$\"Salvatore$ <\/a>

Salvatore Francesco Sini<\/p><\/div>\n

\u00c9n ting som implisitt er med p\u00e5 alle disse selvportrettene er naturligvis at det IKKE er noen andre til stede.\u00a0 Dette kan enten sies slik: “Jeg liker \u00e5 v\u00e6re alene” eller slik: “Det gir en egen frihet \u00e5 kj\u00f8re alene” eller “Noen ganger med passasjer, andre ganger uten”.\u00a0 Realitetene er jo de samme.\u00a0 Det er godt (for meg) at vi lever i en tid hvor det \u00e5 v\u00e6re politically correct<\/em> er viktig i seg selv.\u00a0 Dermed trenger jeg ikke ta tilling til hva som er “rett og galt”, hva som er best, eller hva man foretrekker.\u00a0 Essensen i det politisk korrekte er vel at det noen synes er bra, det er bra.<\/p>\n

$\"Saueklipping\"$ <\/a>
Saueklipping<\/p><\/div>\n
Jeg har knapt svingt av motorveien f\u00f8r telefonen ringer.\u00a0 Det er en venn som har behov for \u00e5 avreagere litt.\u00a0 Jeg finner en bra bar, setter meg godt tilrette og fungerer som lynavleder.\u00a0 Tenke seg til: Jeg sitter p\u00e5 en bar p\u00e5 Sardinia men avstand spiller ingen rolle lenger.\u00a0 Teknologi er fine greier.<\/p>\n
Hva kaller man en som jobber p\u00e5 en bar i Italia?\u00a0 Det “norske” ordet barista dekker jo en selverkl\u00e6rt “kunstner” og servit\u00f8r er heller ikke rett.\u00a0 Jeg velger meg bar-mann.\u00a0 Bar-mannen kjeder seg, r\u00f8yker (i prinspippet ut av vinduet….) og ser p\u00e5 meg uten interesse fra andre enden av lokalet.\u00a0 Du vet, det der tomme “fire timer igjen av vakten”-blikket.<\/p>\n
$\"Comune$ <\/a>
Comune di Lodine<\/p><\/div>\n
Jeg svinger meg avg\u00e5rde.\u00a0 Det er overskyet og ikke s\u00e6rlig varmt.\u00a0 Faktisk er det kj\u00f8lig.\u00a0 Det er ikke flaks at jeg har godt med kl\u00e6r og varmen st\u00e5r p\u00e5 i holkene.\u00a0 Det er rett og slett ikke til \u00e5 tro: Femten grader og tunge gr\u00e5 skyer midt i mai!\u00a0 De ti\u00e5ret vi har bodd i Toscana har det ikke v\u00e6rt s\u00e5 kaldt, og v\u00e5r 86 gamle nabo har frostskader (sier han).<\/p>\n
Jeg stopper p\u00e5 en alimentari<\/em>.\u00a0 F\u00f8rst og fremst skal jeg kj\u00f8pe lunch.\u00a0 Det er en liten mann-og-konebutikk, og hustruen lager fire panini til meg (\u00e9n med crudo<\/em>, \u00e9n med cotto<\/em>, \u00e9n med pecorino dolce<\/em> og \u00e9n med pecornio stagionato<\/em>).\u00a0 Vann, litt frukt og noen tomater.<\/p>\n
Dernest: Jeg er bedt om \u00e5 unders\u00f8ke om de har lyden \u00f8 her p\u00e5 Sardinia.\u00a0\u00a0 Det tar litt tid \u00e5 forklare at jeg ikke sp\u00f8r efter noe som heter \u00f8 men heller om de bruker \u00f8.\u00a0 Det blir en del latter ut av det, men de brekfter at de har en ganske bra \u00f8 ved \u00e5 si en god del ord som jeg ikke forst\u00e5r (som alts\u00e5 ikke uttales slik p\u00e5 italiensk).\u00a0 Jeg betaler seks euro og kj\u00f8rer smilende videre.\u00a0 Selv \u00e5 kj\u00f8pe panini<\/em> blir en liten happening<\/em>.<\/p>\n
$\"A$ <\/a>
A Room with a View<\/p><\/div>\n
Efter \u00e5 ha fundert litt p\u00e5 at jeg kj\u00f8rer alene uten \u00e5 f\u00f8le meg ensom, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re fordi jeg er tro mot en del ting som jeg mener er viktig.\u00a0 Akkurat n\u00e5 er jeg tro mot meg selv og gleden ved \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel.\u00a0 Beherske sin maskin, kjenne sine egne grenser og begrensninger, v\u00e6re ute (om enn ikke mosjonere), treffe mennesker.\u00a0 Det sl\u00e5r meg at det motsatte av \u00e5 v\u00e6re tro er naturligvis utro.\u00a0 N\u00e5 som jeg f\u00f8ler jeg er tro mot meg selv, er jeg da utro mot Hustruen som sitter p\u00e5 stranden ved Oristano?\u00a0 Det er vel \u00e5 ta litt hard i, n\u00e5r vi tenker p\u00e5 hva som vanligvis menes med \u00e5 v\u00e6re utro.\u00a0 Og s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 at hun helt sikkert hygger seg der hun sitter sammen med Mutter’n og Edel.\u00a0 Men hva hvis hun ikke har det bra? Er jeg da mer utro mot henne n\u00e5r jeg er tro mot meg selv? Her er det ting \u00e5 tenke p\u00e5 i det lange gr\u00e5 spennet fra den kritthvite “tro” p\u00e5 ene siden til den sorte utro p\u00e5 den andre.\u00a0 \u00c5 kj\u00f8re motorsykkel alene er perfekt til \u00e5 fundere p\u00e5 slikt.\u00a0 Tenk \u00e5 fundere p\u00e5 slikt med Hustruen om bord:\u00a0 Hun: “Du er s\u00e5 stille; hva tenker du p\u00e5?”.\u00a0\u00a0 Jeg: “Utroskap”. Hvor lang tid vil det da ta \u00e5 igjen f\u00e5 s\u00e5pass ro ombord at man kan fundere videre?<\/p>\n
$\"Syv$ <\/a>
Sukk - bare syv km med svinger<\/p><\/div>\n
Fjellene i det sentrale Sardina er forbl\u00f8ffende \u00f8de.\u00a0 Veien svinger, svinger, svinger, svinger seg frem og tilbake.\u00a0 Jeg kan ikke annet enn \u00e5 smile over ingeni\u00f8rene som her har bestemt at “Det blir rett og slett for mye \u00e5 skulle skilte alt dette –la oss si de neste syv km rett og slett er svingete”.\u00a0\u00a0 Start i Olzai og kj\u00f8r s\u00f8rover mot Tiana, Tonara og Belv\u00ec.\u00a0 Du vil ikke angre!<\/p>\n
Jeg tenker \u00e5 telefonsamtalen jeg hadde tidligere i dag.\u00a0 Det har jammen b\u00e5de fordeler og ulemper \u00e5 ha en ekte jobb.\u00a0 For eksempel hadde jeg vel ikke hatt anti-ferie p\u00e5 Sardinia om jeg hadde hatt jobb.\u00a0 Men s\u00e5 har jeg da heller ikke behov for \u00e5 ringe til noen for \u00e5 snakke om jobb-relaterte ting.<\/p>\n
$\"Gjestfirhet$ <\/a>
Gjestfrihet i Tonara<\/p><\/div>\n
Jeg stopper i den lille byen Tonara for kaffe og vann (og en bitte liten dolce).\u00a0 Ingen unng\u00e5r \u00e5 legge merke den store mannen som parkerer sin motorsykkel utenfor, bestiller p\u00e5 italiensk, og blar i en avis mens han drikker sin kaffe.\u00a0 Da jeg skal betale sier bar-mannen at h\u00e5ndtverkeren som akkurat er p\u00e5 vei ut av lokalet har betalt for meg!<\/p>\n
Jeg forst\u00e5r ingenting s\u00e5 det det blir en del virak av dette. \u00a0 Eieren forklarer at det er vanlig \u00e5 \u00f8nske fremmede velkommen ved \u00e5 by p\u00e5 kaffe.\u00a0 Eftersom fremmede i dag tr\u00e5r inn p\u00e5 en bar er det ofte noen som demonsterer vennlighet ved \u00e5 betale uten oppfordring.\u00a0 Jeg er imponert!\u00a0 H\u00e5ndverkeren virker brydd og vil g\u00e5.\u00a0\u00a0 Jeg f\u00e5r eieren til \u00e5 ta bilde av oss, og h\u00e5ndverkeren insiterer p\u00e5 \u00e5 bli avbildet med en \u00f8lflaske selv om han ogs\u00e5 (bare) drakk kaffe. \u00a0 Jeg fors\u00f8ker \u00e5 gi ham et visittkort, slik at om han sender meg sin epostadresse kan jeg i det minste sende ham bildet (dersom det blir bra).\u00a0 Han avsl\u00e5r: Jeg vil ikke ha noe tilbake–niente<\/em>, sier han.\u00a0 Og g\u00e5r sin vei.<\/p>\n
Hensikten med \u00e5 betale var naturligvis \u00e5 dra videre.\u00a0 Men istden m\u00e5 jeg sette meg ned ved bordet igjen.\u00a0 Tenk, en mann skaper glede for seg selv ved \u00e5 uoppfordret betale regningen til en fremmed.\u00a0 Det er s\u00e5 storsl\u00e5tt at jeg blir sittende en halvtime bare for \u00e5 kjenne p\u00e5 f\u00f8lelsen.\u00a0 Forleden ville en eldre herre (74 \u00e5r, ti m\u00e5neder og to dager gammel!) kj\u00f8pe meg kaffe, men jeg forsto ikke sammenhengen da.<\/p>\n
Jeg kommer fra verdens rikeste land, et sted hvor noe noe slikt burde v\u00e6re hverdagslig; om du betaler \u00e9n eller to latte utgj\u00f8r lite i hverdagen.\u00a0 Likevel er det her, i det jeg vel vil kalle en relativt fattislig landsby i et fjell p\u00e5 Sardinia at jeg opplever det.\u00a0 Om en ung kvinne hadde sagt “De er en h\u00f8yreist og lekker mann” s\u00e5 hadde det ogs\u00e5 gjort inntrykk.\u00a0 Men denne kaffe-betalingen var kanskje enda sterkere.\u00a0 Hadde avisen v\u00e6rt litt tykkere hadde han rykket \u00e5 forlate baren f\u00f8r jeg oppdaget det.\u00a0 Her er et r\u00e5d: Dra til Tonara p\u00e5 Sardinia og drikk kaffe!<\/p>\n
Oppgl\u00f8dd, med h\u00e5p om en bedre fremtid for oss alle, og en ambisjon om \u00e5 gjenta gesten ved en passende anledning kj\u00f8rer jeg videre.<\/p>\n
$\"Nydelig$ <\/a>
Nydelig veggmaleri<\/p><\/div>\n
Legg merke til “papirlappen” som er malt p\u00e5 veggen.<\/p>\n
$\"Et$ <\/a>
Et "papir" festet med en "tegnestift"<\/p><\/div>\n
P\u00e5 “papirlappen” som s\u00e5 dyktig er festet med en “tegnestift” st\u00e5r det p\u00e5 dialekten som kalles spr\u00e5k:<\/p>\n
O fideles montagnas, o rocchitas, ch’allozzades a totu sas creaturas, a bois prego a mi dare arregorta O montes chi adornades sas alturas, chi a donz’umu aperides sa porta a bois prego a mi fagher favore, a tot is oras chi nde necessitas chi m’azzis accollidu cum amore siades dae Deus benedattas aras chi mi so’ bidu prezisadu.<\/p><\/blockquote>\n
De fleste ordene er forst\u00e5elige, men sammen gir de ikke mening (for meg).\u00a0 Skal unders\u00f8ke saken.\u00a0 Jeg er glad jeg har nytt bakdekk for grep i svingene d\u00e9t er noe man trenger p\u00e5 Sardinia.\u00a0 V\u00e6ret blir stadig bedre.\u00a0 I det hele tatt f\u00f8ler jeg meg be\u00e6ret over \u00e5 ha det s\u00e5 bra.<\/p>\n
Plutselig overmannet av sult og stopper jeg ved siden av veien.\u00a0 En halvtime i det gr\u00f8nne med god mat.\u00a0 Det gj\u00f8r meg ikke noe \u00e5 st\u00e5 og spise.\u00a0 Jeg sender hyggelige tanker til damen i butikken som kan lage s\u00e5 gode “br\u00f8dskiver”.<\/p>\n
$\"Bar$ <\/a>
Bar Onano, i Belv\u00ec<\/p><\/div>\n
Belv\u00ec er en flott by som viser seg \u00e5 ha en bar som heter Onano.\u00a0 Noen grunn til ikke \u00e5 stoppe?\u00a0 Italienske barer er ofte “utrivelige” i det at glass, messing og st\u00e5l er mye i bruk.\u00a0 Her p\u00e5 Onano er det ikke slik.\u00a0 Tre i godt h\u00e5ndverk gj\u00f8r det hyggelig p\u00e5 en “nordeuropeisk” m\u00e5te.\u00a0 Og akustikken er ikke s\u00e5 forferdelig som den ofte ellers er.\u00a0 En gammel mann sitter og leser i avisen.<\/p>\n
Jeg tar en efter-lunch-kaffe, og vann.\u00a0 Prater med den unge bar-mannen.\u00a0 Han forteller at vi er p\u00e5 circa 800 meter, og at det er sne her hver eneste vinter, men at den aldri blir liggende mer enn en dag eller to.\u00a0 Byen lever av pensjon og turister i sommersesongen (som ikke har begynt enda).\u00a0 Som meg er han bekymret for det d\u00e5rlig v\u00e6ret; det skal ikke v\u00e6re slik p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret.<\/p>\n
Den gamle mannen g\u00e5r sin vei og efterlater avisen, som ikke er den samme som jeg leste for en time siden.\u00a0 Jeg leser om de samme nasjonale begivenhetene men et helt nytt knippe lokale nyheter.\u00a0 Veiarbeid og protester mot at to skolekretser skal sl\u00e5s sammen.\u00a0 Lite eller ingenting om det som har skjedd utenfor landets grenser.\u00a0 Akkurat som en lokalavis i Norge.\u00a0 Folk er likedan overalt.<\/p>\n
Nesten.<\/p>\n
$\"Baristaen$ <\/a>
Bar-mannen p\u00e5 Bar Onano, i Belv\u00ec<\/p><\/div>\n
Jeg legger en euro p\u00e5 disken, men bar-mannen sier at den gamle mannen som gikk for en stund siden betalte for meg.\u00a0 Han ser forbl\u00f8ffet p\u00e5 at jeg blir s\u00e5 til de grader entusiastisk.\u00a0 Igjen f\u00e5r jeg forklart at det bare er vanlig h\u00f8flighet og normalt for alle dannede mennesker \u00e5 plukke opp regningen for fremmede fra tid til annen.\u00a0 Han synes ikke det er ekstraordin\u00e6rt.\u00a0 Kennedy sa han var en Hamburger; jeg ekl\u00e6rer med dette \u00e5 v\u00e6re en Sardin.<\/p>\n
En venn av bar-mannen kommer innom for \u00e5 gi en beskjed; jeg f\u00e5r hjelp av ham til \u00e5 ta bilde av oss.\u00a0 Den gamle mannen har jo ubemerket g\u00e5tt sin vei.\u00a0 Dersom noen er i tvil: Mannen med nordiske gener til venstre p\u00e5 bildet.<\/p>\n
Bar-mannen virker oppgl\u00f8dd over at 1 euro kan skape s\u00e5 mye glede.\u00a0 Jeg p\u00e5 min side er som en unge p\u00e5 julaften; flirer og ler og virker sikkert som en tufs.\u00a0\u00a0 Men hva skal jeg gj\u00f8re?\u00a0 To ganger p\u00e5 \u00e9n dag!<\/p>\n
$\"Enda$ <\/a>
Enda fler (fra i fjor)<\/p><\/div>\n
$\"Fra$ <\/a>
En dame fra i fjor<\/p><\/div>\n
Det er bare \u00f8rene som hindrer smilet fra \u00e5 g\u00e5 helt rundt da jeg endelig fyrer opp Tryggve igjen, og vi fortsetter s\u00f8rover.\u00a0 Solen skinner og livet er herlig.\u00a0 Intet mindre enn herlig.<\/p>\n
Stedsnavnene her p\u00e5 Sardinia er anderledes enn p\u00e5 fastlandet.\u00a0 F\u00f8rst om fremst er det nesten ingen helgener som San Andrea, San Giuliano, San Lorenzo, San Quirico, San’Sepolcro, Et Cetera.\u00a0 Og navnene har ofte\u00a0 ikke-italiensk uttale.\u00a0 Belv\u00ec er et typisk eksempel (trykket p\u00e5 siste stavelse).\u00a0 Ovodda, Teti, Austis, Atzara, Ortueri, Ul\u00e0 Tirso, Samugheo, Pompu, Gonnosn\u00f2 og s\u00e5 videre.\u00a0 Naturligvis h\u00e5ndterer Garmin dette d\u00e5rlig; god maskinvare men programvare fra en forgangen tid.\u00a0 Beklageligvis (for Garmin) er det programvaren som avgj\u00f8r.<\/p>\n
$\"To$ <\/a>
To av mine damer<\/p><\/div>\n
Solen skinner, to menn har hver for seg gjort dagen helt spesiell.\u00a0 Jeg er p\u00e5 bedre hum\u00f8r enn jeg kan huske \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 veldig lenge.<\/p>\n
Ikke f\u00f8r har jeg tenkt tanken f\u00f8r jeg f\u00e5r d\u00e5rlig samvittighet.\u00a0 Man venner seg til alt.\u00a0 Alt blir dagligdags.\u00a0 Selv det som burde kunne sette en mann helt ut av lage blir hverdag.\u00a0 Her, for eksempel, har Livia og Mormor pyntet seg for Morfar.\u00a0 Hva kan man “venne seg til” n\u00e5r man kan venne seg til noe slikt?\u00a0 I litt st\u00f8rre skala er det helt urimelig \u00e5 si at jeg er lykkelig fordi jeg har f\u00e5tt to kopper kaffe og solen skinner mens jeg kj\u00f8re motorsykkel.\u00a0 Jeg burde v\u00e6re lykkelig over helt andre ting.\u00a0 Og det er jeg; don’t get me wrong.\u00a0 Men akkurat n\u00e5 er jeg lykkelig over \u00e5 ha f\u00e5tt kaffe av to menn p\u00e5 Sardinia.\u00a0 Og for at solen skinner.\u00a0 Man kan da vel ikke f\u00f8le d\u00e5rlig samvittighet over \u00e5 bli lykkelig av \u00e5 oppleve noe flott?<\/p>\n
$\"Gamleveien?\"$ <\/a>
Hvor er gamleveien?<\/p><\/div>\n
Men her, i denne nytte-filosofien, her ligger kilden mange problemer.\u00a0 Det ingen oppdager hva du driver med, er det umoralsk?\u00a0 Er Gud laget som “allstedsn\u00e6rv\u00e6rende” fordi de som lager slikt forsto at vi har i oss \u00e5 dysse ned hva som skjer under dynen?\u00a0 Om \u00e5 v\u00e6re tro og utro: Hvordan kan min Hustru ta skade av at jeg opplever noe fantastisk?\u00a0 Langs slike baner er det mye \u00e5 fundere over.\u00a0 Jeg stopper for \u00e5 se p\u00e5 utsikten.\u00a0 Et sted som ville passet helt overordentlig godt for \u00e5 r\u00f8yke en sigarillo.<\/p>\n
Dalen jeg ser utover krysses av en (for Sardinia \u00e5 v\u00e6re) stor bro.\u00a0 En bro betyr at den den gamle veien finnes der nede et sted.<\/p>\n
$\"Gamleveien\"$ <\/a>
Gamleveien<\/p><\/div>\n
Jo s\u00e5 sannelig; gamleveien er en liten grusvei med sjarmerende gr\u00f8nt gress som vitner om sv\u00e6rt lite trafikk.\u00a0 Det b\u00e6rer nedover gjennom en rekke h\u00e5rn\u00e5lsvinger; selv en romantiker som meg forst\u00e5r hva man skal med en ny bro.\u00a0 Her ville jeg ikke f\u00e5tt med meg Hustruen.<\/p>\n
Den gamle broen g\u00e5r over en bekk.\u00a0 En liten bekk vil jeg si.\u00a0 Jeg ser meg rundt og kan ikke forst\u00e5 at en s\u00e5 liten bekk kan grave ut en s\u00e5 dyp dal.\u00a0 Det er \u00e5penbart at om jorden er seks tusen \u00e5r gammel da kan ikke en liten bekk greie \u00e5 grave ut en flere hundre meter dyp dal.<\/p>\n
$\"Bekken$ <\/a>
Bekken var stor nko<\/p><\/div>\n
Efter \u00e5 ha passert den gamle broen og kj\u00f8rt et stykke nedover kommer et skilt som annonserer at man kan komme ned til vannet; jeg svinger ned.\u00a0 Det er veldig bratt og ulendt, det g\u00e5r litt vel fort, s\u00e5 mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stopp f\u00f8r bekken g\u00e5r ikke som planlagt, men selv om vannet er grunt er det mer enn nok til \u00e5 skjule en stor stein, s\u00e5 mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 isteden kj\u00f8re over lykkes heller ikke, og jeg velter.<\/p>\n
Argh!<\/p>\n
Med sv\u00e6rt uelegant benf\u00f8ring unng\u00e5r jeg \u00e5 bli liggende i vannet.\u00a0 Fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 redde \u00e6ren, og den skrekken man alltid f\u00e5r av \u00e5 velte, gj\u00f8r at jeg bli sittende p\u00e5 bredden og pese en stund.\u00a0 Her er vi ved selve essensen i \u00e5 ikke ha en sigar med seg: Ikke allverdens besvergelser ville hindret meg i \u00e5 r\u00f8yke den n\u00e5.<\/p>\n
Det var kaldt i formiddag, men n\u00e5 her nede er det plutselig veldig varmt.\u00a0 Jeg bestemmer meg for at om jeg ikke kan tr\u00f8ste meg med \u00e5 r\u00f8yke skal jeg tr\u00f8ste meg med \u00e5 ligge i vannet og kj\u00f8le meg ned.\u00a0 Av med kj\u00f8reutstyret og ned i vannet.\u00a0 Mens jeg ligger der i bekken og kjenner p\u00e5 vannet sildrer over kroppen sl\u00e5s jeg av to tanker samtidig: Dersom noen kommer og ser en krasjet sykkel i elven med en naken mann i vannet ringer de umiddelbart 112, og kontrasten mellom det intense det er \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel, maskin, fart, konsentrasjon, fare, svinger, mekanikk p\u00e5 ene siden, og nytelsen ved \u00e5 ligge her i vannet, den kontrasten er stor.\u00a0 Den f\u00f8rste tanken, som inkluderer\u00a0 \u00e5 forklare et par sardinske Carabinieri<\/em> hvorfor jeg ikke har kl\u00e6r p\u00e5, den tar overh\u00e5nd og jeg karrer meg p\u00e5 land, t\u00f8rker meg, og gj\u00f8r som Adam efter \u00e5 ha blitt drevet ut av Paradis: Dekker meg til.\u00a0 Jeg vet at \u00e5 dokumentere det som skjer er en lidenskap men det ble ikke tatt noen bilder av meg i rollen som badenymfe.<\/p>\n
$\"Opp$ <\/a>
P\u00e5 p\u00e5 andre siden av dalen<\/p><\/div>\n
Jeg har latt Tryggve ligge i vannkanten.\u00a0 Han er laget av BMW i Berlin og tar ikke skade av \u00e5 hvile seg litt.\u00a0\u00a0 Men her kan du ikke ligge, sier jeg kjekt.\u00a0 T\u00f8mmer begge sideveskene, og sukk og st\u00f8nn, l\u00f8fter ham p\u00e5 hjulene igjen.\u00a0 Jeg er p\u00e5 “feil” side av bekken, men tilbake er jeg forberedt, kj\u00f8rer ikke rett p\u00e5 den store steinen, og plasker lett og ledig over.\u00a0 Om du selv har lyst til \u00e5 bade s\u00e5 er posisjonen N39.89558, E9.19261.<\/p>\n
Efter noen titalls meter kommer jeg til en betydelig st\u00f8rre bro enn den jeg nettopp kj\u00f8rte over.\u00a0 Og den g\u00e5r over det man kanskje kan kalle en elv.\u00a0 Det var alts\u00e5 ikke bekken min som har gravet ut dalen.\u00a0 S\u00e5 mye for mine kunnskaper i geologi.\u00a0 Derefter opp, opp, opp, og f\u00f8r jeg vet det er jeg tilbake p\u00e5 hovedveien.<\/p>\n
Jeg har riktignok ikke l\u00e6re noe om hvilken status et tre som faller i skogen har dersom ingen h\u00f8rer det, men jeg er i enda bedre hum\u00f8r enn da jeg kj\u00f8rte ned i dalen for en dr\u00f8y halvtime siden.<\/p>\n
$\"Enda$ <\/a>
Enda en nuraghe<\/p><\/div>\n
Rett utenfor byen Seulo finner jeg en nuraghe<\/em>.\u00a0 Den er ti meter h\u00f8y og hul innvendig (som alle de andre).\u00a0 Denne, l\u00e6rer jeg, er bygget en gang mellom \u00e5r 1600 og 1000 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning.\u00a0 Her er det i det minste brukt stener som mennesker kan l\u00f8fte; jeg har sett nuraghe<\/em> bygget av stener som ingen, absolutt ingen kan flytte.\u00a0 Hvordan man kan bygge med dem, ja si det.<\/p>\n
Jeg har funnet nettstedet Sardegna Cultura<\/a> og det ser lovende ut.\u00a0 Kanskje kan jeg arrangere nuraghe<\/em>-tur en gang i fremtiden.\u00a0 En uke p\u00e5 Sardinia, motorsykkel (eller bil) i fantastiske omgivelser, rundtur med bes\u00f8k p\u00e5 et utvalg flotte nuraghe<\/em>, stopp for \u00e5 bade, deilige luncher og flotte middager.\u00a0 H\u00f8res ut som et vinner-konsept, sp\u00f8r du meg.\u00a0 Watch this space for further info.<\/p>\n
Plutselig er klokken fem og Garmin sier at jeg m\u00e5 snu nesen hjemover dersom jeg vil v\u00e6re fremme f\u00f8r middag.\u00a0 S\u00e5 jeg svinger til h\u00f8yre i f\u00f8rste kryss og kj\u00f8rer tilbake til Riva di Mare<\/a> uten stopp.<\/p>\n
$\"Fredagstur$ <\/a>
Fredagstur p\u00e5 Sardinia<\/p><\/div>\n
388 km p\u00e5 en fredag med mye variert terreng.\u00a0 Kartet blir st\u00f8rre om du klikker p\u00e5 det, men, som sagt, programvaren til Garmin er s\u00e5 d\u00e5rlig at man kan gr\u00e5te.\u00a0 For eksempel: Hvor er den store byen Oristano p\u00e5 dette kartet?\u00a0 Eller: Oppe i venstre hj\u00f8rne ser vi fire byer p\u00e5 rad:\u00a0 Temo, Bosa, Suni og Sindia.\u00a0 Den ene er sikkert ti ganger st\u00f8rre enn de andre.\u00a0 Slikt mener Garmin er uinteressant informasjon.\u00a0 Gr\u00e5te er ordet!\u00a0 Turen slik den er dokumentert av SPOT<\/a> er mindre n\u00f8yaktig men den bruker tross alt kart fra Google.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette er del 6 av 8, start med f\u00f8rste del.<\/p>\n
Fabrizio de Andr\u00e9<\/p>\n
\u00c9n ting man ikke kan\u00a0 unng\u00e5 \u00e5 beundre p\u00e5 Sardinia er veggmaleriene.\u00a0 P\u00e5 dette st\u00e5r det:<\/p>\n
La vita in Sardegna \u00e9 forse la migliore che un uomo possa augurarsi: Ventiquattro mila kilometri di foreste, di campagne, de coste immerse
Les hele artikkelen her<\/A><\/P><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2877"}],"collection":[{"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2877"}],"version-history":[{"count":40,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2877\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3013,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2877\/revisions\/3013"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2877"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2877"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2877"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}