$\"Planlegging\"$ <\/a>

En sur mann planlegger ferden videre<\/p><\/div>\n

Efter en fin uke, og over to tusen km, er det p\u00e5 tide \u00e5 forlate Sardinia; “jobben” kaller og anti-ferien g\u00e5r mot slutten.\u00a0 Plan for dagen er \u00e5 kj\u00f8re (motorvei) til Cagliari i s\u00f8r hvor Hustruen og de andre damene leverer inn leiebiler.\u00a0 S\u00e5 kler hun p\u00e5 seg ordentlige kl\u00e6r o gs\u00e5 drar vi oppover langs hele \u00f8stkysten av Sardinia til Olbia.\u00a0 Derfra ferge til Civitavecchia p\u00e5 fastlandet i morgen, og s\u00e5 270 km hjem.\u00a0 Til \u00e5 v\u00e6re “hjemreise” er det ikke s\u00e5 ille.<\/p>\n

De 120 km fra Putzu Idu til Cagliari glir avg\u00e5rde uten \u00e5 legge igjen et eneste minne; \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vei hjem med en leiebil i speilet er ikke det samme som \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tur med et i beste tilfelle vagt forslag til rutevalg i hodet.\u00a0 Men en positiv tanke er at det er med en slutt som med et halvfullt\/tomt vannglass: Slutten er alltid starten p\u00e5 noe nytt.<\/p>\n

$\"Putzu$ <\/a>

Putzu Idu<\/p><\/div>\n

Ikke misforst\u00e5, det er ingen tvil om at Putzu Idu og Riva del Mare<\/a> er flott.\u00a0 Men jeg er n\u00e5 engang ikke en s\u00e5 opptatt av strender.\u00a0 Jeg er for ut\u00e5lmodig, rett og slett.\u00a0 Det tar ti minutter, kanskje femten, f\u00f8r jeg sp\u00f8r Hustruen hva vi skal gj\u00f8re<\/em>.\u00a0 Derfra g\u00e5r det bare nedover.\u00a0 S\u00e5 jeg har til en viss grad mitt p\u00e5 det t\u00f8rre n\u00e5r jeg mener at totalsituasjonen for familien er bedre om jeg ikke er med p\u00e5 stranden.\u00a0 Jeg kan med rette mistenkes for at dette er (nok et) utslag av min glede ved \u00e5 v\u00e6re alene.\u00a0\u00a0 La meg bare helt kort si at dette med gleden ved \u00e5 v\u00e6re alene er en stadig kilde til d\u00e5rlig samvittighet.\u00a0 Enten lar jeg v\u00e6re \u00e5 snike meg bort, og f\u00e5r d\u00e5rlig samvittighet for at jeg som en voksen mann ikke greier \u00e5 prioritere noe jeg mener er viktig, eller s\u00e5 sniker jeg meg bort og plages av d\u00e5rlig samvittighet over at jeg ikke prioriterer \u00e5 v\u00e6re sammen med Hustruen.\u00a0 Jeg kunne ha skrevet “familien”, men familien best\u00e5r n\u00e5 bare av Hustruen, s\u00e5 da s\u00e5.\u00a0 Er glasset halvtomt eller halvfullt?<\/p>\n

$\"Siste$ <\/a>
Siste dagen<\/p><\/div>\n
Efter \u00e5 ha levert leiebilen, og damene som skal returnere til Norge er p\u00e5 vei nordover, kj\u00f8rer vi s\u00f8r-vestover langs kysten.\u00a0 I begynnelsen g\u00e5r det fint; solen skinner og det er en uke siden sist vi “snakket sammen”.\u00a0 Vi stopper i en liten landsby og Hustruen g\u00e5r inn i en alimentari<\/em> og f\u00e5r laget panini<\/em> til oss.\u00a0 Det er absurd, men jeg som elsker slike sm\u00e5 butikker med gamle kjerringer som vil prate, jeg blir st\u00e5ende igjen utenfor.\u00a0 Det er fordi jeg egentlig er sur.<\/p>\n
Hovedsakelig er jeg sur fordi Hustruen vet jeg er sur, uten at jeg vet hvorfor jeg er sur.\u00a0 Det er ingen rynker i tilv\u00e6relsen, solen skinner, vi er p\u00e5 ferie p\u00e5 Sardinia, god tid, ingen problemer.\u00a0 Likevel er jeg sur, og blir surere n\u00e5r Hustruen blir stille som en f\u00f8lge av det.\u00a0 Vi stopper p\u00e5 en sandstrand.\u00a0 Jeg synes det er en dustestrand, men forst\u00e5r at det ikke er stranden det er noe galt med, og blir enda surere av at Hustruen har rett n\u00e5r sier at hun blir litt lei av meg n\u00e5r jeg er sur uten grunn, uten \u00e5 kunne gj\u00f8re noe med det.<\/p>\n
Bare for \u00e5 ha rammene rundt dette helt klare: Jeg elsker \u00e5 dra p\u00e5 tur med Hustruen.\u00a0 Ikke glem at tidenes mest vellykkede tur var v\u00e5r 13.000 km meget regnv\u00e5te reise til Nordkapp i fjor sommer eller at tidenes mest omtalte tur er v\u00e5r reise til Hellas<\/a>.\u00a0 S\u00e5 trolig er det heller at jeg efter en uke alene p\u00e5 tur har s\u00e5 mange tr\u00e5der som ikke er knyttet fast enda.\u00a0 P\u00e5 en m\u00e5te sluttet ferien f\u00f8r jeg var klar til \u00e5 reise hjem.\u00a0 Uansett – vi spiser v\u00e5re herlige panini<\/em> p\u00e5 sandstranden i en stillhet jeg m\u00e5 ta ansvaret for.\u00a0 Efter en kort stund kj\u00f8rer vi i stillhet videre nordover, f\u00f8r denne delen av turen ender i Arbatax helt i \u00f8st.<\/p>\n
Arbatax er et typisk u-italiensk navn; arabisk er mest sannsynlig.\u00a0 Der, ved den r\u00f8de klippen, setter jeg meg ned og synes synd p\u00e5 meg selv.\u00a0 Hustruen tar bilde av meg selv om jeg skulle \u00f8nske at hun ikke viet meg oppmerksomhet.<\/p>\n
$\"Eftertenksom$ <\/a>
Eftertenksom i Arbatax<\/p><\/div>\n
Som s\u00e5 ofte f\u00f8r s\u00e5 er mine skuldre den rette plassen \u00e5 legge alt dette.\u00a0 \u00c5 v\u00e6re fullvoksen og erfaren, og likevel bli sur av mangel p\u00e5 kontroll over egne f\u00f8lelser, det er s\u00e5 sterkt at man ikke glemmer det.\u00a0 Samtidig vet man at det er uten konsekvens (ingen er d\u00f8d) slik at det man er sur over er seg selv, sin hverdag, sine dr\u00f8mmer, og sin utilstrekkelighet.\u00a0 Og frykten for at man ikke vil oppleve alt dette igjen.<\/p>\n
$\"Penichella\"$ <\/a>
Penichella (dupp)<\/p><\/div>\n
Om\u00a0 “menn” er d\u00e5rlige med slike greier, eller bare jeg, det vet jeg ikke.\u00a0 Men jeg har ikke noe annet grep enn \u00e5 sove det av meg.\u00a0 S\u00e5 det gj\u00f8r jeg.\u00a0 Da jeg v\u00e5kner er det klinkende klarert hvems d\u00e5rlige hum\u00f8r som er problemet, og efter en kaffe er det om mulig enda klarere.\u00a0 Duppen gj\u00f8r at jeg tar meg sammen.\u00a0 Mer skal det ikke til.\u00a0 Takk og lov.<\/p>\n
Hustruen er n\u00e5 uendelig t\u00e5lmodig.\u00a0 Det m\u00e5 jeg f\u00e5 si.<\/p>\n
$\"Det$ <\/a>
Det er bratt p\u00e5 Sardinia<\/p><\/div>\n
Fra Arbatax er det beste man kan gj\u00f8re \u00e5 ta SS125 videre nordover.\u00a0 Det er faktisk noe av det mest fornuftige man kan gj\u00f8re om man kj\u00f8rer motorsykkel (selv i stor skala, faktisk!).\u00a0 Veien svinger seg opp, opp, opp og s\u00e5 over fjellet i bokstavelig talt hundrevis efter hundrevis med svinger.\u00a0 Og bratt er det.<\/p>\n
Om sannheten skal frem, og det er det en forventning om at den skal, da kan vi fortelle at SS125 ikke har noen stigninger som er 20%.\u00a0 Det er en liten sidevei som starter med dette skiltet.\u00a0 Sett med mine \u00f8yne er det et l\u00f8fte om eventyr.\u00a0 Andre, derimot, ser det som en advarsel.<\/p>\n
Da vi kom fra ferie i Portugal m\u00e5tte vi efterlate Bamsefar p\u00e5 en motorvei i Frankrike.\u00a0 Han d\u00f8de der, av elektriske problemer.\u00a0 Hadde det ikke v\u00e6rt for at jeg var p\u00e5 vei til Norge for \u00e5 jobbe hadde vi nok kj\u00f8pt en BMW R1200GS Adventure.\u00a0 Isteden kom Tryggve hjem til oss.\u00a0\u00a0\u00a0 I fjor, rett f\u00f8r vi skulle til Nordkapp fikk Tryggve vondt i en fot (bakfoten, faktisk).\u00a0 Hadde det ikke v\u00e6rt fordi det bare var to uker igjen til den store turen s\u00e5 hadde vi kj\u00f8pt en BMW R1200GS Adventure da.\u00a0 Her er da mitt dilemma:\u00a0 Det er \u00e5penbart at jeg \u00f8nsker meg en 1200GS Adventure.\u00a0 Men det er ogs\u00e5 \u00e5penbart at jeg ikke benytter meg at det handlingsrommet jeg faktisk har til \u00e5 kj\u00f8pe en.\u00a0 Efter 200.000 km p\u00e5 to stk. 2000-modell f\u00f8ler jeg vel at jeg vet alt som er verdt \u00e5 vite om dem.\u00a0 Det gir en egen trygget \u00e5 kunne reparere.<\/p>\n
Det er 65 km fra Tortol\u00ec nordover til Dorgali langs SS-125.\u00a0 Det er den nest beste MC-veien p\u00e5 Sardinia (efter de 80 km fra Sant’Antonia di Santadi til Ingelias via Guspini og Arbus).<\/p>\n
$\"Martini,$ <\/a>
Martini, Italian style<\/p><\/div>\n
Vi ankommer til slutt Olbia, og f\u00e5r kj\u00f8re rett ombord p\u00e5 fergen nesten en hel time f\u00f8r ombordkj\u00f8ring begynner.\u00a0 N\u00e5r det n\u00e6rmer seg middag foprs\u00f8ker vi nok en gang \u00e5 f\u00e5 en Dry Martini (ikke Drei Martini).\u00a0 Det viser seg at fordi det alltid er fullt av folk s\u00e5 prioriterer de ikke \u00e5 mixe drinker i baren.\u00a0 Ingen coctails \u00e5 f\u00e5.\u00a0 Men man kan kj\u00f8pe to Martini og \u00e9n (stor) gir, og mixe selv.\u00a0 S\u00e5 her har vi da alts\u00e5 Dry Martini, Italian style.<\/p>\n
Eftersom middagen i restauranten sist ikke var noen suksess bestemmer vi oss for \u00e5 ta “self service” denne gangen.\u00a0 Det er heller ikke noen suksess.\u00a0 Vi velger litt antipasto, en primo og en secondo hver.\u00a0 Maten er grei, men det er helt feil \u00e5 gj\u00f8re det slik.\u00a0 Secondo blir jo kald mens man spiser antipasto.\u00a0 Det rette er \u00e5 st\u00e5 s\u00e5 mange ganger i k\u00f8 som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne spise \u00e9n rett om gangen.\u00a0 Slik de skal spises.\u00a0 Men vi overlever.<\/p>\n
$\"Rapporten$ <\/a>
Rapporten skrives<\/p><\/div>\n
Vi kj\u00f8rte 493 km i dag.\u00a0 Kvelden om bord, f\u00f8r leggetid, den brukes til \u00e5 skrive p\u00e5 rapporten.<\/p>\n
$\"Siste$ <\/a>
Siste to dagene (493 + 261 km)<\/p><\/div>\n
Vi ankommer om morgenen, f\u00e5r oss den obligatoriske kaffen, setter oss godt til rette p\u00e5 Tryggve, og suser hjem.<\/p>\n
Litt klokere enn da jeg dro.\u00a0 Ikke mye, men kanskje litt.<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette er siste del av 8, start med f\u00f8rste del.<\/p>\n
En sur mann planlegger ferden videre<\/p>\n
Efter en fin uke, og over to tusen km, er det p\u00e5 tide \u00e5 forlate Sardinia; “jobben” kaller og anti-ferien g\u00e5r mot slutten.\u00a0 Plan for dagen er \u00e5 kj\u00f8re (motorvei) til Cagliari i s\u00f8r hvor Hustruen
Les hele artikkelen her<\/A><\/P><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2973"}],"collection":[{"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2973"}],"version-history":[{"count":30,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2973\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3016,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2973\/revisions\/3016"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2973"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2973"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2973"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}