![\"\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/DSC_4027_solnedgang-734075.jpg\")
<\/a>Det hele starter med et bilde av solnedgangen, tatt fra Passo di Cerreto, nord i Toscana. Bildet viser hvordan det er \u00e5 ankomme Toscana fra nord. St\u00e5 p\u00e5 1200 meters h\u00f8yde \u00e5 se ned p\u00e5 landskapet som b\u00f8lger frem og tilbake. Det er 28.000 km med asfaltert vei i Toscana, og bildet gir et inntrykk av hvorfor mange av de kilometrene er gode MC-veier. Turbeskrivelsen med bildet er her<\/a>.![\"\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/2009-06-12-fly-786856.jpg\")
<\/a>Halvannet \u00e5r senere kommer det en epost med sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 bruke bildet i en privat bok. En gammel dame skriver bok til familien om livet sitt, og hennes mann var pilot i en F38E under andre verdenskrig. I september 1943 ble han skutt med over Italia. Han gjemte seg i 17 d\u00f8gn, f\u00f8r han greide \u00e5 komme seg gjennom de tyske linjene og over p\u00e5 alliert side. Det er s\u00f8nnen som p\u00e5 vegne av sin mor sp\u00f8r om hun kan bruke bildet for \u00e5 illustrere hans vanding over fjellene.<\/p>\nDet kan hun selvf\u00f8lgelig. Men jeg svarer at dersom de kan fortelle meg hvor han gikk, da kan jeg dra akkurat dit og ta noen bilder for dem. Dermed vil bildene virkelig vise hva han s\u00e5. Det er alltid uendelig med greier som skal ordnes n\u00e5r vi skal v\u00e6re borte, og dagene f\u00f8r avreise er preget av stress og atter stress. Jeg hater stress. Men alt det er glemt fredag morgen n\u00e5r jeg st\u00e5r opp og ser Bamsefar st\u00e5 klar i oppkj\u00f8rselen. Jeg har nettopp gjennomf\u00f8rt 10.000 km service (byttet alle oljer, bremseklosser, plugger, luftet bremsene, sjekket dynamoremmen, sjekket ventilene, og s\u00e5 videre). Han er like klar for langtur som vi er. Men n\u00e5r sannheten skal frem, s\u00e5 er ikke vi riktig klar til langtur n\u00e5r vi st\u00e5r opp. Vi skal bare….. S\u00e5 vi kommer oss ikke avg\u00e5rde f\u00f8r klokken er halv elleve. Vi forteller alltid til andre at man skal starte tidlig og utnytte den kj\u00f8lige morgenen, og heller ligge i skyggen og duppe mens varmen er p\u00e5 sitt mest intense. N\u00e5r vi har kj\u00f8rt en times tid er vi s\u00f8r for Firenze, og klar for en (forsinket) frokost.<\/p>\n Temperaturen er up\u00e5klagelig. Vi har begge skikkelig sommerutstyr, s\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re i 35 varmegrader er ikke noe problem. Med sommerutstyr blir man ikke svett, samtidig som sikkerheten er fullt ut ivaretatt. Men n\u00e5r man stopper da blir det fort hett i hjelmen. Termometeret p\u00e5 sykkelen viser fort nesten 50 grader efter noen miutter i ro. Eftersom vi er litt sent ute, og har et stykke \u00e5 kj\u00f8re, tar vi raskeste veien. Det vil si en hel dag p\u00e5 Autostrada. F\u00f8rst \u00f8stover til Firenze, derefter s\u00f8rover mot Roma, videre \u00f8stover til Adriaterhavet, og s\u00e5 s\u00f8rover inn i Puglia. La meg si noen ord om \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 Autostrada. I (de fleste) motorsykkelkretser ser man ned p\u00e5 det \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 motorvei. I beste tilfelle er det et onde man ikke kan unng\u00e5 for \u00e5 komme dit man skal. Jeg har det ikke slik, heldigvis. Hvorom alltid er, efter \u00e5 ha passert Appeninnene i Abruzzo kommer vi ned til havet igjen. Og efter en stund til Locanda Italia<\/a>, Poggio Imperiale, +39 3394873514. Men, selv om de har reservert et rom til oss viser det seg at de bygger om. Det er “litt” kaotisk, og trattoriaen er stengt. Bildet viser Hustruen i det som var spisesalen i forrige runde. De skal \u00e5pne p\u00e5 nytt om halvannet uke. Men det hjelper ikke oss n\u00e5. Vi m\u00e5 ut p\u00e5 leding efter mat.
\n<\/a>
\n<\/a>Det ene f\u00f8rer til det andre, og eftersom piloten d\u00f8de i 1956 blir de veldig interessert i bildene jeg kan skaffe dem. Gamlemor sender meg et langt brev, hvor hun legger ved kartet han tegnet p\u00e5 i eftertid for \u00e5 vise hvor han flyktet.
\nEneste problemet er at kartet viser Puglia, ikke Toscana. Midt p\u00e5 kartet finner vi Foggia. Dit er det 725 km. Jeg rynker litt p\u00e5 nesen, men da lover s\u00f8nnen \u00e5 betale utgiftene.
\nEller med andre ord: Det blir langtur p\u00e5 oss. Jeg sier oss, fordi da det blir klart at vi snakker en helgetur p\u00e5 halvannet tusen km, da v\u00e5kner Hustruen til liv og skal v\u00e6re med. Korte turer er ikke hennes greie – skal det v\u00e6re s\u00e5 skal det v\u00e6re.<\/p>\n<\/a>I store trekk er planen slik: Bruke fredag til \u00e5 kj\u00f8re til Puglia. Det er noe slikt som 650 km (give or take a little). L\u00f8rdagen skal vi bruke til \u00e5 f\u00f8lge i fotsporene til piloten, ta bilder, og fortelle hans historie. S\u00f8ndag kj\u00f8rer vi hjem. Kartet viser hvor vi kj\u00f8rte denne f\u00f8rste dagen.<\/p>\n
\n<\/a>Efter at vi har passert Roma, langt oppe i fjellene i Abruzzo, spiser vi lunch. Hustruen har pakket ned det viktigste, og vi kan ikke klage. Det er fremdeles varmt, selv her oppe p\u00e5 800 meter, men vi er efterhvert blitt s\u00e5 vant at vi ikke tenker p\u00e5 det.
\nVi er midt i den store nasjonalparken, og fjellene som t\u00e5rner seg opp p\u00e5 begge sider av Autosradaen ser ut til \u00e5 v\u00e6re fulle av fantastiske naturoppevelser. Bildet viser Hustruen som tar p\u00e5 seg utstyr for \u00e5 dra videre efter lunchen.<\/p>\n
\nJeg har brukt litt tid i Google Earth og funnet frem noen steder vi kan overnatte i omr\u00e5det rundt Foggia. N\u00e5r klokken er syv ringer vi og finner rom i en liten by som heter Poggio Imperiale. Den ligger omlag 30 km fra Foggia, hvor vi skal ta bilder i morgen.<\/p>\n
\nNoen ganger vil man se p\u00e5 tr\u00e6r, og da passer det \u00e5 rusle langsomt avg\u00e5rde. Men noen ganger vil man se p\u00e5 skogen, og da kan man ikke rusle avg\u00e5rde (for da ser man bare tr\u00e6r). Vil man se landskapet endre seg, fjellene reise seg, og s\u00e5 synke ned bak seg, vil man se Appeninnene fra begge sisder og f\u00e5 en f\u00f8lelse av hvor store de er, ja da m\u00e5 farten opp.
\nNoen ganger f\u00f8ler jeg for \u00e5 se p\u00e5 sm\u00e5 ting. Da kj\u00f8rer jeg sakte. Noen ganger vil jeg se p\u00e5 store ting. Da kj\u00f8rer jeg fort.<\/a>At noen kan synes det er kjedelig \u00e5 kj\u00f8re i 140 km\/t p\u00e5 motorvei, det er mer enn jeg kan forst\u00e5. Aldri er jeg s\u00e5 fullt ut oppmerksom som n\u00e5r Hustruen og jeg suser avg\u00e5rde p\u00e5 Bamsefar i venstre felt, med 1000-metrene tent, mens feriefolket i sine triste og nedlessede biler humper seg avg\u00e5rde i h\u00f8yre felt. P\u00e5 lang avstand ser de i speilet at noe med masse lys n\u00e6rmer seg i h\u00f8y hastighet, og n\u00e5r vi dr\u00f8nner forbi, da ser de lengselsfullt p\u00e5 baklyset v\u00e5rt som forsvinner. For akkurat da begynner nemlig en opphetet unge \u00e5 hyle av kjedsommelighet.<\/p>\n<\/a><\/a>Vi f\u00e5r parkere Bamsefar i en garasje, og efter en dusj og en passe mengde SMS’er til venner og bekjente er det ut p\u00e5 tur for \u00e5 finne en saks og en trattoria.
\nSaksen skal brukes til \u00e5 klippe h\u00e5rene i Hustruens vakre lille nese. De blafrer i vinden og det kiler s\u00e5 hun holder p\u00e5 \u00e5 bli gal. Byen har en \u00e5pen farmacia <\/span>og der finner hun en helt uvanlig liten saks som ser ut som om den er spesiallaget for \u00e5 klippe neseh\u00e5r.
\nJeg venter utenfor, og ikke f\u00f8r har jeg l\u00f8ftet kameraet f\u00f8r byens gutter kommer l\u00f8pende for \u00e5 v\u00e6re med. Men selv om gutter er gutter, n\u00e5r de sp\u00f8r hvor jeg kommer fra uttrykker de seg slik: “Hvor kommer De<\/span> fra?”. Selv gutter er nemlig godt oppdratt her i Poggio Imperiale og vet \u00e5 forholde seg til fremmede.
\nHovedgaten er bred, med brede fortau p\u00e5 begge sider. Og her leves livet. Det virker som om alle har flyttet ut p\u00e5 gaten. Folk i alle aldre sitter p\u00e5 stoler og benker, og koser seg i den varme kvelden.<\/p>\n<\/a>Forresten, det er feil \u00e5 si at vi m\u00e5tte ut og lete efter et sted \u00e5 spise, for vi blir anbefalt av vertskapet p\u00e5 Locanda Italia \u00e5 g\u00e5 til A Modo Mio<\/span>, via Foggia 21, +39 7926383. Da vi kom dit var klokken nesten blitt ni, men lokalet var m\u00f8rkt. Possiamo mangiare qui?<\/span>, spurte vi damen som satt utenfor. Perque no?<\/span>, svarte hun. Lysene ble tent, komfyren startet, og sp\u00f8sm\u00e5let er hva vi vil ha.
\nF\u00f8rst f\u00e5r vi oliven. De smaker veldig anderledes enn de jeg har, men n\u00e5r hun forklarer hvordan de er tilberedet er det p\u00e5 samme m\u00e5te. Ikke vet jeg.
\nS\u00e5 f\u00e5r vi fritert zucchine<\/span>, efterfulgt av noe forbl\u00f8ffende enkelt: B\u00e5ter av hardkokt egg, med salt og pepper, og litt olje. Har aldri spist egg slik, og det var ganske godt. Jeg er jo tilhenger av det enkle, og enklere enn dette kan det neppe gj\u00f8res.
\nSom secondo f\u00e5r vi involtino da cavallo<\/span>. Fint m\u00f8rkt og m\u00f8rt kj\u00f8tt, med en fyldig r\u00f8d saus vi ikke greier \u00e5 finne ut av. Som contorni patate al forno <\/span>og insalata mista<\/span>.
\n<\/a>Derefter litt gran padano<\/span>, f\u00f8r en ganske stor grappa sender oss rett i seng.<\/p>\n