5 piazzaen midt i byen er det en stygg marmor-statue av den typen som ble satt opp i alle landsbyer i Italia i mellomkrigstiden. Alle viser engler som tar over \u00c5nden til en soldat som d\u00f8r. Dagens kart her her.Det er mange ting som skal planlegges n\u00e5 f\u00f8r jul. Hva man skal drikke er \u00e9n av dem. S\u00e5 isteden for \u00e5 bla litt i Nordlys mens jeg spiser frokost leser jeg om viner. Mer spenning og uforl\u00f8st lengsel der.Mens jeg sitter der og leser ser jeg at solen skinner, at <\/a>Det er stille i den gamle delen s\u00e5 efter en stund kj\u00f8rer jeg over i den nye. Der er den nye kirken; fullstendig restaurert og ombygget i 1499 st\u00e5r det. Det st\u00e5r fem stygge biler utenfor kirken s\u00e5 jeg greier ikke \u00e5 f\u00e5 noe bra bilde derfra. Tr\u00f8sten m\u00e5 bli damen som sykler langs kirkeveggen.<\/p>\n
Jeg g\u00e5r inn i landsbyens lille alimentari<\/span>. Jeg er 202 cm og det blir litt kaos; det er ikke hver dag de f\u00e5r en kyklop inn i butikken.
De sp\u00f8r hvorfor jeg er her, og jeg forteller historien om en venn (dropper det med Internett) hvis besteforeldre dro til Amerika. Men jeg vet jo ikke min “venns” ekte navn s\u00e5 n\u00e5r de begynner \u00e5 foresl\u00e5 den ene efter den andre kan jeg bare beklage.
Til slutt foresl\u00e5r de \u00e5 hente Antonio – han er 92 \u00e5r og husker alt. Om om det vil hjelpe her.
Til slutt roer det seg ned s\u00e5pass at jeg kan be om en panino – pane integrale, per favore<\/span> med litt prociutto e pecorino stagionata<\/span>.<\/a>S\u00e5 sitter jeg der da, i den varme formiddagssolen i slutten av desember, og spiser min panino, og funderer p\u00e5 hvor mange landsbyer som denne finnes det egentlig i Toscana?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"