![\"\"](\"http:\/\/stabell-kulo.net\/homepage\/timeline\/2003-06\/arena\/luft.jpg\")
<\/a><\/p>\nBildet viser hvordan vi, det vil si Lillegull, Reidar og datteren hans Anja, satt sammen med hele selskapet (hvilket er en lang historie knyttet til Dronning Ragnhilds seksti\u00e5rsdag!) p\u00e5 de 2.000 \u00e5r amle setene (av sten). De var deilig og varme efter \u00e5 ha blitt varmet opp av den stekende solen gjennom hele dagen. Man kan faktisk se hvor forventningsfull Hustruen er! <\/p>\n Men, alts\u00e5, derefter, i mitt neste neste liv, da skal jeg bli historiker. Alle de som har blitt overveldet av min entusiasme bare fordi en vegg er noen tusen \u00e5r gammel, bygget av Eutruskere f\u00f8r romerne kom, eller blitt overtalt til \u00e5 dra til Volterra for \u00e5 se hvordan romerske ruiner ser ut mot et bakteppe av den eldre<\/strong> byen, alle de forst\u00e5r hvorfor jeg \u00f8nsker \u00e5 bli historiker. <\/p>\n I en bok jeg husker, men ikke husker tittelen p\u00e5 (Knausg\u00e5rd, “Ut av verden”?), leste jeg engang at det tristeste som er, er \u00e5 vokse opp i Furuveien, Liljekonvallveien, Blomsterveien, eller andre steder hvor sosialdemokratiets ene- eller tomannsboligene er plassert fullstendig historie- og fantasil\u00f8st rundt om i terrenget. De ni \u00e5rene jeg gikk p\u00e5 grunnskolen p\u00e5 Nesodden hadde vi ikke \u00e9n eneste time om stedet vi bodde: jeg var innflytter, l\u00e6rerne var innflyttere, ingen (med unntak av Larse) hadde noen som helst forbindelse til det “orginale” Nesodden. Det som oppr\u00f8rer meg mest er kombinasjonen av at kirken p\u00e5 Nesodden er tusen \u00e5r (eller deromkring) og at alle borettslagene har f\u00e5tt bruke s\u00e5 intetsigende navn; det burde v\u00e6re grunnlag for \u00e5 knytte oss som vokste opp til de “lange linjer”; det finnes et historielag men det er ikke det jeg mener. Kanskje er dette noe bare jeg har opplevet, men trolig ikke: Mine barn l\u00e6rte ikke p\u00e5 Gyldenborg hvor Isrenna er, og hvorfor bydelen heter Isrenna. Ofte h\u00f8rer jeg at “Tenk p\u00e5 helleristningene i Alta og Dokka: Her har bodd folk i ti tusen \u00e5r”; det er underforst\u00e5tt at vi lever i en kultur som har lange tradisjoner. Problemet er at ser vi p\u00e5 tiden som en linje utgj\u00f8r tegningene i Alta et punkt avsatt for 6.000 \u00e5r siden. Dernest er det tomt frem til vikingeskipene og stavkirkene (syv tusen \u00e5r!), ett og annet punkt p\u00e5 Maihaugen og Akershus, f\u00f8r vi er fremme i v\u00e5r egen tid. Irritasjonen over at det er slik i Norge, og at vi finner oss i det, eller at det oppfattes slik, er et tegn; uavhengig av hvor riktig fremstillingen er av virkeligheten! Irritasjonen er et tegn p\u00e5 min fasinasjon for v\u00e5r plass i verden; man skal ikke betrakte seg som eier av et 900 \u00e5r gammelt hus, men snarere som den som holder stafettpinnen. Uten \u00e5 bli for<\/strong> svulstig: N\u00e5r personlig frihet m\u00e5les i antall typer kaffe du kan bestille multiplisert med antall forskjellige malingsgrader p\u00e5 b\u00f8nnene, og lykke er en funksjon av hvor langt ned konkurranse kan presse prisen, da gir det meg stor og udelt glede \u00e5 se p\u00e5 solnedgangen ved Etruskerporten i Volterra vel vitende om at solen har g\u00e5tt ned over denne porten nesten en million ganger!<\/p>\n Men til poenget: All denne praten om (frav\u00e6ret) av historie har alts\u00e5 sin bakgrunn i at jeg fasineres av \u00e5 bli minnet p\u00e5 hvor flyktige vi er, og at jeg f\u00f8ler dette sterkest i m\u00f8tet med historien manifisert i h\u00e5ndfaste minner fra tidligere tider. Volterra har tidligere v\u00e6rt min favoritt, men ser ut til \u00e5 m\u00e5 vike plassen for Verona.<\/p>\n Her er utsikten fra rom 302 p\u00e5 Hotel Milano: Utsikten domineres av Arena di Verona<\/strong>, amfiteateret som var ferdigbygget i \u00e5r 30. Det vi ser er de fire gjenv\u00e6rende buegangene i den yttre ringen; resten (av den ytre ringen) raste sammen i jordskjelvene 1117 og 1178.<\/p>\n Verona ble etablert der elven Adige har en stor meandersving, samtidig som en liten sidearm skj\u00e6rer gjennom “svingen”. Ute p\u00e5 denne odden var det en by som ble romersk i 49 f.Kr. Gatel\u00f8pet har strengt paralelle gater i begge retninger, og gamlebyen (som her betyr “romersk” og ikke “Kristian IV”) har fremdeles snorette gater i kvadratiske kvartaler. Broen de bygde over elven st\u00e5r fremdeles, selv om den midtre delen ble \u00f8delagt under andre verdenskrig.<\/p>\n Det ble bygget en bymur (og de to portene finnes fremdeles), og utenfor ble det kjempestore amphiteateret bygget; det skulle v\u00e6re mulig for folk fra hele omr\u00e5det \u00e5 komme p\u00e5 forestillinger uten \u00e5 fylle byens gater. Plassen rundt er bevart, og er den st\u00f8rste \u00e5pne plassen i Verona. Hotell Milano ligger i en stille sidegate; det skulle ikke v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne hotellet ved \u00e5 se p\u00e5 luftfotografiet og sammenligne med utsikten fra hotellrommet. <\/p>\n Og jeg, fra historiel\u00f8se lille Norge, gikk rundt i de 7 ganger 8 snorette gatene (omlag 50 kvartaler!) og f\u00f8lte meg som en del av et continuum jeg gjerne vil v\u00e6re en del av, men som jeg ikke f\u00f8ler i Troms\u00f8 (eller i T\u00f8nsberg, som visstnok er den eldste byen i Norge—hundrevis av \u00e5r gammel, sies det).<\/p>\n I 1913 startet tradisjonen med opera i Arena om sommeren. Bunnen av Arena er hele 73 ganger 45 meter; bare Colloseum og teateret i Napoli er st\u00f8rre (men l’Arena er i perfekt stand!). N\u00e5 i sitt 81. \u00e5r er operasesongen har blitt en kjempesuksess. Jeg tror vel scenen gj\u00f8r sitt: Jeg kan ikke forst\u00e5 hvor blasert man skal v\u00e6re for ikke \u00e5 bli bl\u00e5st av banen av opera i Arena di Verona! Forestillingen startet i det solen gikk ned, og bildet er tatt mens Arena sakte men sikkert fylles; det ble smekkfullt.<\/p>\n Det er 45 sitterader i h\u00f8yden og jeg vil tro vi satt omlag p\u00e5 rad 30. Det skulle si at avstanden til scenen m\u00e5 ha v\u00e6rt minst 100 meter, kanskje enda mere. Likevel hadde vi ingen problemer med \u00e5 h\u00f8re b\u00e5de musikken og sangen! Hvordan det er mulig n\u00e5r det er ti-tusenvis av mennesker til stede er uforst\u00e5elig! <\/p>\n Jeg er ingen stor tilhenger av Aida rett og slett fordi jeg ikke synes det er ikke tilstrekkelig at scenografien er spektakul\u00e6r; min favoritt er Rigoletto: N\u00e5r klokken sl\u00e5r midnatt og morderen banker p\u00e5, da er musikken ogs\u00e5<\/strong> uts\u00f8kt! Verdi svingte seg til hittil ukjente h\u00f8yder med Aida for \u00e5pningen av Suezkanalen, og p\u00e5 l’Arena kommer Aida skikkelig til sin rett.<\/p>\n<\/a> Eftersom jeg skal bli snekker i mitt neste liv, trenger jeg \u00e5 be om enda ett liv: I livet efter mitt neste, skal jeg bli historiker. Skal man f\u00f8rst g\u00e5 p\u00e5 den smale sti gjelder det jo \u00e5 s\u00f8rge for at den g\u00e5r dit man vil (selv om jeg har vanskelig for \u00e5 tro at det finnes en h\u00e5ndverker i sin alminnelighet som ikke har gjort sin sti noe bredere og lettere \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 med litt sort arbeid, men det er en annen sak). Det er jo min store sorg i livet at jeg ikke finner samme tilfredstillelsen i \u00e5 se mitt navn p\u00e5 trykk (les: publisere) som av \u00e5 se h\u00e5ndfaste resultater av \u00e5 arbeide med hendene; det er alts\u00e5 derfor jeg skal bli snekker i mitt neste liv.<\/p>\n
\nFor den som tror at Internett er l\u00f8snignen p\u00e5 alle problemer av denne typen s\u00e5 kan jeg fortelle at Google ikke finer noe som helst informasjon om Isrenna.<\/p>\n
\nJeg har med vilje utelatt \u00e5 bruke et Nord-Norsk perspektiv, hvor trehusene fra 1900-tallet i Storgaten i Troms\u00f8 betraktes som s\u00e5 fundamentale historiske byggverk at de (fremdeles) f\u00e5r legge premissene for all husbygging i byen!<\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n