![\"\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/DSC_9374_utsikt_motella-753133.jpg\")
<\/a>Selv om en diger grappa p\u00e5 tom mage i g\u00e5r kveld gjorde at natten ikke forl\u00f8p som jeg hadde planlagt, s\u00e5 er det likevel fantastisk \u00e5 st\u00e5 opp om morgene, i Morella, og se ut av vinduet. En fantastisk bymur, spanske fjell, og sol fra bl\u00e5 himmel. Alt er som det skal v\u00e6re. Klokken er bare \u00e5tte, og vi bestemmer oss for \u00e5 ta en runde eller to i byen.Over byen t\u00e5rner en diger festning, men vi bestemmer oss for ikke <\/span>\u00e5 bes\u00f8ke den. Ikke s\u00e5 lett \u00e5 forklare, men husk at vi bor i Italia. Det som vel er monumentenes hjemland. Vi f\u00f8ler for \u00e5 se folk og hverdagsliv mer enn monumenter. P\u00e5 denne turen, i det minste. Det er mye \u00e5 si om den saken, men slik har det blitt.
<\/a>N\u00e5 er det ingen d\u00e5rlig erstatning \u00e5 vandre rundt i gatene i Morella. Men at det kommer mye turister hit i sesongen, det kan man se. Her og der ser vi skilt p\u00e5 tysk og fransk. Men n\u00e5 ser det ikke ut til \u00e5 v\u00e6re andre enn oss her. Det tar litt tid, men til slutt finner vi en liten bar.<\/a><\/a>Kaffen er ganske bra (men, naturligvis, det er ikke fersk melk) og selv om det ikke er noe dolce \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 sitter vi der i kroken og koster oss. Det er noe eget med disse morgenstundene p\u00e5 bar som vi har l\u00e6rt oss i Italia. Tiden f\u00f8r klokken ti er ikke min prime time<\/span>, for \u00e5 si det slik. Av to grunner. For det f\u00f8rste er jeg fremdeles B-menneske, mens Hustruen er A. For det andre er jeg plaget av morgenstivhet. Det ordet har jeg fre revmatologisk avdeling, hvor en lege spurte meg om morgenstivheten plaget meg. Jeg syntes sp\u00f8rsm\u00e5let var litt rart, s\u00e5 jeg spurte “Stivhet – hvor?”. Hun mente i leddene. Derfor kommer jeg alltid til \u00e5 huske at n\u00e5r jeg v\u00e5kner og er stiv, i leddene alts\u00e5, da kan jeg bruke morgenstivhet med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet. S\u00e5 som “Du Hustru, kan du hjelpe meg litt, jeg er litt s\u00e5nn morgenstiv”. Det er alts\u00e5 helt uproblematisk i v\u00e5r familie!Men, alts\u00e5, det er fint \u00e5 sitte stille p\u00e5 en bar i Morella og se p\u00e5 to spanske gubber. Men de drikker \u00f8l – klokken er bare litt over \u00e5tte. Og den ene tar en serviett, t\u00f8rker seg om munnen, og slipper servietten likeglad ned p\u00e5 gulvet. Vi ser forbl\u00f8ffet p\u00e5 hverandre. Han som st\u00e5r i baren ser ikke ut til \u00e5 bry seg.
<\/a>Men vi ser noe annet. Som sagt s\u00e5 er det lov \u00e5 r\u00f8yke i barer i Spania. Det er s\u00e5 forunderlig, for alt annet er “p\u00e5 stell”. For eksempel: tobakksautomatene er p\u00e5lagt \u00e5 kunne kontrolleres av en fjernkontroll slik at betjeningen kan kontrollere at det ikke selges tobakk til noen under 18 \u00e5r. I Itaila er reglene strengere, og automatene har store oppslag om at det er forbudt \u00e5 bruke dem dersom du er under 18 \u00e5r. Hva tror du fungerer best?<\/a><\/a>Vi ser massevis av flotte utsk\u00e5rne d\u00f8rer. Det er tydelig at i Morella er det penger i oml\u00f8p, og fokus p\u00e5 \u00e5 vise frem byen fra sine beste side. Jeg har lett (det vil si jeg har Google’t) men ikke funnet noe om alle de flotte d\u00f8rene i Morella. Kanskje var det bare en tilfeldighet at mange av dem hadde motiv som lignet p\u00e5 hverandre. Store sirker og buer som vikler seg inn i hverandre.Det er noe eget med stille byer som venter p\u00e5 innrykk av turister. N\u00e5r man bor i Toscana s\u00e5 er man vant til akkurat den stemningen. De lokale tar seg til rette, det er plass p\u00e5 benkene, og i barene. Et bes\u00f8k i San Gimignano i januar gir akkurat den f\u00f8lelsen (selv om her i Morella bor det i det minste en del mennesker).
<\/a>Efter kaffe rusler vi videre. Gatene i Morella er trange og n\u00e5r det skal leveres gassflasker til forretningene da st\u00e5r trafikken. Lenge, for det er mange forrestningen som skal ha gass. Men det betyr vel ogs\u00e5 at det ikke er lagt gassledning hit. Det m\u00e5 blir veldig dyrt \u00e5 varme opp dersom gassen skal leveres p\u00e5 flasker. Her m\u00e5 det unders\u00f8kes.<\/a>Vi planlegger lunch i solen i dag, s\u00e5 det handles inn litt frukt og gr\u00f8nnsaker, br\u00f8d, jamon<\/span>, vann og p\u00e5 et konditori blir vi anbefalt en lokal s\u00f8tsak (som naturligvis var den beste i verden). Den inneholdt mandler, og vi tok med to i en pose.Vi g\u00e5r tilbake til hotellet, jeg skifter til kj\u00f8reutstyr, og henter sykkelen som har st\u00e5tt trygt inne i en butikk (!) hele natten.
<\/a>N\u00e5r jeg har f\u00e5tt sykkelen ut og parkert den utenfor hotellet, da kaster jeg et blikk p\u00e5 bakdekket. Holy Cow! I g\u00e5r halset vi hesblesende efter v\u00e5re spanske venner. \u00c5 gj\u00f8re det med en sykkel s\u00e5 tungt lastet som det Bamsefar er, det koster. Bakdekket er fullstendig nedslitt p\u00e5 kantene! Det dekket der har 3.2 bar i seg! Jeg finner frem m\u00e5ler og sjekker det; joda, dekket er nedslitt i l\u00f8pet av \u00e9n dag, proppfullt av luft! Svingende b\u00f8lge – vi er jo nesten nede p\u00e5 corden! Jeg sp\u00f8r i resepsjonen om det er noen som selger dekk til motorsykler i n\u00e6rheten, men det er det absolutt ikke.Som kaptein ombord bestemmer jeg at eftersom det er t\u00f8rt sommerf\u00f8re uten en sky p\u00e5 himmelen, s\u00e5 skal vi fortsette selv om det ikke finnes m\u00f8nster igjen p\u00e5 bakdekket (p\u00e5 sidene). Men om det regner, da er det stopp!<\/p>\n
Inne i baren p\u00e5 hotellet er det lunch; klokken er litt over 11 og det serveres varm mat p\u00e5 store fat. Vi er forundret igjen. Det er fullt av h\u00e5ndverkere som luncher. Ingen (!) drikker vann men isteden \u00f8l og vin. Mye \u00f8l. Og alts\u00e5 varm mat. Dersom noen lurer p\u00e5 hvorfor det er absolutt n\u00f8dvendig med “remote sensor” p\u00e5 termometeret p\u00e5 en sykkel ved Middelhavet s\u00e5 burde bildet over fortelle alt som er verdt \u00e5 vite. Som vanlig i Spania s\u00e5 skinner solen fra bl\u00e5 himmel.<\/p>\n Endelig er vi klare til \u00e5 dra alle sammen, og vi kobler til anlegget slik at vi kan snakke, tr\u00e5kler oss ut av byen, og begynner nedstigningen fra toppen der Morella ligger. Vi har hatt en fin formiddag, og sett p\u00e5 folk og fe (for \u00e5 si det slik) i en liten landsby i Spania. Langt fra det hektiske livet langs Costa Brava og Costa del Sol, og langt fra metopolene Barcelona og Madrid. Det g\u00e5r ganske mye saktere her ute. Alt g\u00e5r saktere.<\/p>\n Men vi venner oss ikke til kontrastene mennom det sv\u00e6rt velorganiserte landet med den disiplinerte trafikken, og at barene ser ut som svinestier.
Det r\u00f8yes intenst, og gulvet ser ut som en svinesti. Det er ingen askebeger \u00e5 se, og alle slipper asken og sneipene ned p gulvet sammen med servietter og annet rask! Her er det noe rart!<\/a><\/a>Mens noen st\u00e5r ved sykkelen i solskinnet og venter har andre tid til \u00e5 ta bilder av den som venter. Hustruen har problemer med \u00e5 betale, og tiden g\u00e5r. Klokken er nesten tolv da vi endelig er klar til \u00e5 dra avg\u00e5rde.<\/p>\n<\/a>Vi forlater Morella; flott by, eller hva?<\/a>Vi har ikke kj\u00f8rt mange minuttene f\u00f8r det begynner \u00e5 g\u00e5 oppover. Med g\u00e5rdagens kj\u00f8lige kveld i frisk minne f\u00e5r jeg streng beskjed om at over 1000 meter, det vil Hun absolutt ikke. Klikk p\u00e5 grafen over for \u00e5 se hvordan det gikk denne femte dagen i Spania.<\/a>Vi kj\u00f8rer gjennom sm\u00e5 landsbyer. Her Mirambel.<\/p>\n<\/a>Det har v\u00e6rt litt stille efter den strenge beskjeden om at vi m\u00e5 holde oss i lavlandet. For vi kan begge se at det er fjell i alle retninger. Uansett hvor vi snur oss ser vi fjell, fjell, fjell. N\u00e5r man kommer bort fra kysten, da har Spania massevis av fjell. Her er det landsbyen Cantavieja som kneiser p\u00e5, vel, et fjell. Vi klatrer videre oppover dit opp.<\/a>I motsetning til i Italia, s\u00e5 er det langt mellom bensinstasjonene i Spania. S\u00e5 langt, faktisk, at vi ved et par anledninger ble veldig bekymret efter \u00e5 ha sett p\u00e5 det gule lyset alt for lenge. Her oppe i Cantavieja finner vi en bar med bensinstasjon p\u00e5 andre siden av gaten. Folketomt.<\/a>Ved siden av bensinstasjonen st\u00e5r det et stort mandeltre. Her blomstrer de alts\u00e5 i slutten av mars.<\/a>Kaffen er OK, men vi blir opptatt av det som er ut som sylteargurker. De heter baniera <\/span>og smaker utmerket!
Jeg er bekymret for bakdekket, men n\u00e5 som vi ikke fors\u00f8ker \u00e5 holde f\u00f8lge med v\u00e5re spanske venner ser det ikke ut som om det slites mer enn vanlig. Men det er ganske \u00e5penbart at vi ikke kan kj\u00f8re videre p\u00e5 et dekk som er helt nedslitt p\u00e5 sidene (og tynnslitt midt p\u00e5). Men her p\u00e5 den spanske h\u00f8ysletten er det \u00e5 f\u00e5 tak i Metzler Tourance som passer p\u00e5 en 1150GS like sansynlig som \u00e5 treffe, vel, en GS \ud83d\ude42<\/a>Om vi trodde at Cantavieja var p\u00e5 toppen av verden, vel, det tok ikke lenge f\u00f8r vi s\u00e5 Cantavieja langt der nede (se pilen). For her g\u00e5r det opp, opp, opp. Det er Mr. Zumo som leder oss; vi er nemlig p\u00e5 vei til Cuenca (som til og med st\u00e5r p\u00e5 Unescos liste) og har bedt om \u00e5 f\u00e5 korteste strekning dit. Hadde vi visst noe om spanske geografi hadde vi sikkert forst\u00e5tt at fjell er normalt i disse trakter.<\/a><\/a>Men det vet vi alts\u00e5 ikke, s\u00e5 “noen” om bord er ikke helt forn\u00f8yd da vi kj\u00f8rer over Puerto de Cuarto Pelado (1657 moh) og litt senere Puerto de Villarroya (1700 moh). Men, sier jeg til mitt forsvar: Det er ikke jeg som har bestemt at vi skal kj\u00f8re her. Vi var enige om \u00e5 ta korteste veien til Cuenca. Jeg visste like lite som deg at det er slike fjell her.
Men selv p\u00e5 1700 meter skinner solen fra knallbl\u00e5 himmel, det er ikke trafikk p\u00e5 veiene, og alt er bare velstand. Bortsett fra, naturligvis, at “noen” ikke liker \u00e5 v\u00e6re mer enn 1000 meter over havet. Legg forresten merke til sne-gjerdet bak skiltet p\u00e5 passet som er 1700 meter!<\/p>\n