![\"\"](\"http:\/\/stabell-kulo.net\/uploaded_images\/2007-12-29-frokost.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/stabell-kulo.net\/uploaded_images\/DSC_4324_gamasje.jpg\")
<\/a>Det er mange steder man kan kj\u00f8re motorsykkel. Jeg har sett “Long Way Around” p\u00e5 DVD om gutta som kj\u00f8rer Jorden rundt (p\u00e5 samme sykkel som vi har!). Jeg f\u00f8lger med p\u00e5 en del MC-fora og ser folk som kj\u00f8rer i Angola (hvor de to st\u00f8rste problemene er l\u00f8ver og at man d\u00f8r p\u00e5 grunn av vannmangel). Ganske anderledes her i Toscana.Her bor det mange mennesker, og her har det v\u00e6rt organiserte samfunn lenge. I de siste tre tusen \u00e5r har vi her hatt sammfunnstrukturer som ligner p\u00e5 de vi har i dag (ikke steinaldermenn som tegner elger p\u00e5 fjell, men Etruskere som bor i bystater (Volterra, for eksempel) med 25.000 innbyggere). Uansett – det er lite fjell og vidde, uber\u00f8rt natur og isbreer i mine rapporter. Take it or leave it.<\/p>\n
Men jeg har andre ting \u00e5 rapportere om. For eksempel dette: Ett av de store dilemmaene man m\u00f8ter n\u00e5r man skal feire sin 45-\u00e5rs dag er hvilken vin. Vi kan velge en “Super Tuscan”, en Vino Noble di Montepulciano, eller kanskje en Brunello di Montalcino. Et annet alternativ er Barolo. Men Barolo er ikke i Toscana, s\u00e5 Sorry Barolo – some other time.
I valget mellom Brunello og Vino Nobile er det bare \u00e9n ting \u00e5 gj\u00f8re, nemlig \u00e5 dra dit og f\u00e5 en f\u00f8lelse med stemmningen. Der det f\u00f8les best, der kj\u00f8per jeg vinen.<\/p>\n
Jeg starter dagen slik dager b\u00f8r startes: Med skikkelig frokost (panettone og cappuccino), studier av Bind 7 av det som tilsvarer NAF-boken, kartet, og Mr. Zumo.<\/p>\n
Dagens plan er \u00e5 suse til Firenze og derfra s\u00f8rover til Siena. Ved Siena svinger jeg inn i landskapet, og derfra skal jeg snike meg bort til Montalcino. Jeg suser langs Fi-Pi-Li til Firenze (i den grad 90 km\/t er \u00e5 “suse”). Litt vest for Firenze svinger jeg inn Autostrada delle sole<\/span>. Jeg svinger av p\u00e5 f\u00f8rste avkj\u00f8ring (det koster 50 cent), og s\u00e5 er jeg p\u00e5 via Cassia<\/a>. Riktignok gikk ikke den antikke via Cassia fra Firenze s\u00f8rover til Siena, men fra Firenze mot Arezzo. Men slik er det n\u00e5, at SS 2 (riksvei 2) heter via Cassia. Skiltet til h\u00f8yre viser forresten at vi er 283 km fra Roma (alle veier f\u00f8rer som kjent til Roma<\/a>). Consider a mug of American coffee. It is found everywhere. It can be made by anyone. It is cheap – and refills are free. Being largely without flavor it can be diluted to taste. What it lacks in allure it makes up in size. It is the most democratic method ever devised for introducing caffeine into human beings. Sitatet er hentet herfra<\/a>. Men n\u00e5 har jeg et problem.<\/a>Jeg fors\u00f8ker \u00e5 huske p\u00e5 at det er midt p\u00e5 vinteren, og da gjelder det \u00e5 ta p\u00e5 seg sine norske gamasjer. De hindrer effektivt at det blir kalt p\u00e5 leggene. Jeg ser nemlig av yr.no at det har v\u00e6rt frost inne i landet i natt, s\u00e5 det gjelder \u00e5 v\u00e6re forberedt.
Om jeg kan velge, da velger jeg jo \u00e5 kj\u00f8re i fjellet. Men selv jeg forst\u00e5r at n\u00e5r det er slutten av desember, da ligger det sne i passene over 1.000 meter. Ogs\u00e5 her i Toscana.<\/p>\n
Om Montalcino sier Boken (alts\u00e5 bind 7 av Giro d’Italia) at det trolig er den vakreste byen i Toscana. Og det er ikke en liten p\u00e5stand, m\u00e5 jeg si.
Jeg leser mange turbeskrivelser fra folk som kj\u00f8rer MC andre steder i verden (noen laster skal man da ha). jeg er s\u00e6rlig fasinert av folk som kj\u00f8rer i de vestlige delene av USA, i Alaska, Canada, Russland, og Australia. S\u00e6rlig det siste. Det viktigste s\u00e6rtrekket for alle disse stedene er den ufattelige tomheten. \u00c5 kj\u00f8re i tre dager og ta bilde av alle bilene du m\u00f8ter (fire stykker). Slikt fremst\u00e5r som fullstendig absurd her i Den Gamle Verden.
T\u00e5rnet var en del av en stor festning som engang l\u00e5 her. Dante Alghieri var med da styrkene fra Pisa som holdt til i festningen den 16. august 1289 kapitulerte for en kombinert styrke fra Lucca og Firenze. Festningen er borte fordi fjellet er brukt til \u00e5 lage sement. Det er ellers verdt \u00e5 merke seg at landsbyen Caprona som ligger nedenfor t\u00e5rnet var 1000 \u00e5r gammel da festningen ble bygget.
S\u00e5 selv om jeg blir imponert over folk som har problemer med kenguruer, klapperslanger og faren for \u00e5 t\u00f8rste i hjel om sykkelen svikter, s\u00e5 imponeres jeg fremdeles mest over det som er skapt av mennesker.
En gammel festning “penere” enn et gammelt fjell.<\/p>\n<\/a><\/a>Solen st\u00e5r opp og kaster sine f\u00f8rste skr\u00e5 str\u00e5ler p\u00e5 jorder som er kalde efter natten. En tynn dis stiger opp, men jeg greier ikke \u00e5 f\u00e5 den med p\u00e5 bildet.
Det ligger rim s\u00e5 jeg kj\u00f8rer forsiktig. Det gj\u00f8r ikke italienere, som er helt imun mot slike farer. Ikke rart forsikring er dyrt her i dette landet.<\/p>\n
Dagens tema skal jo v\u00e6re Brunello di Montalcino, men Chanti Classico<\/a> er ogs\u00e5 en OK vin. Lettere og lysere i farven, men helt OK.<\/p>\n<\/a><\/span><\/span>Her s\u00e5 langt inne i landet har det v\u00e6rt mye landere i natt. Og ved en vannpost ligger isen enda tykk. Det gjelder \u00e5 kj\u00f8re forsiktig her n\u00e5. Intet \u00f8nske om \u00e5 bli statistikk.
Det er jo denne forskjellen i klima som gj\u00f8r vinene fra Toscana som veldig varierte. Men \u00e9n ting er viktig: Hustruen m\u00e5 ikke f\u00e5 vite om at det er rim og is i veikantene n\u00e5r jeg er p\u00e5 tur. Da blir det nemlig ikke s\u00e5 mange turer i fremtiden. S\u00e5 bildet til venstre er her er ikke tatt av meg, viser ikke Bamsefar, og er satt inn bare som en tilfeldig illustrasjno uten tilknytning til teksten. For \u00e5 si det slik.<\/a>En dr\u00f8y time efter at jeg dro hjemmefra er det p\u00e5 tide med et stopp. Rett nedenfor de flotte murene rundt Monteriggioni<\/a> er det en herlig liten bar. Jeg st\u00e5r en stund og betrakter den klassiske scenen: Middelalderborg (bygget 1219) i Toscana, omkranset av vinranker. Kan det blir bedre?
Jeg skal drikke kaffe, og f\u00f8lgende sitat om den italienske kaffen er ganske bra:<\/p>\n
Now take a cup of Italian espresso. It requires expensive equipment. Price-to-volume ratio is outrageous, suggesting indifference to the consumer and ignorance of the market. The aesthetic satisfaction accessory to the beverage far outweighs its metabolic impact. It is not a drink; it is an artifact.<\/p><\/blockquote>\n<\/a>Man skal ikke spise mellom frokost og lunch (den kanin-aktige sm\u00e5spisingen man er s\u00e5 stolt av i Norge egner seg bare for folk som vil legge p\u00e5 seg). Men den panettonen jeg spiste for noen timer siden er borte, og det er kaldt. S\u00e5 for \u00e9n gangs skyld bevilger jeg meg en merenda<\/span>. Min lille bar har et fantastisk utvalg i ferske (som i ferskt, ikke half-baked som i Norge) br\u00f8d, de deiligste skinker og den mest fantastiske prcorino. Derefter en ekte kaffe. Kan et stopp p\u00e5 vei til Montalcino bli bedre?<\/p>\n<\/a><\/a>
Jeg passerer Siena, og fortsetter sydover p\u00e5 min reise mot Montalcino. Jeg kj\u00f8rer inn i Chianti Colle Senesi og passerer Castello di Poggio ai Frati<\/span>. Jeg tar to bilder av slottet, begge med Bamsefar forsiktig plassert i hj\u00f8rnet av bildet. P\u00e5 det nederste ser man ogs\u00e5 “Siena skyline” til venstre for sykkelen. Du kan klikke p\u00e5 bildene for \u00e5 se flere detaljer.<\/p>\n<\/a>Dette omr\u00e5det av Toscana, den sentrale delen, har v\u00e6rt bebodd i den moderne betydningen av ordet i ca 3.000 \u00e5r. Med “moderne” mener jeg at steinalderforlket som tegnet elger p\u00e5 knausene i Dokka og Alta riktignok s\u00f8rget for at omr\u00e5det var befolket for flere tusen \u00e5r siden, men steinalderfolk som vandrer omkring har ingen likheter med v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5. De 25.000 som bodde bak den syv km lange bymuren i Volterra p\u00e5 samme tidspunkt, de bodde som oss i velorganiserte samfunn med en fungerende infrastruktur.
Her p\u00e5 vei til Montalcino, midt ute p\u00e5 et jorde mellom noen oliventr\u00e6r kommer jeg over en kirke. Det er ikke noe her bortsett fra kirken – kanskje var det en bye her engang? Uansett, en informasjonstavle sier at kirken heter Pieve di San Giovanni Batista<\/span> og at den ble innvitet i 1189. Det er rimelig \u00e5 si at noe slikt som 50 generasjoner har sittet p\u00e5 benkene her inne. Ute i det som n\u00e5 er et jorde.<\/a><\/a><\/a>Men jeg har kommet hit i s\u00f8ken efter Brunello di Montalcino<\/a>. Av de virkelig store italienerne er det var bare Barolo som er mer ber\u00f8mt. Den synes jeg er i heftigste laget for det meste. Jeg spiser ikke lenger ting som er s kraftige at de kan st\u00e5 seg i mot en Barolo. Ikke fordi jeg ikke vil, men alderen gj\u00f8r at jeg ikke b\u00f8r. Og da har jeg sluttet. Sukk.
Ellers er det vinranker overalt her p\u00e5 nord-\u00f8st siden av byen. Jeg gjetter p\u00e5 at bildene vil v\u00e6re mye bedre om v\u00e5ren n\u00e5r alle rankene st\u00e5r fulle av irrgr\u00f8nne ranker.
P\u00e5 det nederste av de to store bildene over ser man s\u00e5 vidt kirket\u00e5rnene i Montalcino p\u00e5 toppen av h\u00f8yden i midten.
Mr. Zumo har ledet meg inn p\u00e5 en grusvei og det er fors\u00e5vidt greit. Men det er godt \u00e5 vite at det er grus for da skal jeg ikke kj\u00f8e her med Hustruen. Selv om det er mange herlige bider man kan ta.<\/a>N\u00e5r jeg kommer til skiltet med 20% stigning og svingete vei, da kan jeg ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 gj\u00f8re meg klar. Er man p\u00e5 tur s\u00e5 er man p\u00e5 tur. La det bare v\u00e6re sagt: 20% er meget <\/span>bratt. Det er 30 desember, det er fremdeles lenge igjen til lunch, solen varmer ikke skikkelig her p\u00e5 nordsiden, det har v\u00e6rt rim i natt, og vi snakker om en grusvei. hmmmm. Men jeg kj\u00f8rer oppover med godt mot. Da vi kommer til der det er 20% da begynner mine Tourance gatedekk \u00e5 slippe taket. Det er \u00e5penbart at en stopp blir en katastrofe (begynner \u00e5 skli bakover, et cetera) s\u00e5 det er bare \u00e9n ting \u00e5 gj\u00f8re: Gi gass og klatre oppover. S\u00e5 mens turtallet stiger og grusspruten \u00f8ker sjangler jeg oppover. Plutselig er jeg oppe og kommer inn p\u00e5 fast dekke; Bamsefar bykser fremover og lager en lang sort stripe p\u00e5 asfalten. Det holder p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 galt, men det g\u00e5r godt.<\/a>Vel oppe i Montalcino sitter jeg en stund for \u00e5 roe meg ned; en sigar ville ha gjort susen. Men dengang ei!
Det har plutselig blitt overskyet og jeg inner ingen gode steder \u00e5 ta bilder. Den noe br\u00e5 ankomsten tok liksom litt av piffen ut av meg. Men jeg kj\u00f8rer da opp til festningen som kroner over resten av byen. Det st\u00e5r Brunello p\u00e5 hver eneste bygning i byen s\u00e5 jeg lurer p\u00e5 om Montalcino er like uekte som San Gimignano. Noe \u00e5 unders\u00f8ke.<\/a><\/a>Isteden for \u00e5 henge omkring kj\u00f8rer jeg nordover et lite stykke til jeg kommer til Abbazia si Sant’Antimo<\/span>. Klosteret er f\u00f8rst omtalt i 814. I 1117 ble det bygget en mye st\u00f8rre kirke (p\u00e5 det nederste bildet kan du se hvordan den nye kriken “omfatter” den gamle). Men den nye kirken var for stor, og klosteret greide ikke \u00e5 betale regningene sine. Bare 04 \u00e5r senere er \u00f8konomiske bekymringer notert. Derefter gikk det nedover, helt til Paven i 1462 stengte hele greia.
Men g\u00e5r det oppover igjen, og n\u00e5 holdes det messe de foreskrevne seks ganger om dagen i henhold til den Gregorianske liturgien (inkludert sang) som var i bruk forrige gang kirken var i bruk (for 700 \u00e5r siden). Gjenta efter meg: Seks ganger om dagen!
Tidene for messe og gregoriasnk sang er Logi (klokken syv), Terza Messa (klokken ni), Sesta (klokken kvart p\u00e5 ett), Nona (kvart p\u00e5 tre), Vespro (klokken syv) og Compieta (halv ni). Skiltet som forteller om tidene er p\u00e5 italiensk, og der st\u00e5r det ogs\u00e5 Per alcune circostanze il presente orario puo subire variazioni<\/span>. Eller “Tidene er faste, men kan variere”. Velkommen til Italia.<\/p>\n<\/a>S\u00e5 er det endelig tid for lunch. Jeg tar en tagliatelle fatta a casa<\/span> med chingiale<\/span> (villsvin). Derefter en enkel insalata mista<\/span>. Derefter en kaffe. Men ingen sigar. Hvor deilig hadde det ikke v\u00e6rt med en sigar. Men ingen sigar.<\/a>Jeg sitter en stund p\u00e5 en benk, og s kj\u00f8rer jeg videre. Jeg finner stadig flere vinranker, med slott i bakgrunnen (som jeg ikke vet noe om), og i horisonten Etruskernes hellige fjell Amiata.<\/p>\n<\/a>
Derfra er det ikke langt til via Cassia igjen, og jeg tar dette klassiske bildet. Nesten MC-porno: Naken sykkel poserer for fotografen sammen med potente sypresser, i Chianti.<\/p>\n<\/a>Dagens siste stopp er i Bounconvento hvor jeg tar en herlig espresso med en crema<\/span> som er en halv centimeter tykk. Slik skal det v\u00e6re.<\/a>Solen g\u00e5r ned og jeg tar et siste bilde av Bamsefar med the rolling hills in Chianti<\/span> i bakgrunnen. Jeg liker foreesten bildet: De som kj\u00f8rer bil, de kj\u00f8rer i andre retnignen.<\/p>\n