![\"Frokost?\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/2010\/08\/DSC_1364_utebord.jpg\")
<\/a>Frokost?<\/p><\/div>\n
\n
<\/a>Til verdens ende, og tilbake<\/p><\/div>\n
Om vi ser bort fra damen som ligger i selve sengen s\u00e5 er det lite som er mer tiltrekkende \u00e5 se fra en seng enn en terrasse med havet utenfor. Et bord som venter p\u00e5 et vannglass, og lyden av noen som setter seg stille ned i stolen for \u00e5 nyte solen og utsikten. Som sagt s\u00e5 ligger kvinnen allerede i sengen og hva skal man da st\u00e5 opp for?<\/p>\n
<\/p>\n
Naturen setter grenser og til slutt m\u00e5 vi rett og slett st\u00e5 opp.\u00a0 Litt lett frokost p\u00e5 hotellet. Vi treffer en sveitser som har v\u00e6rt i Troms\u00f8. Han blir litt skuffet for han hadde tenkt \u00e5 \u00f8ve sin italiensk.\u00a0 Han f\u00e5r \u00f8vet sin engelsk isteden.<\/p>\n
Vi l\u00e6rer ellers at det frigj\u00f8ringsdag i dag. Frigj\u00f8ring fra den tyrkiske okkupasjonen. Verten minner ogs\u00e5 om at sommertiden begynnner l\u00f8rdag. Eh, begynte ikke den forrige uke, sp\u00f8r vi og tenker med en viss avmakt p\u00e5 fergemannskapet som bes\u00f8kte soverommet v\u00e5rt i et uheldig \u00f8yeblikk. Neida, det er i Italia det, sier verten. Var kanskje b\u00e5ten til Igomenitsa i rute tross alt? At min nakne kropp sikkert har blitt en god historie i mannskapsmessa p\u00e5 ferga er det ikke noe \u00e5 gj\u00f8re med. Men i dag er det feriens fjortende dag.\u00a0 Det er torsdag 25. mars.\u00a0 Vi er i byen Gytheio helt s\u00f8r p\u00e5 Peloponnes.\u00a0 Du kan komme rett til kartet<\/a>.\u00a0 Der finner du flere detaljer, og du vil se hvor bildene i teksten er tatt.<\/p>\n \n Streik?<\/p><\/div>\n Tusenvis av uferdige bygninger<\/p><\/div>\n I g\u00e5r regnet det s\u00e5 vi fulgte ikke s\u00e5 n\u00f8ye med p\u00e5 omgivelsene.\u00a0 N\u00e5 ser vi at det ser ut som om de har s\u00f8ppelstreik her i byen.\u00a0 F\u00e5 ryddet opp i dette f\u00f8r sesongen begynner er mitt r\u00e5d. Dere har ikke r\u00e5d til flere problemer enn dere allerede har \u00e5 hanskes med!<\/p>\n Legg ellers merke til bygningen bak gravemaskinen.\u00a0 AKkurat som i S\u00f8r-Italia og p\u00e5 Sicilia er Hellas fylt opp av halvferdige, forlatte bygninger.\u00a0 Det er ikke snakk om at mureren spiser lunch.\u00a0 Her er hundrevis av millioner av euro saltet ned.\u00a0 Jeg er villig til \u00e5 vedde (en flaske Italiensk vin) p\u00e5 at slik d\u00f8d kapital enten er basert p\u00e5 en svart \u00f8konomi, eller s\u00e5 er det statlige midler.\u00a0 Vi skal imidlertid l\u00e6re mer om dette senere i dag.<\/p>\n Vi er p\u00e5 halv\u00f8ya Mani.\u00a0 Helt i s\u00f8r, s\u00e5 langt s\u00f8r som man kan komme p\u00e5 Peloponnes, der er Verdens Ende.\u00a0 Hovedveien dit ned g\u00e5r p\u00e5 vestsiden av Mani.\u00a0 Derfor er vi p\u00e5 \u00f8stsiden.\u00a0 Veien er av varierende kvalitet (for \u00e5 si det pent).\u00a0 Men det er slik vi liker det.<\/p>\n \n Kotronas (ser du Bamsefar?)<\/p><\/div>\n <\/p>\n \n Parkering <\/p><\/div>\n Det gj\u00f8res klart til gjester<\/p><\/div>\n Til tross for alle fristelsene vi ble utsatt for kom vi oss avg\u00e5rde klokken halv ti. Det har regnet hele natten men veien t\u00f8rker snart opp. Som vi alltid gj\u00f8r, s\u00e5 kj\u00f8rer vi en time f\u00f8r vi begynner \u00e5 lete efter kaffe. Landsbyen heter Kotronas.\u00a0 Valget er enkelt, for her finnes bare \u00e9n eneste caf\u00e9.\u00a0 Om vi kan kalle det en caf\u00e9.<\/p>\n <\/p>\n Gamlemor t\u00f8rker av det eneste bordet som st\u00e5r ute. Vi foretrekker \u00e5 sitte her ute og se p\u00e5 havet heller enn \u00e5 sitte inne og se p\u00e5 TV. Kaffen vi f\u00e5r servert er ikke verdt \u00e5 snakke om. Utsikten er deilig, det er stille og v\u00e6ret er fint. Vi unng\u00e5r snakk om kaffen og vi dr\u00f8mmer om sigaretter isteden.\u00a0 Jeg dr\u00f8mmer hvertfall om sigaretter.\u00a0 Slike morgenstunder er farlige greier.<\/p>\n \n En \u00f8konomisk indikator<\/p><\/div>\n Havet er blikkstille og krystallklart.\u00a0 Flott strand.\u00a0 Det er krongelte \u00e5 komme hit men jeg regner med at det likevel er mye folk her om sommeren.\u00a0 Vi er bare et par timer fra Athen.\u00a0 Dersom du vil kj\u00f8re hit setter du nese mot N36.61954 E22.49442.\u00a0 Kaffen, dog, er ikke noe \u00e5 snakke om.<\/p>\n <\/p>\n De feirer frigj\u00f8ringsdagen.\u00a0 Litt som syttendemai.\u00a0 Litt.\u00a0 Men flagg og dresskledde menn, det ser vi.\u00a0 De feirer frigj\u00f8ringsdagen og jeg tok det for gitt at det var slutten p\u00e5 andre verdenskrig.\u00a0 Der kan man se hvor mye man vet.<\/p>\n Vi ser ogs\u00e5 to esler som er p\u00e5 vei hjem. Det minner meg om Tage-indikatoren for landbruks\u00f8konomi<\/em>. Den sier at l\u00f8nnsomheten i jordbruket, og derfor muligheten til \u00e5 leve av det uten subsidier, er omvendt proposjonalt med antall esler man ser i gatene. Jo flere esler jo d\u00e5rligere \u00f8konomi. Sist jeg s\u00e5 et esel var p\u00e5 Sicilia.<\/p>\n QED.<\/p>\n <\/p>\n \n En av mange landsbyer (med samme farve som bakgrunnen)<\/p><\/div>\n Enda en landsby<\/p><\/div>\n Mani er er \u00abfinger\u00bb som stikker ut i havet rett s\u00f8rover. Helt s\u00f8r p\u00e5 Mani er alts\u00e5 Verdens Ende.\u00a0 Vi svinger oss sakte men sikkert s\u00f8rover.<\/p>\n Med norske \u00f8yne er det ufattelig karrig her. Vinteren er over og jeg vil tro at det de skal ha av regn her i \u00e5r, det har de f\u00e5tt. N\u00e5 starter sommeren, heten og t\u00f8rken. Det er sannelig ikke mye \u00e5 leve av her. Bare knauser med noen gresstuster p\u00e5. H\u00e5per havet er rikt p\u00e5 fisk og sj\u00f8mat. Tatt i betraktning hvor karrig det er, s\u00e5 er det forbausende mange landsbyer her. Alle sammen best\u00e5r av en liten klynge med t\u00e5rn. De fleste ligger langt fra sj\u00f8en. Det var tydeligvis derfra problemene kom.\u00a0 Ikke lett \u00e5 leve av havet om du ikke kan ha landsbyen nede ved havet.<\/p>\n Enda en<\/p><\/div>\n Denne halv\u00f8yen har natur vi har glede av. Tidligere har vi latt oss lure til \u00e5 bes\u00f8ke \u00abvakre\u00bb steder som betraktes som vakre ene og alene fordi de er uber\u00f8rte. Men er man fra Norge har man sett s\u00e5 mye uber\u00f8rt natur at man er impregnert. Natur er vakkert, greit nok, men vi blir ikke imponert over at den ikke er bygget ned. Her, derimot, er det neppe uber\u00f8rt natur i hundrevis av mils omkrets. Men fordi den er s\u00e5 anderledes enn det vi har i Norge, er den spennende.<\/p>\n Jeg er mye mer fasinert av kulturlandskap enn uber\u00f8rt natur. Kulturlandskapet viser kulturen. Viser mennesker. Mennesker er viktigere enn natur. \u00a0 Natur er vakkert men mennesker lever. Naturen lever ikke, den bare er.<\/p>\n <\/p>\n Her er ingen murpuss, ingen maling, bare stein stablet opp\u00e5 hverandre.\u00a0 Tydeligvis ikke ressurser her til luksus.\u00a0 Jeg tror vi skal takke oss lykkelig for at vi kan kj\u00f8re forbi med motorsykkel og ikke m\u00e5tte finne utkomme her for noen hundre \u00e5r siden.<\/p>\n Det er forresten slik forestilte meg Hellas. N\u00e5 vet jeg jo at de har b\u00e5de skogkledte \u00e5ser i massevis, og mer sne enn godt er.<\/p>\n \n Sjekk farven p\u00e5 det vannet!<\/p><\/div>\n <\/p>\n \n Flere indikatorer<\/p><\/div>\n En ting Norge har, som jeg savner i Italia, det er at havet starter mykt. Du m\u00f8ter det salte vannet lenge f\u00f8r du ser ut over havet. Det er en slags \u00abglidende\u00bb overgang mellom land og hav. En myk innf\u00f8ring i det som skal komme.\u00a0 Enten du n\u00e5 kommer fra havet og inn mot land, eller forlater fjellet for \u00e5 m\u00f8te vannet.\u00a0 I Italia finnes det ikke noe slikt.\u00a0 Der er stranden rett som en strek.\u00a0 P\u00e5 ene siden land, p\u00e5 den andre hav. Men Hellas har overgangen i orden. Det er slik havet skal v\u00e6re, synes jeg.<\/p>\n Vannet er krystallklart og bl\u00e5tt slik vann i Hellas skal v\u00e6re.<\/p>\n <\/p>\n Vi m\u00f8ter ytterligere to \u00f8konomiske indikatorer. Tyder ikke bra. Det er ikke tilstrekkelig \u00e5 tilf\u00f8re kunstgj\u00f8dsel og ny sl\u00e5maskin til det landbruket her.\u00a0 Huset er uferdig og forlatt.\u00a0 Som s\u00e5 mange andre.<\/p>\n Hva kan man leve av her?\u00a0 Vi ser ingen havner, ingen anlegg for turisme (og veien vi kj\u00f8rer p\u00e5 inviterer ikke til det heller), ingen industri, ingenting.\u00a0 Stille f\u00f8r stormen?\u00a0 Ikke bra.<\/p>\n \n Verdens ende (samt en mann og en motorsykkel)<\/p><\/div>\n Massevis med informasjon<\/p><\/div>\n Det er mange, mange svinger og humper i veien f\u00f8r vi endelig kommer til Verdens Ende.\u00a0 Det har blitt litt overskyet (eller s\u00e5 er jeg ikke flink nok i m\u00f8rkerommet til \u00e5 f\u00e5 frem bildets potensiale).\u00a0 Derfor viser ikke bildene hvor klart vannet er her.\u00a0 Det ser like st\u00e5lgr\u00e5tt og kaldt ut som i Kval\u00f8yv\u00e5gen.\u00a0 Men det er hverken like st\u00e5lgr\u00e5tt eller like kaldt som i Kval\u00f8yv\u00e5gen.<\/p>\n Det er tre skilt.\u00a0 Det store brune sier “Sanctuary and Death Oracle of Poseidon Tainarios”.\u00a0 Det ene gule sier “Hypno – Oracle” og det andre sier “Taenarus Neptune”.\u00a0 Mer enn som s\u00e5 har ikke Hellas \u00e5 tilby oss her p\u00e5 Verdens Ende.<\/p>\n OK, jeg har tidligere skrytt av alle skiltene som er satt opp overalt.\u00a0 P\u00e5 ene siden er jeg imponert over at de har tatt seg r\u00e5d til \u00e5 skilte alt mellom himmel og jord for \u00e5 glede turistene; Gudene skal vite at de har andre ting \u00e5 bruke penger p\u00e5.\u00a0 P\u00e5 den andre siden er jeg (urettmessig) skuffet over at de ikke har satt opp et mer informativt skilt akkurat her akkurat n\u00e5.<\/p>\n Da vi bes\u00f8kte den andre enden av verden (Nordkapp) den 15. juli 1988 m\u00e5tte vi betale 150 kroner for \u00e9n bil med to voksne og to (norske!) barn.\u00a0 Antar det er dyrere \u00e5 ta med barn som ikke er norske!\u00a0 150 kroner var en del penger dengag; jeg husker at diesel kostet omlag tre kroner literen.\u00a0 I dag koster det over 500 kroner \u00e5 fylle 50 liter diesel.\u00a0 Uansett – det er gratis \u00e5 bes\u00f8ke denne enden av verden. Tempelet ved Verdens Ende (med orakel!)<\/p><\/div>\n Der er det knapt mulig \u00e5 snu en bil.\u00a0 Eller med andre ord: Hit kommer det ingen turistbusser.\u00a0 Det er jo fors\u00e5vidt bra (for oss).\u00a0 Men det betyr ogs\u00e5 at her blir det ingen \u00f8konomisk aktivitet.\u00a0 Det er ikke s\u00e5 bra.<\/p>\n <\/p>\n Kanskje er det den voldsomme kontrasten som gj\u00f8r at jeg er litt euforisk. For \u00e5 se \u00e9n ting m\u00e5 man skape kontrast til en annen ting. Jo fler plan man kan skape kontraster, jo mer ser man. Her er vi alts\u00e5 p\u00e5 en ytterlighet. Det andre ytterligheten, det er Nordkapp.<\/p>\n <\/p>\n Her p\u00e5 Tainarios er vi p\u00e5 et gammelt sted. Folk har kommet hit i mer enn to tusen \u00e5r. For \u00e5 sp\u00f8rre orakelet om r\u00e5d, for \u00e5 ofre gaver til Poseidon, og de siste tusen \u00e5r som turister. Nordkapp, som kontrast, er et moderne sted. Et sted med hundre \u00e5rs historie (kongen av Siam i 1907). Samme men diametralt motsatte egenskaper (to verdier i samme kategori ville Herman Ruge Jervel ha sagt). Mens Nordkapp i sin ende har alt en moderne verden krever, inklusive en undersj\u00f8isk tunnel, panoramavinduer, kino med surround-sound, har man i denne enden intet. Det g\u00e5r knapt vei hit; til Nordkapp en undersj\u00f8isk tunnell.<\/p>\n Her er en fantastisk id\u00e9 til en bok: \u00abVeien til verdens ender. En reise fra \u00e9n ende til en annen.\u00bb<\/p>\n \n Posidons tempel<\/p><\/div>\n <\/p>\n Tema i boken vil v\u00e6re et kj\u00e6rlighetsforhold som g\u00e5r mot slutten. De to hovedpersonene ser det ikke selv, men de sliter p\u00e5 hverandre. Det er vanen og ubehaget ved \u00e5 gj\u00f8re det slutt som holder dem sammen. Handlingen er at de reiser p\u00e5 ferie fra ene enden av verden til den andre. P\u00e5 slutten n\u00e6rmer de seg veiens ende p\u00e5 mange m\u00e5ter. Eftersom kj\u00e6rlighetsforholdet er p\u00e5 vei nedover er fra nord til s\u00f8r tingen. Det g\u00e5r nedover p\u00e5 mange m\u00e5ter.<\/p>\n Om jeg n\u00e5 l\u00e6rer meg \u00e5 skive litt fortere kan jeg p\u00e5 seks m\u00e5neder skrive seks bind om deres kamp for \u00e5 redde forholdet. Vi har jo l\u00e6rt at tekst ikke trenger \u00e5 v\u00e6re gjennomarbeidet for \u00e5 bli hyllet av kritikere og bokkj\u00f8pere over det ganske land. Kj\u00e6rstad er min helt i akkurat den saken.<\/p>\n \n Gamlemor renser k\u00e5l<\/p><\/div>\n <\/p>\n \n \n Ikke akkurat kake<\/p><\/div>\n Et stykke fra Verdens Ende ligger en liten taverna.\u00a0 Tavernaen er eneste tegn p\u00e5 at det kommer folk til Verdens Ende i det hele tatt. P\u00e5 denne tiden av \u00e5ret er det ingen gjester. Mor sitter p\u00e5 terrassen og renser en slags k\u00e5l. Klokken er litt over tolv s\u00e5 det skal v\u00e6re lunch om et par timer f\u00e5r vi tro.<\/p>\n Efter at Styrmann har sett p\u00e5 tempelet blir det litt uro ombord.\u00a0 Det er denne vanskelige tiden.\u00a0 Det er for tidlig for lunch, men vi er likevel sugne p\u00e5 ett eller annet.\u00a0 Ikke for mye, men heller ikke for lite.<\/p>\n <\/p>\n Kapteinen, som tross alt er Kaptein og har ansvaret, hun tar ansvar.\u00a0 Hun finner frem ordboken og sp\u00f8r myndig om vi kan f\u00e5 kaffe og en kake av noe slag. Noe s\u00f8tt til kaffen.\u00a0 Hun kommer forn\u00f8yd tilbake – alt ordner seg sier hun.<\/p>\n Hennes gresk trenger nok en oppstrammer. Vi f\u00e5r servert “kaffe”, br\u00f8d og nykokt k\u00e5l. Med sitroner.\u00a0 Regner med at Gamlemor har en historie \u00e5 fortelle resten av familien over middagsbordet.\u00a0 Om turistene som ville ha nykokt k\u00e5l til kaffen!\u00a0 I denne historien er vi i det minste p\u00e5kledt.<\/p>\n <\/p>\n \n Kake<\/p><\/div>\n Vi spiser opp k\u00e5len.\u00a0 Ingen skal si at vi er kresne og ikke spiser maten som serveres. Dette er jo som Coitus Interruptus. Litt mat i lunch-tiden, men ikke tilstrekkelig for \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillelse. Godt vi ikke har tro p\u00e5 at slike metoder i sin alminnelighet.<\/p>\n [Her er vi rett og slett n\u00f8dt til \u00e5 ta et sidesprang (no pun intended).\u00a0 Wikipedia melder f\u00f8lgende om Coitus Interuptus: Like many methods of birth control, reliable effect is achieved only by correct and consistent use. <\/em>Godt \u00e5 vite.]<\/p>\n \n Hvor mange landsbyer finnes det her?<\/p><\/div>\n <\/p>\n P\u00e5 ADVrider.com har vi holdt en tr\u00e5d i live om \u00e5 kj\u00f8re i Hellas <\/a>n\u00e5 i v\u00e5r.\u00a0 Der har vi gjort avtaler med flere grekere om \u00e5 treffe dem underveis.\u00a0 Vi har allerede spist sammen med to.\u00a0 \u00c5 treffe folk i deres eget milj\u00f8 er verdt en reise i seg selv.<\/p>\n Dagens avtale er i Kalamata n\u00e5 i kveld. Den godeste Castironhead (brukernavnet betyr sikker noe) har ordnet hotellrom til oss og vi gleder oss til \u00e5 treffe ham. Vi starter p\u00e5 turen nordover. Det er fremdeles karrig.\u00a0 Det er mye \u00e5 si om “venner p\u00e5 Internett”, men spennende, det er det.<\/p>\n <\/p>\n \n Enkel taverna.<\/p><\/div>\n \n Vindusbord<\/p><\/div>\n Vi kj\u00f8rer nordover.\u00a0 Det ligger en og annen landsby nede ved veien, men vi ser ingenting som kan minne om en trattoria (eller taverna som det vel heter her).\u00a0 Vi begynner \u00e5 bli bekymret for lunchen.\u00a0 Litt k\u00e5l til “kaffen” er ingen lunch \u00e5 snakke om.\u00a0 Vi ler godt av den kombinasjonen mange ganger. Til slutt\u00a0 finner vi en meget enkel Taverna. Det er ett eneste stort rom. Kj\u00f8kkenet er i den ene enden. Gamlemor koker mens datteren skj\u00e6rer opp mat til barnebarna. Ved et annet bord sitter to menn. Det ser ut som om det er svigers\u00f8nnen og hans far.\u00a0 Det er to andre bord \u00e5 velge mellom.\u00a0 Ett ved vinduet, og ett inne i rommet.\u00a0 Det er det hele.<\/p>\n Efter k\u00e5l-episoden tidligere i dag er jeg litt skeptisk til Kapteinens forhandlinger p\u00e5 gresk.\u00a0 Men her er det enkelt: Vi kan f\u00e5 det de selv skal spise til lunch.\u00a0 Vi f\u00e5r h\u00e5pe at vi (for en passe definisjon av “vi”) har forst\u00e5tt det riktig.<\/p>\n \n Gresk familielunch<\/p><\/div>\n Frityrmat<\/p><\/div>\n <\/p>\n Det lukter frityr og vi begynner \u00e5 bli skeptisk.\u00a0 At “r\u00f8dspette” i Norge alltid er p\u00e5f\u00f8rt en (meget) tykk panering f\u00f8r den friteres er for \u00e5 skjule at det er vanskelig \u00e5 fritere.\u00a0 Men, vi skal bare reise hjem om vi ikke liker maten.\u00a0 For friteringen her, den er rett og slett perfekt!\u00a0 Perfekt mat laget p\u00e5 det mest umoderne kj\u00f8kken jeg har sett siden jeg var p\u00e5 omvisning p\u00e5 Folkemuseet for flere ti\u00e5r siden.<\/p>\n Det er en halv kylling og en stor fiskefil\u00e9t som er perfekt fritert (nevnte jeg at friteringen er perfekt?).\u00a0 Det serveres med litt olivenolje og en liten klatt potetmos.\u00a0 Det er det hele.\u00a0 Smakene er rike, fulle, og det er bare naturlig at det ikke st\u00e5r salt og pepper p\u00e5 bordet.\u00a0 Heller ikke grillkrydder, ketsjup (hvordan det n\u00e5 staves p\u00e5 norsk for tiden), dipp, eller noe annet.\u00a0 Kyllingen og fisken skal nytes slik den er.<\/p>\n Vi har en god halvtime der ved vinduet.\u00a0 Vi trenger ikke kelner i dress og fire glass av krystall for \u00e5 bli lykkelig?\u00a0 Dette er noe av det beste vi har spist her i Hellas.\u00a0 Og vi tviler sterkt p\u00e5 at det kan bli bedre.<\/p>\n <\/p>\n \n Farvel<\/p><\/div>\n Rare greier<\/p><\/div>\n Da vi skal dra kommer barna til for \u00e5 se.\u00a0 De har spist og lekt omkring under hele lunchen.\u00a0 Den minste ser ut som om han snart skal ta deg en dupp.<\/p>\n <\/p>\n Hva annet kan vi snakke om n\u00e5r vi kj\u00f8rer videre enn Livia? Vi ringer til foreldrene for \u00e5 sjekke at alt er OK. Vi bor jo i et land (Italia) hvor ingen f\u00e5r barn lenger. For \u00e5 si det mildt er den politiske ledelsen ikke kjent for sine analytiske evner. Men n\u00e5r det f\u00f8des mindre enn ett barn per kvinne, hvordan skal det g\u00e5? Bare for \u00e5 opprettholde befolkningen m\u00e5 man jo ha mer enn to barn per kvinne. I Italia har de flotte motorveier men ikke barnehaver. Gode pensjoner men ikke barnetrygd.<\/p>\n Jeg snakket med en ung (<30 \u00e5r) kvinne\u00a0 forleden om dette.\u00a0 Hun er utdannet lege.\u00a0 Hun sa at statistikken er helt misvisende.\u00a0 Situasjonen er mye verre enn man f\u00e5r inntrykk av.\u00a0 Saken er at n\u00e5r man snakken om antallet barn per kvinne, da ser p\u00e5 alle kvinner over 18 \u00e5r.\u00a0 Men i gruppen som n\u00e5 er over 40 hadde “mange” f\u00e5tt sitt f\u00f8rste barn da de var 30.\u00a0 N\u00e5, sa hun, er det mindre enn 20% av alle kvinner som har f\u00e5tt sitt f\u00f8rste barn n\u00e5r de er 30.\u00a0 Og ingen av de 20% har utdannelse.<\/p>\n Det er tragisk. Intet mindre.<\/p>\n \n Kaffe (ikke "kaffe") og kake (ikke "kake")<\/p><\/div>\n Vi har ikke lyst p\u00e5 “kaffe”.\u00a0 Eftersom vi n\u00e6rmer oss en stor by, m\u00e5 det da g\u00e5 an \u00e5 f\u00e5 kaffe.\u00a0 Neste landsby har svaret.\u00a0 Fantastisk lunch, og n\u00e5 kaffe og kake.\u00a0 Kan tilv\u00e6relsen bli bedre?<\/p>\n \n Skjegg - ikke vanlig i Hellas<\/p><\/div>\n <\/p>\n \n Ultra-stilig BMW<\/p><\/div>\n Vi fortsetter nordover mot Kalamata.\u00a0 Efter litt SMS-ing avtaler vi \u00e5 m\u00f8te Castironhead utenfor byen.\u00a0 Vi stopper p\u00e5 en bar, drikker “kaffe” og soler oss mens vi venter.<\/p>\n Han kommer som avtalt, kj\u00f8rende p\u00e5 en ultra-stilig 1951-modell BMW.<\/p>\n Han har som sagt ordnet hotellrom til oss; f\u00f8lg meg sier han.\u00a0 Mens vi kj\u00f8rer gjennom byen peker han ut ting han vil at vi skal legge merke til. Vi f\u00f8lger med og fors\u00f8ker \u00e5 huske hva han pekte p\u00e5 slik at vi kan sp\u00f8rre efterp\u00e5.\u00a0 Men det blir raskt i meste laget og vi gir opp.\u00a0 Vi snakker om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re lokal-patriot (“I det huset vokste borgermesteren opp!”).<\/p>\n Vel fremme sp\u00f8r vi hva han pekte ut til oss. Peke? Jeg peker ikke, jeg \u00abblinker\u00bb. <\/p>\n \n I morgen?<\/p><\/div>\n Vi setter stor pris p\u00e5 at han har hjelm p\u00e5 hodet ogs\u00e5 her inne i byen. Her er trolig en mann vi kan kommunisere med.\u00a0 Vi er i klart mindretall der vi kj\u00f8rer med hvelm. Hjelm var kanskje heller ikke oppfunnet i 1951. Vi skal treffes igjen til middag, men f\u00f8rst f\u00e5r vi hjelp til \u00e5 planlegge morgendagen.<\/p>\n Vi n\u00e6rmer oss slutten av ferien.\u00a0 Fergen tilbake til Italia g\u00e5r i overimorgen.\u00a0 S\u00e5 i morgen m\u00e5 vi komme oss til Patras.\u00a0 Vi er helt s\u00f8r p\u00e5 Peloponnes mens Patras ligger i Nord.\u00a0 Mellom oss og Patras er det uendelig mye \u00e5 se.\u00a0 Men Castrionhead r\u00e5der oss til \u00e5 prioritere Olympia.\u00a0 Det helligste stedet for De Gamle Grekere.\u00a0 Relativt godt bevart, god infrastrutktur, lett \u00e5 finne, og tross alt p\u00e5 UNESCOs liste.\u00a0 H\u00f8res bra ut for oss. <\/p>\n Hotellet har tr\u00e5dl\u00f8s, men den unge mannen i resepsjonen kjenner ikke koden. Da er vi like langt.\u00a0 Godt vi har avtale om \u00e5 m\u00f8te Catrionhead til middag.<\/p>\n <\/p>\n \n Fylt paprika<\/p><\/div>\n Kj\u00f8tt<\/p><\/div>\n Vi regner med at her er en som kan si noe nytt og konstruktivt om krisen.\u00a0 Og det kan han. Det er befriende \u00e5 h\u00f8re om krisen uten at Tyskland dras inn i \u00e5rsakssammenhengen. <\/p>\n Problemet er at det ikke er dekning i \u00f8konomien for den \u00f8kningen som er gjennomf\u00f8rt. Det vil si at det m\u00e5 velstandsreduksjoner til. Man kan tenke seg hva det kommer til \u00e5 bety. Vi mennesker f\u00f8ler jo at vi blir fattigere n\u00e5r \u00f8kningen i velstanden g\u00e5r mindre fort enn f\u00f8r. Her snakker vi reell nedgang.\u00a0 Han forteller at alt dette i bunn og grunn er velkjent, men det er ikke en situasjonen folk vil kjenne seg igjen i.\u00a0 Det ingen vil kjenne seg igjen i, det blir heller ikke en del av den offentlige diskusjonen.\u00a0 Ingen vil v\u00e6re den som blir talsmann for d\u00e5rlige nyheter.\u00a0 Bedre \u00e5 la andre gj\u00f8re det.<\/p>\n Merkel, foresl\u00e5r jeg.\u00a0 Nettopp, svarer han<\/p>\n \n Potetmos?<\/p><\/div>\n <\/p>\n Saueost<\/p><\/div>\n \n Hva med landets unge? Erfaring fra alle land viser at de middelaldrende, det er de som bestemmer i samfunnet. De er n\u00e5 bekymret for sine pensjoner, for hjemmesykepleien, aldershjemmene. Da er det ikke mange igjen som tenker p\u00e5 de unge. Som tenker p\u00e5 b\u00e6rebjelken i fremtiden.\u00a0 Han er bekymret for landets unge. Og om landet ikke tar vare p\u00e5 de unge, da tar ikke de unge vare p\u00e5 landet.\u00a0 Vi har en lang tradisjon for \u00e5 emigrere til USA, til Canada, Australa, hvor som helst.\u00a0 Men det er n\u00e5 vi trenger at folk blir her og hjelper til.<\/p>\n Han beklager p\u00e5 vegne av sitt land at man ikke b\u00f8r bruket ordet Makedonia.<\/p>\n <\/p>\n \n Fritert egg?<\/p><\/div>\n Vi spiser mezedhes. Kanskje merenda, det italiensk ordet for \u00ablitt mat, utenom m\u00e5ltidet\u00bb kommer fra mezedhes (eller omvendt). Vi ville aldri har greid \u00e5 bestille dette p\u00e5 egen h\u00e5nd. Heldigvis snakker vi ikke bare om krisen. Castrionhead skal til Skandinavia til sommeren. Jeg m\u00e5 huske \u00e5 holde meg informert om hvordan det g\u00e5r p\u00e5 den turen.<\/p>\n Takk til Mr. Castironhead for \u00e5 ta i mot oss i Kalamata, for \u00e5 snakke med oss i timesvis selv om hans beste venn hadde f\u00f8dselsdag, for \u00e5 hjelpe oss finne fantastisk mat, og \u00e5 gi oss et mer nyansert bilde av krisen. Du har en herlig gammel BMW!<\/p>\n Efter en hyggelig kveld g\u00e5r vi tilbake til hotellet. Det har et h\u00f8yt ambisjonsniv\u00e5 det ikke greier \u00e5 leve opp til. Men det er greit. Vi drikker italiensk San Buca som en s\u00f8t forberedelse til det som venter.<\/p>\n \n
\nAlle detaljer om fergemannskapet og min morgenstivhet, finnes i beskrivelsen av feriens tredje dag<\/a>.<\/p>\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>
\nJeg klager ikke!<\/p>\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>
\nTenk, de som reiser til Syden de opplever aldri slikt.\u00a0 I lunchen g\u00e5r de til et oppdekkede koldtbord, og i middagstiden g\u00e5r de rundt hj\u00f8rnet og tror de finner et sted “hvor bare grekere g\u00e5r”.\u00a0 Vi vet hvordan det fungerer for vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt i Syden.\u00a0 F\u00f8rste gangen (to gangene?) vi reiste til Thailand gjorde vi det slik.\u00a0 Fungerte jo det ogs\u00e5.\u00a0 Men vi opplevde aldri k\u00e5l og “kaffe”, og historiene vi kan fortelle fra de turene har mer med oss \u00e5 gj\u00f8re enn om Thailand.<\/p>\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>
\nBlinklysene var ikke oppfunnet i 1951. Han rekker ut h\u00e5nden for \u00e5 \u00abblinke\u00bb.\u00a0 S\u00e5 mye for v\u00e5r tolkning av de lokale skikker.<\/p>\n<\/a>
\nVi diskuterer forskjellige veivalg.\u00a0 Han er en realistisk type; det er tungt med de som sier “du m\u00e5 se alt, du rekker alt i l\u00f8pet av \u00e9n dag, ikke tenk p\u00e5 i morgen, planlegg \u00e5 se alt”.\u00a0 Det er mange av dem.\u00a0 Han er ikke slik.\u00a0 S\u00e5 n\u00e5r han sier at vi b\u00f8r se Olympia, ja da drar vi til Olympia.\u00a0 Selv om dette ikke skal v\u00e6re en “museum og ruin”-tur.<\/p>\n<\/a><\/a>
\nMen han tegner et mye dystrere bilde av situasjonen enn jeg hadde forestilt meg. I s\u00e6rdeleshet peker han p\u00e5 at Hellas har l\u00e5nefinansiert en betydelig vekst i levestandarden gjennom mange \u00e5r.\u00a0 Faktisk har veksten i reall\u00f8nnen i Hellas vokst mer enn noe annet sted i EU.<\/p>\n<\/a><\/a><\/a>