<\/a>Jeg liker \u00e5 seile, og jeg liker s\u00e5 absolutt \u00e5 fiske (i havet), og f\u00e5 ganger hadde jeg det s\u00e5 godt som da jeg var i Kvalsundet med sjarken; likevel gj\u00f8r realitetene at jeg avst\u00e5r fra \u00e5 \u00f8nske at jeg blir fisker i mitt neste liv. Videre, man kan si meget om min farfar, men han greide \u00e5 formidle en glede ved alt som hadde med havet \u00e5 gj\u00f8re (i det minste til meg). Jeg hadde uendelig med glede av brislingkontroll i fjordene p\u00e5 M\u00f8re; lukten av hav er anderledes enn det meste.<\/p>\n

Da vi kj\u00f8pte sjarken Marine var det nettopp denne trangen til havet som drev oss; hvor mange timer satt jeg ikke sammenkr\u00f8ket i den bittelille kahytten og skrudde p\u00e5 dette eller hint, bare for \u00e5 oppleve at all frustrasjonen forsvant uten et spor s\u00e5 snart Ris\u00f8ya kom til syne i horisonten. Det beste bildet som finnes av meg er tatt p\u00e5 utsiden av Sand\u00f8ya i midnattsol, sittende i sanden og seende utover havet.
Sukk – det var tider, det!
Men, til tross for alt dette: et er fjell, fjelloverganger og fjelltopper som er min (hemmelige?) lidenskap.<\/p>\n

Ofte blir jeg avsl\u00f8rt: Som den gangen jeg lokket Hustruen opp langt over tregrensen nord for Firenze (en lang historie!), bare for \u00e5 bli avsl\u00f8rt noen \u00e5r senere da jeg lokket Terje p\u00e5 en alt for stor BMW R1100RT opp i samme stenura bare for \u00e5 oppdage at der oppe var det sne. Ene gangen endte historien med en fantastisk lunch i Valimbrosa, den andre i en overd\u00e5dig middag i Poppi. Men, uansett, det var min lyst p\u00e5 fjell som f\u00f8rte oss p\u00e5 avveier.<\/p>\n

Vi fra Norge liker jo \u00e5 tro at vi har kunnskaper om fjell som andre ikke har: Om \u00e5 bygge veier i bratt og ulendt terreng, eller over tregrensen, eller noe. Beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 drevet tilbake troen p\u00e5 Norge som et Anderledesland er \u00e5 oppleve resten av verden. Det er jo slik at bare n\u00e5r man tror ens lynne, natur, behov, evner og metoder er grunnleggende anderledes vil man foretrekke isolasjon fremfor samarbeid: Alle EU-motstandere burde reise mere, men ikke til Syden!.<\/p>\n

Ett av de fineste stedene i s\u00e5 m\u00e5te er San Pellegrino in Alpe<\/a>. Ved \u00e5 dra til San Pellegrino in Alpe kan man l\u00e6re seg at bratt terreng finnes ogs\u00e5 andre steder enn opp til Tryvannst\u00e5rnet.<\/p>\n

<\/a>Saken er nemlig den at p\u00e5 1500-tallet ble det efterhver press\u00e9rende behov for en vei fra Toscana til Emilie – Romana, slik at man raskt kunne komme seg fra Massa – Carrara til Modena. Den fornuftige tras\u00e9n g\u00e5r naturlitvis opp til San Pellegrino in Alpe, over Passo Pradaccio, og ned p\u00e5 andre siden. Kirken viet til San Pellegrino er fra 700 tallet s\u00e5 det som var n\u00f8dvendig var “bare” en skikkelig vei.
Og n\u00e5 er vi ved sakens kjerne: Veien er meget bratt; ikke mindre enn 18% p\u00e5 det heftigste. Det er derfor den tenner min hemmelige lidenskap.<\/p>\n

Om man starter i Castelnuovo del Garfagnana (hvor ellers?) er det 14 km til San Pellegrino in Alpe. H\u00f8ydeforskjellen er formidable 1.400 meter, eller 10% i gjennomsnitt. Igjen kan Trollstigen, som jeg l\u00e6rte p\u00e5 skolen var et ingeni\u00f8rmessig bragd med sine \u00e5tte h\u00e5rn\u00e5lsvinger, dra dit pepperen gror (som alts\u00e5 er p\u00e5 flatlandet). <\/p>\n

Bildet er tatt med en kraftig telelinse fra omlag 1.000 meter over havet, og viser San Pellegrino i Alpe som ligger mer enn 500 meter h\u00f8yere opp. Man kan tydelig se at veien g\u00e5r videre oppover til venstre p\u00e5 bildet.<\/p>\n

Vi stoppet ikke i San Pellegrino, men fortsatte opp de 75 (h\u00f8yde)metrene til passet. Eftersom vi er ekte italienere hadde vi med oss en stor lunchkurv, og vi satt ved et bord i l\u00f8vskogen og mesket oss med hvitt br\u00f8d, prosciutto, tomater, olje og mozarella, artisjokker i olje, og frukt til dessert. Derefter gikk vi tur; det finnes bare ett sted \u00e5 g\u00e5, og utsikten fra passet ovenfor San Pellegrino in Alpe er herlig. Det var 35 i Calci da vi kj\u00f8rte forbi, men bare 25 her oppe p\u00e5 1.650 meter. I slike temperatur kan det gjerne bl\u00e5se friskt: Det er blir ikke kaldt av den grunn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg liker \u00e5 seile, og jeg liker s\u00e5 absolutt \u00e5 fiske (i havet), og f\u00e5 ganger hadde jeg det s\u00e5 godt som da jeg var i Kvalsundet med sjarken; likevel gj\u00f8r realitetene at jeg avst\u00e5r fra \u00e5 \u00f8nske at jeg blir fisker i mitt neste liv. Videre, man kan si meget om min farfar,

Les hele artikkelen her<\/A><\/P><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/150"}],"collection":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=150"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/150\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=150"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=150"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=150"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}