![\"Klikk](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/2010\/08\/2010-03-19-kart.jpg\")
<\/a>Klikk p\u00e5 kartet for detaljer<\/p><\/div>\n
Det interaktive kartet er \u00e5 finne p\u00e5 ved \u00e5 f\u00f8lge linken til Google Maps<\/a>.<\/p>\n Frokost og "kaffe"<\/p><\/div>\n <\/p>\n \n Det r\u00f8ykes<\/p><\/div>\n Man kan ikke leve uten en skikkelig frokost, hverken her eller andre steder. Hva det inneb\u00e6rer varierer. Vi er n\u00e5 urokkelig fast i Middelhavets rutiner.\u00a0 Litt ferskt br\u00f8d, litt syltet\u00f8y og kaffe s\u00e5 er alt vel.\u00a0 Ikke mer, men heller ikke mindre.<\/p>\n Ja, s\u00e5 var det kaffen da. Sjekk kaffen p\u00e5 bildet. Servert i et halvliters \u00f8lglass. Det er en slags Nescafe med pisket skum p\u00e5 toppen. Teknisk sett er det kaffe, men efter et langt opphold i Toscana er det ikke mye som gir assosiasjoner til frokostkaffe i den v\u00e6sken der.\u00a0 Eller som Douglas Adams ville ha sagt: Something not entirely unlike coffee.\u00a0 Selv om orginalen vel var te.<\/p>\n V\u00e5r “nye” mobillader skal ankomme klokken 11. Dermed f\u00e5r vi noen timer fri. Noen har bestemt at vi skal g\u00e5 p\u00e5 v\u00e5re f\u00f8tter.\u00a0 Det er den f\u00f8rste rusleturen vi har hatt siden vi kom til Hellas. Jeg m\u00e5 faktisk innr\u00f8mme at det var litt godt \u00e5 r\u00f8re seg.<\/p>\n <\/p>\n Noen har bestemt oss for \u00e5 g\u00e5 opp p\u00e5 festningen som t\u00e5rner seg opp over Kavala. Festningen ligger naturligvis p\u00e5 toppen, og hele fjellknausen er omkranset av en bymur. Innenfor bymuren er det trange gater slik vi ogs\u00e5 kjenner dem fra hele Middelhavet. Vi finner en bar og sp\u00f8r om vi kan f\u00e5 frokost. Te eller kaffe, sp\u00f8r hun. Kaffen vi bestiller er allerede kommentert. Hun forteller at hun har v\u00e6rt i utlandet og tjent penger. Som s\u00e5 mange andre. Hun har v\u00e6rt 14 \u00e5r i Canada.<\/p>\n \n Krise?<\/p><\/div>\n <\/p>\n \n Kavala fra festningen<\/p><\/div>\n Den eldre mannen leser avisen med en bekymret mine. Det hadde jeg ogs\u00e5 gjort dersom jeg bodde i Hellas. Vi kan ikke forst\u00e5 annet enn at det st\u00e5r meget, meget, meget d\u00e5rlig til. For det f\u00f8rste s\u00e5 blir vi stadig sl\u00e5tt til bakken av mangelen p\u00e5 kriseforst\u00e5else. Riktignok kan det v\u00e6re at norske medier fullstendig overdriver krisens realiteter alene for \u00e5 sverte Hellas. Det er mulig. Men jeg tror ikke det er tilfelle. Men at greske medier underdrive Hellas’ rolle i dette, det er jeg helt sikker p\u00e5. At alle vi treffer skal ha et verdensbilde som ikke stemmer med de \u00f8konomiske realiteter som de fremst\u00e5r for oss, uten at media er involvert, det er det vanskelig \u00e5 tro.<\/p>\n <\/p>\n Nei, tema fra Hellas det er streik og uroligheter. S\u00e6rlig i fergetrafikken og andre deler som ikke rammer grekerne selv s\u00e5 mye, men heller turistene. Dette f\u00e5r vi ikke til \u00e5 henge sammen uten \u00e5 bruke meget dystre antagelser om greske politikere, fagforeningsledere og media. Kavala ligger badet i morgensol n\u00e5r vi endelig kommer oss helt p\u00e5 toppen.<\/p>\n <\/p>\n \n Scene i festningen, med Kavala i bakgrunnen<\/p><\/div>\n Festningen er ikke verdt et bes\u00f8k eftersom man m\u00e5 bruke sine f\u00f8tter for \u00e5 komme dit. Det er en lang g\u00e5tur men lite spesielt \u00e5 se. Det er en liten festning med noen bygninger og et t\u00e5rn. Utsikten er bra, men det er den fra andre deler av byen ogs\u00e5. Men den hvite, nye delen av byen gj\u00f8r seg godt bakgrunn for den gr\u00e5 festningsmuren. Herlig v\u00e6r. Akkurat slik vi vil at det skal v\u00e6re.<\/p>\n <\/p>\n \n Akvadukten i Kavala<\/p><\/div>\n \n Endelig lader<\/p><\/div>\n Kavala har en fantastisk viadukt. Dit er det absolutt verdt \u00e5 g\u00e5. Det bringer vann inn i gamlebyen. Bygget p\u00e5 1600-tallet men ting tyder p\u00e5 at s\u00f8ylene er romerske og at 1600-talls akvedukten er en gjenoppbygging av en romersk.<\/p>\n <\/p>\n V\u00e5r venn i butikken svikter oss ikke og jeg ser frem mot fulladede batterier i morgen tidlig.\u00a0 I 2010 er livet tungt uten mobiltelefon.<\/p>\n Han har en Transalp.\u00a0 Den st\u00e5r (naturligvis?) midt p\u00e5 fortauet utenfor butikken.\u00a0 Han har ogs\u00e5 en venn i Sveits. Han sp\u00f8r og graver om beste m\u00e5ten \u00e5 kj\u00f8re gjennom Italia (b\u00e5de raskeste og \u00abbeste\u00bb). \u00c5penbart en motorsyklist som planlegger sine turer. Vi sier han m\u00e5 stoppe hos oss for lunch dersom han passerer Toscana p\u00e5 sin vei mot Sveits.\u00a0 Det lover han; den som lever f\u00e5r se.<\/p>\n Legg merke til p\u00e5kledningen min.\u00a0 Riktignok har jeg tatt av meg MC-jakken, men skjerfet og “fleece”-jakken har jeg beholdt.\u00a0 Ikke akkurat tropevarme.<\/p>\n \n Hustruen sjekker epost<\/p><\/div>\n <\/p>\n \n Det handles inn til lunch<\/p><\/div>\n Derefter er det p\u00e5 tide med et stopp p\u00e5 Cafe Biblioteket.\u00a0 Min venninne er ikke der, men jeg skal ikke drikke Dry Martini s\u00e5 jeg greier \u00e5 forholde meg til den unge mannen.\u00a0 Like hyggelig, men ikke like pen.\u00a0 For \u00e5 si det slik.<\/p>\n <\/p>\n Vi sjekker epost, oppdaterer v\u00e5re venner p\u00e5 ADVrider.com om dagens planer, drikker kaffe som ikke st\u00e5r tilbake for det man f\u00e5r andre steder utenfor Italia, og nyter litt jazz. Med mobillader i lommen er dette en bra start p\u00e5 dagen. Jeg har enda ikke funnet en sugekopp og Mr. Zumo er fremdeles incommunicado.<\/p>\n Klokken ble ett f\u00f8r vi kom oss avg\u00e5rde. Det er minst fem timer senere enn vi liker og fire timer senere enn vi pleier.\u00a0 Vi blir enige om \u00e5 se p\u00e5 det som en slags halv hviledag.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n F\u00f8rste stopp er et lite supermarked. Solen skinner fra en Hellas-bl\u00e5 himmel.\u00a0 V\u00e6ret et fint og solen varmer. Vi skal finne et vakkert sted \u00e5 spise lunch. Det er i det minste planen. Med sedvanlig grundighet kj\u00f8per hun akkurat det som er n\u00f8dvendig.\u00a0 Derefter kj\u00f8rer vi ikke s\u00e5 lenge f\u00f8r vi stopper for lunch.<\/p>\n \n Uskarp lunch<\/p><\/div>\n <\/p>\n Vi stopper i Nea Peramos.\u00a0 Der finner vi en benk ved sj\u00f8en.<\/p>\n For oss ville det ha v\u00e6rt naturlig \u00e5 ha ryggen mot veien for \u00e5 se up p\u00e5 vannet. Men her skal man tydeligvis prate med folk, se og bli sett. En nybakt mor triller stolt p\u00e5 sitt barn, og vi nyter solskinnet i fulle drag. Hittil har ferien v\u00e6rt veldig kald, med sne og skitrekk. S\u00e6rlig Hustruen h\u00e5per at akkurat det n\u00e5 er et tilbakelagt kapittel.<\/p>\n Efter lunch g\u00e5r jeg p\u00e5 en bar for \u00e5 f\u00e5 meg kaffe.\u00a0 Jeg er forberedt s\u00e5 jeg blir ikke skuffet.<\/p>\n Jeg har ingen anelse om hvorfor bildet er uskarpt.<\/p>\n \n L\u00f8ven ved Amphipolis<\/p><\/div>\n <\/p>\n Vi drar videre p\u00e5 v\u00e5r vei mot Kassandra. Vi har vel mer eller mindre bestemt at vi ikke skal bruke tid p\u00e5 \u00e5 bes\u00f8ke monumenter og museer. Vi er p\u00e5 MC-ferie og \u00abmonument- og museumferien\u00bb kan vi ta en annen gang. Da flyr vi til Athen, bes\u00f8ker Akropolis, og s\u00e5 videre. Men en ting bare m\u00e5 man se: L\u00f8ven ved Amphipolis. Jeg leste om den f\u00f8rste gangen da jeg var liten gutt. Av en eller annen grunn festet den seg og jeg har alltid \u00f8nsket \u00e5 se den. Se hvor stor den egentlig er.<\/p>\n <\/p>\n Problemet er at jeg er veldig flink til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 h\u00e5ndheve vedtaket om ikke-museumsferie. Derfor har jeg meget listig ledet hustruens avgj\u00f8relser om hvor vi skal dra slik at vi ville passere dette stedet. Det er ikke ofte jeg greier \u00e5 overliste henne s\u00e5 jeg er meget tilfreds med \u00e5 v\u00e6re her n\u00e5. Vi kom hit midt p\u00e5 formiddagen, vi har det ikke travel, det regner ikke, alt er perfekt. Det g\u00e5r riktignok ikke som planlagt, men det er en annen sak.<\/p>\n <\/p>\n L\u00f8ven ble satt opp fire \u00e5rhundrer f\u00f8r Kristus. Den var en del av et monument for \u00e5 hedre en av Alexander den Stores tre generaler. Men fundamentet var for lite og den digre l\u00f8ven sank sakte men sikkert ned i bakken. Den ble funnet igjen p\u00e5 tredve-tallet og gravet frem. Et tilstrekkelig fundament er satt ned og l\u00f8ven st\u00e5r igjen og ser ut over elven. Den er meget stor.<\/p>\n Guiden alle har h\u00f8rt om, men ingen har lest, nemlig Michelins guide til spisesteder, den har stjerner. En stjerne betyr \u00abWorth a meal\u00bb, to betyr \u00abWorth a detour\u00bb. Tre stjerner betyr \u00abWorth a journey\u00bb. La meg uten tvil gi dette stedet tre stjerner. Av to grunner.<\/p>\n F\u00f8rst er det kult med en 2.400 \u00e5r gammel kjempestatue i perfekt stand. Historien, s\u00e6rlig for oss om bor i Pisa, med fundamentet og greier er jo stilig. Men stedet er mye mer imponerende enn jeg hadde forestilt meg. Det er nemlig \u00abunderkommunisert\u00bb. Man kommer rundt en sving, og der er den. Slik han \u00aballtid\u00bb har st\u00e5tt, og ser rolig ut over elven.<\/p>\n \n Den er ganske stor, den l\u00f8ven<\/p><\/div>\n <\/p>\n I kulturell sammenheng er 2.400 \u00e5r uhyggelig lenge. Det er latterlig bare \u00e5 foresl\u00e5 at man skal reflektere over hvordan verden kommer til \u00e5 se ut om 2.400 \u00e5r. Men det er ingen grunn til \u00e5 tro at om man kommer igjen hit om 2.400 \u00e5r, s\u00e5 vil han v\u00e6re borte (om vi tillater oss \u00e5 anta at moderne Hellas er bedre til \u00e5 designe fundamenter enn \u00abDe Gamle Grekere\u00bb var). Han vil sitte her, ur\u00f8rlig, et evig minne. Jeg, i \u00e5ret 2010, synes det er fantastisk at de satte opp denne store l\u00f8ven for 2.400 \u00e5r siden. Det er ikke engang mulig \u00e5 tenke seg hvordan en bes\u00f8kende i \u00e5r 4.410 vil f\u00f8le.<\/p>\n Her kunne ha v\u00e6rt uhyggelige mengder glorete ting som ville forstyrre roen. Parkeringsplasser med busser, japanske turister som sm\u00e5l\u00f8per slik japanske turister av en eller annen grunn alltid gj\u00f8r, guider med gule paraplyer, og amerikanere med klistrelapp p\u00e5 brystet som viser hvilken buss de skal sitte it. Alt det man opplever til fulle i Pisa. Alt det som gj\u00f8r at man i Pisa ikke kan sette seg ned og nyte synet. Her er det ingenting. Bare L\u00f8ven. Det er rett og slett fantastisk.<\/p>\n \n Puslespill<\/p><\/div>\n <\/p>\n Like i n\u00e6rheten ligger det gamle fundamentet og venter p\u00e5 at noen som liker puslespill med store brikker skal sette i gang. Jeg regner med at i Hellas finnes det tusenvis av slike puslespill som venter p\u00e5 \u00abden rette\u00bb.<\/p>\n En bil stopper ved siden av Bamsefar. En ung og velkledd mann stiger ut. Han har kj\u00f8rt et stykke, strekker seg, og myser mot solen. Han ser at sykkelen er fra utlandet og kommer bort til oss. Samtalen starter med noen h\u00f8flighetsfraser hvor det etableres at alle tre snakker engelsk. Men s\u00e5 tar den en uventet vending.<\/p>\n <\/p>\n \u00abDo you like the lion?\u00bb Ordene \u00abthose people\u00bb spyttes ut. Han lette efter et mer passende uttrykk men hans engelsk strakk heldigvis ikke til. Stedet jeg hadde gledet meg til \u00e5 se, den verdige stillheten, L\u00f8ven, hele greia fullstendig \u00f8delagt av stygg, utilsl\u00f8rt, ekkel nasjonalisme.<\/p>\n Vi sitter litt betuttede igjen efter at v\u00e5r \u00abvenn\u00bb har dratt sin vei. Vi klatrer ombord, fyrer igang Bamsefar, og drar videre. Vi kj\u00f8rer uten \u00e5 ha s\u00e5 mye \u00e5 snakke om. S\u00e5 vidt jeg kjenner til s\u00e5 er vi mennesker laget slik at i slike stunder begynner man \u00e5 tenke p\u00e5 andre triste greier. Hvorfor er vi ikke laget s\u00e5nn at en slik episode gj\u00f8r at hjernen fylles av hete kj\u00e6rlighetshistorier og fantastiske middager med gode venner? Av minner fra turer med Marine til G\u00e5sv\u00e6r, av midnattsol og solvarm Chianti til lunch? En d\u00e5rlig opplevelse f\u00f8lges isteden av et tog av andre ting man ikke har blitt forsk\u00e5net fra. I sannhet en trist stund.<\/p>\n For \u00e5 sette dette i perspektiv: Jeg eier bare tre ting. En Villa i Toscana, en BMW R1150GS og en Hustru. Her er jeg i Hellas med to av mine tre ting. Likevel er stemningen ikke den beste for \u00e5 si det mildt. Tatt stundens potensiale i betraktning, det vil si summen av L\u00f8ven i Amphipolis, MC-ferie og Hustruen, er dette tristre greier. I sannhet triste greier.<\/p>\n \n To do, or not to do, that is the question<\/p><\/div>\n <\/p>\n Det aller verste er at i slike stunder begynner jeg \u00e5 tenke p\u00e5 Livia. Mitt lille barnebarn. Den lille jenta p\u00e5 halvannet \u00e5r som er lykkelig uvitende om verdens ondskap. Som hyler av glede n\u00e5r hun f\u00e5r fly gjennom luften p\u00e5 Morfars sterke armer, som putter en bitte liten finger inn i \u00f8ret mitt og ser intenst p\u00e5 meg mens vi deler hodepute og jeg synger \u00abJeg vet en tulle med \u00f8yne bl\u00e5\u00bb. Hun har ikke bl\u00e5 \u00f8yne men det vet hun ikke enda.<\/p>\n Hva kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 sk\u00e5ne henne fra verdens ondskap? Hva kan jeg gj\u00f8re for sk\u00e5ne henne fra \u00e5 m\u00f8te en ekkel gresk nasjonalist ved L\u00f8ven i Amphipolis? Ingenting. Ikke en eneste ting. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at kj\u00f8ringen ikke lenger har min fulle oppmerksomhet og at blikket sl\u00f8res. Derfor er det godt alt dette triste avbrytes av et skilt plassert midt i veien. Virkeligheten trenger seg p\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n \n Det er noe med 80.<\/p><\/div>\n Vi har naturligvis valgt en vei som slynger seg avg\u00e5rde. Et stykke utenfor hovedveien. En flott MC-vei som bringer oss s\u00f8r-\u00f8stover langs kysten, men ikke nede ved kysten. Lite trafikk, s\u00e5 det kommer ingen selv om vi st\u00e5r en stund ved skiltet og h\u00e5per p\u00e5 en bil. Vi blir enige om at dersom skiltet sier at veien er stengt, da ville det v\u00e6re skiltet omkj\u00f8ring i en eller annen retning. Alts\u00e5 konkluderer vi med at skiltet sier noe slikt som \u00abd\u00e5rlig veidekke\u00bb eller noe i den retningen. Eller svingete vei. Virkeligheten skal vise seg \u00e5 v\u00e6re noe midt i mellom.<\/p>\n <\/p>\n Selv om grekerne i sin alminnelighet snakker engelsk har de som kjent et annet alfabet n\u00e5r de driver med sine egne ting. Det er som \u00e5 v\u00e6re i Thailand. Det var f\u00f8rste gangen vi opplevde \u00e5 ikke engang vite om vi er p\u00e5 rett vei selv om du vet hvor du skal. Du trenger ikke snakke fransk for \u00e5 forst\u00e5 hvor skiltet til Paris g\u00e5r. St\u00e5r det Kassandra p\u00e5 dette skiltet her? Det er en underlig blanding at man kan kommunisere med folk, men ikke forst\u00e5 hva skiltene sier.<\/p>\n Vi har kj\u00f8rt noen kilometer siden skiltet midt i veien. \u00c5sene er skogkledte, det er ingen trafikk (kanskje skiltet likevel sa \u00abstengt\u00bb?), veidekket er godt. En god MC vei. Stemningen blir bedre og vi legger L\u00f8ven og alt det der bak oss p\u00e5 mange m\u00e5ter.<\/p>\n \n Veisperring - uten varsel<\/p><\/div>\n <\/p>\n Vi kommer rundt en sving, og uten noen form for varsel kj\u00f8rer vi rett i en veisperring. En lastebil har dumpet et lass grus og stein midt i veien. Ingen form for merking, ingenting! Heldigvis kj\u00f8rer jeg forsiktig s\u00e5 jeg greide \u00e5 stoppe i tide. Men likevel. Ok, det sto sikkert \u00abveien er stengt\u00bb p\u00e5 skiltet, men dette er litt dr\u00f8yt. Mr. Zumo kan ikke sp\u00f8rres til r\u00e5ds, s\u00e5 vi m\u00e5 studere det kartet. Slik man gjorde i gamle dager. S\u00e5 vidt vi kan forst\u00e5 er vi kun en kilometer eller s\u00e5 fra en stor hovedvei. Det begynner \u00e5 bli sent, det er veldig langt tilbake s\u00e5 derfor forserer vi sperringen. Vi ville vel ikke gjort det om vi var i Norge.<\/p>\n <\/p>\n \n Neglisjert skilt<\/p><\/div>\n Vi stopper for eftermiddagskaffe i landsbyen Polygyros. Det virker som om landsbyen har turister i sesongen. Den har preg av vedlikehold man vanligvis bare ser der det ferdes turister. Vi er oppe i h\u00f8yden, men ikke p\u00e5 fjellet. Om det er turister her om sommeren eller vinteren, i soppsesongen eller om v\u00e5ren greier vi ikke \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n Vi greier heller ikke \u00e5 fange alle som r\u00f8yker og det enslige skiltet med r\u00f8yking forbud i samme bilde. Det ville kanskje ha blitt opplevet som litt provoserende om vi hadde g\u00e5tt bort og satt det p\u00e5 ett av r\u00f8ykebordene og s\u00e5 tatt bilde av det. Vi er gjester, tross alt.<\/p>\n Vi drikker v\u00e5r \u00abkaffe\u00bb mens vi ser p\u00e5 TV. Det er nyheter og vi forst\u00e5r det handler om krisen. Det er bilder av noen politikere, vi h\u00f8rer ordet euro mange ganger, noen grafer som peker opp og noen grafer som peker ned. Alle ser p\u00e5 nyhetene, alle r\u00f8yker, men ingen snakker.<\/p>\n Det virker som om man absolutt har forst\u00e5tt at det er krise.\u00a0 Det er en slik stille, alvorlig, bekymret stillhet.\u00a0 Synd \u00e5 si det, men det er faktisk godt for f\u00f8rste gang \u00e5 f\u00f8le at noen tar dette p\u00e5 alvor.<\/p>\n \n Tissepause i solnedgang<\/p><\/div>\n <\/p>\n \n Forbikj\u00f8ring forbudt<\/p><\/div>\n Vi begynner nedstigningen og havet kommer til syne. Det er trolig Kassandra vi ser der i det fjerne. Veien er meget bra.\u00a0 Vi stopper for \u00e5 tisse. Jeg tar bilde av solnedgangen. To biler kommer oppover. Den s\u00f8lvfarvede kj\u00f8rer forbi. Det er heltrukket gul sperrelinje.\u00a0 Slik er det\u00a0 n\u00e5 engang her.<\/p>\n <\/p>\n Vi kommer frem til Kassandra og kj\u00f8rer utover. Kassandra er en av tre landtunger som stikker ut i havet. Som tre fingre. Her skal v\u00e6re fantastiske strender men n\u00e5 er det m\u00f8rkt. Vi har ikke kj\u00f8rt langt f\u00f8r vi ser et skilt til et hotell.<\/p>\n P\u00e5 hotellet blir de meget overrasket over \u00e5 se oss. Familien spiser middag i lobbyen. Det er \u00e5penbart at hotellet er stengt. De sier det bare er \u00e5pent om sommeren, men naturligvis skal vi f\u00e5 et rom. Hotellet er relativt nytt og kjedelig. Uten personalitet og det kunne ha v\u00e6rt hvor som helst i verden.<\/p>\n Eller, for \u00e5 v\u00e6re helt presis: Vi har kommet til Syden.<\/p>\n \n Antipasti ville vi ha sagt<\/p><\/div>\n <\/p>\n \n Mat som ser p\u00e5 deg<\/p><\/div>\n Vi blir litt \u00abstuss\u00bb da vi oppdager det. Vi legger ned mye innsats i \u00e5 unng\u00e5 Syden men n\u00e5 er vi her likevel. Argh. Det er naturligvis v\u00e5r egen feil. Det vi fors\u00f8kte \u00e5 l\u00e6re fra v\u00e5rt mislykkede bes\u00f8k i Psardes (se Hellas Dag 4<\/a>) var at vi skal vurdere n\u00f8ye r\u00e5dene vi f\u00e5r. Har vi vurdert om \u00abfantastiske strender og flott natur\u00bb er noe vi \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke p\u00e5 v\u00e5r MC-ferie? Er det trolig at \u00e5 se p\u00e5 strender er tingen? Hadde vi v\u00e6rt \u00abinto these things\u00bb skulle jeg bedt Hustruen gi meg litt ris p\u00e5 rumpen som straff.\u00a0 Men vi er ikke into those things.\u00a0 Isteden sp\u00f8r vi vertskapet om hvor vi kan spise middag.<\/p>\n <\/p>\n De anbefaler uten forbehold restauranten p\u00e5 andre siden av veien. Vi er ikke lite skeptisk n\u00e5r vi ankommer. Ingen andre gjester. Hva kan man vente i Syden utenfor sesongen?<\/p>\n <\/p>\n Men hvor feil kan man ta? Maten er fantastisk selv om vinen er kjedelig. Det er m\u00f8rkt men vi kan se b\u00f8lgene sl\u00e5 mot stranden nedenfor. Her er det nok fantastisk \u00e5 sitte om sommeren. Ikke at det er d\u00e5rlig n\u00e5 heller, men det er nok enda bedre om sommeren.<\/p>\n <\/p>\n \n Fantastiske bl\u00e5skjell<\/p><\/div>\n \n Fantastisk dessert!<\/p><\/div>\n Klok av skade avst\u00e5r vi fra dessert. Det vil vertskapet ikke ha noe av s\u00e5 de spanderer en liten tallerken med tre hjemmelagede kakestykker p\u00e5 hver av oss. Fantastisk! Dessert i Hellas beh\u00f8ver ikke v\u00e6re sukker kokt i honning. Det var s\u00f8tt dette ogs\u00e5, ok, men hjemmelaget med omtanke. Forskjellige smaker, ferske, med god konsistens. Laget for \u00e5 spise n\u00e5, ikke oppbevares.\u00a0 Fantastisk!<\/p>\n Kelneren kommer og sp\u00f8r hvor vi kommer fra, hvor vi har v\u00e6rt, og hvor vi skal. Til tross for episoden med L\u00f8ven greier jeg \u00e5 beholde hum\u00f8ret n\u00e5r han retter p\u00e5 meg \u00e5 sier at det heter FYROM det landet det oppe p\u00e5 andre siden grensen. Vi viser frem kartet og planen v\u00e5r. V\u00e5r neste by ser ut til \u00e5 skulle bli Volos.\u00a0 Der skal vi treffe Alex fra ADVrider.<\/p>\n N\u00e5r kelneren h\u00f8rer det lyser han opp.\u00a0 Han har en bror som jobber p\u00e5 et hotell i landsbyen Xania \u00f8st for Volos. Utsikten er usl\u00e5elig, naturen flott, og havet ekstra bl\u00e5tt. Vi fors\u00f8ker \u00e5 l\u00e6re s\u00e5 vi studerer kartet. Ikke bare er stedet anbefalt av mange fra ADVrider.com, kartet viser ogs\u00e5 veier som har potensiale til \u00e5 v\u00e6re flotte MC-veier. Det er det som avgj\u00f8r. Vi takker ham for r\u00e5det.\u00a0 I morgen drar vi til Xania.<\/p>\n Selv om vissheten om at vi er i Syden lett kunne lagt en demper p\u00e5 resten av kvelden er vi oppildnet av den gode maten og skynder oss som forelskede ten\u00e5ringer tilbake til rommet.<\/p>\n \n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>
\n\u00abIndeed we do. It is marvelous. No less. So old, but still so timeless. We are happy we stopped here to view the Lion\u00bb
\n\u00abThe old stones always tell the truth. This Lion proves to the whole World that Macedonia is Greek. Macedonia has always been Greek and will always remain Greek. Those ….. people …. who wants to steal Macedonia will never suceed. Never!\u00bb<\/p>\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>