![\"\"](\"http:\/\/stabell-kulo.net\/uploaded_images\/P2090686_vongole.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/stabell-kulo.net\/uploaded_images\/P2100700_sitron.jpg\")
<\/a> Av mange og kompliserte \u00e5rsaker er det lenge siden Hustruen har v\u00e6rt med Bamsefar og meg p\u00e5 tur. Eftersom det er s\u00f8ndag i morgen ligger det an til noe jeg setter meget stor pris p\u00e5: Jakte p\u00e5 lunch i Toscana sammen med Hustruen! Looking good!Men skal dette bli vellykket vet jeg av lang og bitter erfaring at Hustruen (ogs\u00e5 kjent som Sjefen) m\u00e5 ha f\u00e5tt alle sine lyster og behov fullt ut tilfredstilt om tingene skal g\u00e5 som jeg \u00f8nsker. Derfor starter jeg allerede l\u00f8rdagskvelden med oppkj\u00f8ringen. Erfaring tilsier at spaghettini con vongole fungerer bra dersom jeg bruker helt ferske skjell, akkurat passe med chili-pepper og bytter ut noe av oljen med ekte sm\u00f8r. Til dette en Orvieto Classico (som er en hvit vin) servert akkurat passe kj\u00f8lig (absolutt ikke kald!).<\/p>\n
Men det er mer \u2013 Sjefen sier bryskt at fjellet med sitroner som fyller hele kj\u00f8kkenet m\u00e5 bort! Hun kan ikke dra p\u00e5 tur og kose seg om arbeidet ligger i store fjell her og venter, og s\u00e5 videre, og et cetera. S\u00e5 i nattens mulm og m\u00f8rke forvandler jeg et fjell med sitroner fra Montemagno til (det som i august skal bli) limoncello og glass plass med sitronsyltet\u00f8y. Noen f\u00e5 er veldig bra, og er slikt jeg med glede inviterer folk til \u00e5 bli med meg dit. Listen over de virkelig gode, den har gjennom \u00e5rene ikke hatt s\u00e5 mange tilskudd. Legg her merke til at en fem-stjernes hotell-restaurant med kelnere i h\u00e5ndsydde gevanter og s\u00f8lvbestikk og tre stjerner i Michelin kommer ikke med p\u00e5 listen i det hele tatt. Slike tilgjorte greier er ikke for meg. Er ikke maten god nok til \u00e5 kunne nytes uten \u00e5 m\u00e5tte serveres p\u00e5 s\u00f8lvfat mens fire kelnere ser p\u00e5, ja da f\u00e5r det bare v\u00e6re for min del. Vi kommer hjem akkurat i det m\u00f8rket senker seg. En lett middag i \u00e5ttetiden og dagen er forbi. Det var virkelig en god id\u00e9 \u00e5 dra til Montalcinello og dette blir absolutt ikke siste bes\u00f8ket der i g\u00e5rden, det er helt sikkert! 226 kilometer p\u00e5 en herlig s\u00f8ndag! Av mange og kompliserte \u00e5rsaker er det lenge siden Hustruen har v\u00e6rt med Bamsefar og meg p\u00e5 tur. Eftersom det er s\u00f8ndag i morgen ligger det an til noe jeg setter meget stor pris p\u00e5: Jakte p\u00e5 lunch i Toscana sammen med Hustruen! Looking good!Men skal dette bli vellykket vet jeg av lang
Spriten jeg bruker til \u00e5 trekke (all!) smaken ut av sitronskallet er dyr: Hele 12 euro for en liter 95%. Jeg liker \u00e5 starte dagen med \u00e9n, eller i noen tilfeller to, tynne skiver med hvitt br\u00f8d med syltet\u00f8y p\u00e5 (til min cappuccino, naturligvis).
Jeg bruker 700 gram sukker til hver kilo fruktkj\u00f8tt s\u00e5 det er ikke veldig s\u00f8tt, men desto mer smaksrikt! Jeg har spist opp alt fikensyltet\u00f8yet jeg laget i sommer s\u00e5 det er gledelig at sitronh\u00f8sten er god i \u00e5r.
Efter en begivenhetsrik og fullt ut tilfredsstillende natt st\u00e5r jeg tidlig opp, \u00e5pner vinduene og sl\u00e5ene, og ser ut. Efter min mening er det ikke noe som overg\u00e5r dette:<\/a>Solen som sakte kommer innover i dalen, gamle tak med h\u00e5ndlagede og mosegrodde takstein i alle farvenyanser, den 1300 \u00e5r gamle kirken borte ved kirkeg\u00e5rden, olivenlunder, og over det hele troner festningen La Verruca og bevokter folk og fe. Dette blir en bra dag, det kjenner jeg p\u00e5 meg!<\/a>Vi kj\u00f8rer s\u00f8rover fra Pisa, og inn i landet, og f\u00f8lger SS439 mot Volterra. Men i dag kj\u00f8rer vi ikke oppom Etruskerbyen, men kj\u00f8rer isteden rundt p\u00e5 vestsiden. Denne veien er kanskje den beste MC-veien jeg vet om.
Det er langt p\u00e5 n\u00e6r den mest spektakul\u00e6re. Ikke den mest svingete, og ikke den raskeste. Heller ikke den med best dekke, eller med de mest fantastiske ting \u00e5 se. Men den svinger seg bedagelig gjennom landskapet, ikke gjennom for mange landsbyer, men heller ikke for f\u00e5.
En fin blanding; kanskje er Det Gode Liv jakten p\u00e5 balanse mellom de gode tingene (man kan ikke f\u00e5 alt sier de). Efter en dr\u00f8y time stopper vi i Saline di Volterra og drikker cappucciono. Vi har en fast bar vi stopper p\u00e5.
Kaffen er bra, min svoglia con ricotta er bra, solen skinner, og eneste m\u00e5ten dette kunne bli bedre er med en sigarillo. Men den gang ei!Vi kj\u00f8rer inn i Djeveldalen. Her er det massevis med varme kilder, og derfor varmekraftverk. Man pumper ned vann, og det kommer opp igjen som damp. Dampen leder man til turbiner som produserer str\u00f8m.<\/a><\/a>Akkurat som p\u00e5 Island river svovellukten i nesen. Milj\u00f8vennlig, det er det naturligvis, men det er stygt som Helvete. Nesten like stygt som en dam som fyller en dal med vann.<\/a>Vi kj\u00f8rer gjennom en liten og ubetydelig landsby som heter Montecastelli. Akkurat i det vi kommer ut og farten tar seg kraftig opp ser jeg i sidesynet et lite gult skilt ute p\u00e5 et jorde. Eftersom alt er under-kommunisert og ingenting satt i perspektiv her i landet, snur vi og kj\u00f8rer tilbake. Men det er ingenting spesielt. Bare et 2700 \u00e5r gammelt etruskisk gravkammer som er hugget inn i en fjellknaus.
Hovedrommet b\u00e6res av en stor s\u00f8yle og derfra er det er fire mindre rom med en seng i hver rom (komplett med pute) hugget inn. Legg merke til at terrenget vokser og at om tusen \u00e5r eller noe slikt vil \u00e5pningen ligge s\u00e5 langt under bakken at hele greia blir borte. Som sagt, ikke noe \u00e5 snakke om, bare enda et minne fra fortiden og det finnes ikke mer informasjon p\u00e5 stedet enn det du ser p\u00e5 bildet. Resten m\u00e5 man finne med hjelp av Google. Dersom du ser n\u00f8ye p\u00e5 bildet vil du kanskje se at jeg har p\u00e5 meg en vest utenp\u00e5 jakken \u2013 stygg som Helvete!<\/a>P\u00e5 en h\u00f8yde ser vi landsbyen Belforte. Det ser absolutt ut som om den er verdt et bes\u00f8k.<\/a> Men n\u00e5 kommer Montalcinello til syne. Den ligner p\u00e5 alle andre landsbyer her i omr\u00e5det, der den ligger p\u00e5 en h\u00f8yde med fri utsikt til alle kanter, med en kirke eller to, en festningsmur, og minst tusen \u00e5rs historie. I dette tilfellet viser litt unders\u00f8kelser at landsbyen er f\u00f8rst omtalt i et dokument fra 918 (ikke 1918!). Men da var den jo allerede her.
Eftersom vi er her i Montalcinello p\u00e5 oppdrag fra en leser, og han husker det han kalte en \u201dnon-profit\u201d kaffebar er f\u00f8rste stopp p\u00e5 landsbyens circolo. I Italia er det slik at man vil m\u00f8tes og omg\u00e5s andre mennesker hele tiden. Derfor har alle steder (minst) en circolo. Den beste norske oversettelsen blir noe slikt som samfunnshus. Men det er alts\u00e5 ikke et sted man drar hver l\u00f8rdag for \u00e5 f\u00e5 med seg en norsk bydgefest, men mer en type caf\u00e9. I fjor \u00e5pnet det er kombinert bar og trattoria (med mulighet for overnatting) i Montalcinello. Men n\u00e5 er det slik at jeg i jobben m\u00e5 spise lunch p\u00e5 ganske mange trattoriaer rundt om i Toscana i l\u00f8pet av \u00e5ret. De aller fleste er OK. Noen ytterst f\u00e5 er d\u00e5rlige og minner om norske veikroner. <\/p>\n<\/a><\/a><\/a>Men, mine damer og herrer, vi har funnet en perle. Selve trattorian strekker seg gjennom to bygninger, s\u00e5 det er god plass. Vi g\u00e5r gjennom rommene, og finner ett med folk. Der setter vi oss ogs\u00e5. Ingen synes det er rart at vi vil sitte sammen med andre heller i enn i ensomhet.
Maten er slik den skal v\u00e6re langt ute p\u00e5 landsbygen i Toscana: Enkel, fokusert, bra kvalitet, og basert p\u00e5 sesongens r\u00e5varer. Og viktigst av alt er at vennligheten str\u00e5ler mot oss. Her er ingen hovne hovmestre som rynker p\u00e5 nesen over at vi str\u00f8r om oss med kj\u00f8reutstyr.<\/a><\/a>Vi bestiller gnocchi con gorgonzola<\/span> og pesce frittate<\/span>. Da vi skal til \u00e5 begynne p\u00e5 primo kommer kokken og sier at han har \u00e9n posjon igjen av en annen type pasta (ogs\u00e5 med gorgozola); om vi vil pr\u00f8ve den ogs\u00e5? Vil vi det mon tro?
Fisken er perfekt fritert. Derefter anbefaler kelneren oss \u00e5 vente, for kokken har noe p\u00e5 lur. Han kommer med en uvanlig herlig sjokoladekake. Ikke tynn og t\u00f8rr slik kaker ofte er i Toscana, men saftig og deilig.<\/a>Da vi endelig er p\u00e5 vei ut kommer Francesco for \u00e5 h\u00f8re om vi har spist godt. Og om virkelig vi er helt sikre p\u00e5 at vi ikke vil ha en bitte liten grappa p\u00e5 huset? Han viser med fingrene hvor liten en grappa er. Han forteller at de holder \u00e5pent alle dager unntatt mandag, og at vi er velkommen tilbake n\u00e5r som helst. Vegetarianere er ikke noe problem, og om vi ringer p\u00e5 forh\u00e5nd skal han lage hva det m\u00e5tte v\u00e6re vi har lyst p\u00e5. Som honning i \u00f8rene (om jeg kan bruke et slikt uttrykk).
Dersom noen skulle v\u00e6re i tvil: Jeg kan anbefale La Trattoria di Francesco Nilo<\/span>, Montalcinello, +39 0577-798057 (+39 340-3122709).
Beklager at Bamsefar ikke er med p\u00e5 bildene men han er for stor til \u00e5 v\u00e6re med inn.<\/a>
Derefter g\u00e5r vi tur i gatene. Montalcinello er en liten by, og s\u00e5 vidt vi kan se er det ikke noe annet her enn v\u00e5r trattoria og en liten alimentari. Og s\u00e5 gj\u00f8r vi som man skal gj\u00f8re en fin dag som denne, efter lunch; Vi snakker om Livet, D\u00f8den, og De Store Tingene. Jeg tenker p\u00e5 sigarer.<\/a><\/a>P\u00e5 vei hjem stopper vi p\u00e5 v\u00e5r faste bar \u00f8st for Volterra. Der har eieren i dag laget s\u00f8te, myke mandelkaker. Vi bestiller \u00e9n kaffe og \u00e9n te (te? Vi er i Italia!), og f\u00e5r fire deilige sm\u00e5kaker og kose oss med. Til sammen koster herligheten 2,10 euro. Slik skal det v\u00e6re, og slik er det!<\/p>\n<\/a>Klikk p\u00e5 kartet for \u00e5 f\u00e5 et overblikk over hvor vi har v\u00e6rt p\u00e5 denne deilige s\u00f8ndagen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"