![\"\"](\"http:\/\/www.stabell-kulo.net\/homepage\/timeline\/2003-07\/fjelltur\/kart.jpg\")
<\/a>Til tross for at motorsykkelsesongen egentlig er forbi, greide vi \u00e5 overtale oss selv til \u00e5 ta en bitte liten tur. Formellt sett skulle vi egentlig bare hente en del til sentralst\u00f8vsugeren jeg driver og monterer i huset; det er en historie som fortjener sin egen side og vi lar den ligge inntil videre. Uansett, jeg mangler en r\u00f8rbit, og m\u00e5 kj\u00f8re \u00e5 hente den; det er omlag 400 km til Conegliano hvor “import\u00f8ren” ligger. Jeg skriver “import\u00f8r” i hermetegn eftersom det vel ikke er \u00e5penbart hva import skal bety inne i det \u00e5pne marked; \u00e5 importere fra Norge er i praksis umulig, s\u00e5 jeg valgte en finsk modell. Jeg kunne naturligvis tatt bil, men jeg tenkte at om jeg kj\u00f8rer tidlig, f\u00f8r det blir varmt, s\u00e5 er jeg hjemme til lunch en litt sen lunch: Alt ligger til rette for en siste sykkeltur. Men da Hustruen h\u00f8rte at jeg tenkte \u00e5 bl\u00e5se opp til Conegliano p\u00e5 BMW’en, da ble hun sur: Med hvilken rett planla jeg \u00e5 dra p\u00e5 tur uten henne? Saken er nemlig den at Hustruen er i sitt ess n\u00e5r vi er p\u00e5 motorsykkeltur; Tatt i betraktning hvor fantastisk hun i det daglige er det vanskelig \u00e5 beskrive hvordan hun er n\u00e5r hun er i sitt ess!<\/p>\nEfter litt om-og-men blir vi enige om en litt lengere rute enn oprinnelige planlagt: F\u00f8rst suser vi opp til Conegliano for \u00e5 handle inn r\u00f8rbiten. Vi kj\u00f8rer til Lucca, svinger inn p\u00e5 Autostradaen mot Firenze, derfra Autostrada della Sole til Bologna, over Po-sletten til Venezia og opp til Conegliano; merket med r\u00f8dt p\u00e5 kartet.
Andre del blir opp til Cortina; hvor “vi” gjorde det s\u00e5 bra i OL i 1956. Planen er \u00e5 lunche der oppe hvor det ikke er s\u00e5 varmt.
Planen er s\u00e5 at tredje del skal v\u00e6re \u00e5 f\u00f8lge Strada Statale 48 dalle Dolomiti (Riksvei 48 “Gjennom Dolomittene”) til Trento, og Autostrada i full fart tilbake til Montemagno.<\/p>\n
For andre gang legger jeg merke til at den trange dalen man kj\u00f8rer mot Cortina—den heter Cadore—s\u00e5 er det underskilter p\u00e5 et spr\u00e5kjeg ikke kjenner. Ikke bare er det (veldig) liten sammenheng mellom det italienske navnet og det som st\u00e5r p\u00e5 underskiltet, men de bruker ogs\u00e5 bokstaver jeg forbinder med Island. Det eneste jeg vet er at omr\u00e5det kom under Romersk kontroll i \u00e5r 15 og at “latin i l\u00f8pet av de neste tusen \u00e5r i dette omr\u00e5det ble til det som n\u00e5 heter ladin”. Noe \u00e5 unders\u00f8ke en eftermiddag jeg ikke har noe annet \u00e5 gj\u00f8re. <\/p>\n
Vi tenker at det kanskje er fullt av folk p\u00e5 toppen s\u00e5 n\u00e5r vi kan se toppen stopper vi p\u00e5 en liten caf\u00e9 (i h\u00e5rn\u00e5lsving 28) for kaffe og is. Selv om vi igjen er omtrendt 2.000 meter over havet er det s\u00e5 varmt at det f\u00f8rste jeg m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 rive av meg s\u00e5 mye av kj\u00f8reutstyret som man i all anstendighet kan tillate seg. Vi tr\u00f8ster oss med at vi endelig er over tregrensen og terrenget er \u00e5pent slik vi er vant til fra Norge. Toppen i bakgrunnen m\u00e5 v\u00e6re omlag 3.000 meter.<\/p>\n Som vi tenkte s\u00e5 er det massevis av turister oppe p\u00e5 selve passet, s\u00e5 vi cruiser bare forbi og ned andre siden. Ogs\u00e5 her svinger det seg kraftig s\u00e5 det g\u00e5r ikke s\u00e5 fort. Til slutt n\u00e5r vi da ned til elven Adige og kan svinge inn p\u00e5 Autostradaen. Men her er vi igjen oppe i 35\u00b0C eller deromkring s\u00e5 selv om det n\u00e5 er litt disig varer ikke lenge f\u00f8r vi m\u00e5 s\u00f8ke tilflukt i avkj\u00f8lte lokaler p\u00e5 Autogrill. Utenfor Verona forst\u00e5r selv jeg at vi ikke kommer til \u00e5 orke \u00e5 kj\u00f8re helt hjem. Vi tar det f\u00f8rste og beste hotellet vi finner; vi har kj\u00f8rt 800 km i dag; denne tredje strekningen er merket med gr\u00f8nt p\u00e5 kartet.<\/a>F\u00f8rste delen av turen g\u00e5r over all forventning; som alltid n\u00e5r vi kj\u00f8rer p\u00e5 Autostrada legger vi oss i det vi har funnet er id\u00e9alfart for kombinasjonen av Autostrada, BMW R1150GS og oss: 140km\/t. Det betyr at vi stort sett kj\u00f8rer i venstre felt. Strekningen fra Firenze til Bologna er full av svinger s\u00e5 det krever sin mann \u00e5 holde farten oppe mens man smidig glir mellom all den andre trafikken; de hjelper det med stort dreiemoment s\u00e5 man ikke forstyrrer Hustruen i tide og utide med un\u00f8dige girskifte.
N\u00e5r vi kommer til Conegliano har det allerede blitt veldig varmt (omlag 35) og det er veldig deilig \u00e5 sitte i det avkj\u00f8lte lokalene og hvile. Men efter \u00e5 ha betalt (23 euro) suser vi videre; som det skulle fremg\u00e5 er det her viktigere med turen enn verdien av varen. Det er ikke mange milene f\u00f8r veien virkelig begynner \u00e5 g\u00e5 oppover og temperaturen blir mer levelig. Vi handler inn mat p\u00e5 en liten allementari; vi avgj\u00f8r alltid i (aller) siste liten om vi vil spise p\u00e5 en trattoria eller i det gr\u00f8nne. Vi passerer gjennom Cortina (og studerer hoppbakken hvor Stenersen tok gull i -56), og fortsetter videre oppover. Efter noen kilometer finner vi et skogholt hvor vi tar lunch. Det er veldig, veldig deilig \u00e5 f\u00e5 av seg det tykke kj\u00f8reutstyret og trekke i “sivil”. Vi finner en trestybbe som fungerer som bord, og har det ganske bra. Her i skyggen p\u00e5 1.600 meter er det neppe mer enn 25\u00b0C, men som det skulle fremg\u00e5 av bildet er jeg allerede mer kokt enn godt er. Selv i skyggen, selv uten kj\u00f8reutstyret, selv uten hjelp, og uten hansker. <\/a><\/a>Det viser seg snart at vi har kraftig undervurdert via Dolomiti; for \u00e5 sitere en velkjent reklamekampanje kan vi kanskje si at via Dolomiti ikke er som andre….veier. Kartutsinttet viser noen stiliserte kilometer; utsnittet gir bare en pekefinn om hvordan virkeligheten er. Planen var \u00e5 gli gjennom dalene i rundt 100km\/t og bruke et par timer fra Cortina til Trento. Stort sett ligger vi i 40km\/t, og forsinkelsen begynner \u00e5 gj\u00f8re seg kraftig gjeldende.
Men, naturligvis, det er slike veier vi vil ha. F\u00f8rst b\u00e6rer det opp til 2.105 meter p\u00e5 Passo Falzarego, ned mer enn 1.500 h\u00f8ydemeter, f\u00f8r vi m\u00e5 til 2.239 meter p\u00e5 Passo Pordoi. Seien svinger seg oppover gjennom den ene h\u00e5rn\u00e5lsvingen efter den andre. Opp til (og ned fra) Passo Falzarego forsto jeg ikke hva de hvite stenene var, men opp til (og ned fra) Pordoi gjorde jeg det: Hver eneste h\u00e5rn\u00e5lsving er merket. Bildet viser den 15. h\u00e5rn\u00e5lsvingen, som alts\u00e5 ligger 1.859 meter over havet; det var 32 h\u00e5rn\u00e5lsvinger tilsammen opp n\u00e5r vi kom fra \u00f8st, og 27 p\u00e5 vei ned; tilsammen blir det alts\u00e5 59 h\u00e5rn\u00e5lsvinger som utgj\u00f8r omlag 3.000 h\u00f8ydemeter. Bare p\u00e5 dette ene passet! Til sammenligning: Den i hele Norge verdensber\u00f8mte Trollstigen har fattige 11 h\u00e5rn\u00e5lsvinger som utgj\u00f8r noen hundre h\u00f8ydemeter.<\/p>\n
Jeg kan ikke huske at en kald \u00f8l har smakt s\u00e5 bra noen gang! Vi spiser en helt OK pizza p\u00e5 en kinarestaruant som har gjort det eneste riktige ved \u00e5 konvertere til et pizzeria. <\/p>\n