<\/a>Av Livets mange problemer, er begrensningens kunst den jeg sliter mest med (for tiden). Jeg har for mye \u00e5 gj\u00f8re. Derfor har jeg (alt) for lite fritid, og den lille tiden jeg har til r\u00e5dighet m\u00e5 derfor fylles til randen. I praksis fylles den godt over randen. Dette er historien om litt overfylt fritid.
Videre er det et problem at jeg er ganske god til \u00e5 f\u00e5 ogs\u00e5 andre til ta mitt verdensbilde som sitt eget. N\u00e5r bildet er forvridd og overfylt blir resultatet ikke godt. At dette ikke er historien om en katastrofe sier derfor (mye) mer om de positive personlighetene resten av persongalleriet har enn om mine evner til planlegging. I beste tilfelle kan jeg si at historien er en fortelling om mine evner til \u00e5 lokke intetanende og uskyldige venner med p\u00e5 de forunderligste bedrifter. Om de liker \u00e5 bli deltagere i det som i eftertid kanskje er gode historier, eller om de rett og slett ikke forst\u00e5r hvor det b\u00e6rer n\u00e5r de h\u00f8rer mine helt urealistiske planer, ja det skal forbli usagt. Som det lille oversiktskartet viser utspiller det hele seg i Italias nord-\u00f8stlige hj\u00f8rne.<\/a> Om ikke annet s\u00e5 m\u00e5 det da v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 l\u00e6re noe nytt midt oppe i det hele. Her er denne historiens viktigste l\u00e6rdom: Det g\u00e5r helt fint an \u00e5 arrangere motorsykkeltur og samtidig gj\u00f8re plass for deltagere i bil! Verdien av \u00e5 ha med en bil skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re formidabel. All \u00e6re g\u00e5r til Svein Are for b\u00e5de \u00e5 se at \u00e5 kj\u00f8re sykkel ikke er en n\u00f8dvendighet for \u00e5 nye Italia, og for \u00e5 invitere seg selv med p\u00e5 en motorsykkeltur uten motorsykkel. Det m\u00e5 nemlig bemerkes at n\u00e5r man kj\u00f8rer motorsykkel, regnet pisser ned og temperaturen synker ned mot null, da er det ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 tenke p\u00e5 oppvarmede seter i en t\u00f8rr bil. Bilen var en meget<\/span> elegant Alfa Romeo 159<\/a> med 0 (null!) km p\u00e5 telleren. <\/a> Men la meg si litt om persongalleriet. Terje var Primus Motor og den som mest av alle trengte den stressfrie ferien dette absolutt ikke ble. Som kjent kj\u00f8rer han en overvektig men meget stilig m\u00f8rkebl\u00e5 BMW K1200GT. Sveins til tider kloke valg av Alfa Romeo er allerede omtalt, og hans stjernestatus n\u00e5r Amaronen skulle fraktes kan ikke overvurderes. Hustruen<\/a> er som hun alltid er: I alles fokus hele tiden. Karine hadde ikke noe med dette \u00e5 gj\u00f8re i det hele tatt, men i forhold til st\u00f8rrelsen er hun ganske god til \u00e5 spise Fiorentina. Vel, uten henne hadde nok Hustruen ikke kunnet delta s\u00e5 hun har vel noe \u00e5 gj\u00f8re med dette likevel. Men Hustruen m\u00e5tte likevel presses; som den n\u00e6ringslivsleder hun er har hun naturligvis egentlig<\/span> ikke til slikt tull som ferie og fritid. Men efter litt dealing p\u00e5 bakrommet blir det klart at hun ikke greier \u00e5 delta f\u00f8rste dagen, men vil hentes p\u00e5 jernbanestasjonen i Asti om kvelden. Vi er jo utstyrt med en bil s\u00e5 saken er biff. Derefter lover hun \u00e5 forskj\u00f8nne resten av turen.<\/p>\n

Noen blir forsinket fordi det er problemer med monteringen av ekstralys, andre fordi det er godt \u00e5 ligge i sengen om morgenen, og s\u00e5 videre.<\/a> Men, til slutt, er vi klar til \u00e5 dra. Denne p\u00e5sken skal vi, helt enkelt, \u00e5 f\u00f8lge havet fra Pisa til Nizza (som l\u00e5 i Italia helt til 1859; de som n\u00e5 okkuperer byen kaller den Nice. Anlagt av Romerne (hvem ellers?) som Nika\u00efa 350 \u00e5r f.Kr.). Derfra langs foten av Alpene til Barolo, videre til Ivrea i Aosta, og til Valpolicella. Derefter fikk vi se. Bildet viser (i midten) en s\u00f8lvfarvet BMW R1150GS. I forgrunnen ser vi eieran av motorsykkelen.<\/p>\n

<\/a> (Klikker du p\u00e5 kartet f\u00e5r du det i en stor versjon. Da vil du kunne se tallene. Jeg vil referere til dem utover i teksten.) Uten \u00e5 dvele n\u00e5 ved alle diskusjonene jeg tapte i m\u00f8tet med andre deltagere og virkeligheten, lar jeg kartet tale for seg selv; fattige 1.300 km greide vi \u00e5 konsumere. Ikke rart det g\u00e5r nedover med verden n\u00e5r veltrente unge menn i sin beste alder lar seg stoppe av \u00e5 bli litt \u00f8m i enden og \u00e5 f\u00e5 litt vind i h\u00e5ret. Men det riktige sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan halve turen kan bli 1.300 km n\u00e5r hele turen skulle bli circa det samme? Saken er jo at datagrunnlaget for planleggingen forutsetter raskeste vei (Autostrada), uten avstikkere til herlige steder \u00e5 spise lunch, og s\u00e5 videre, og s\u00e5 videre. Erfart utalling ganger, men av en eller annen grunn ikke med i premissene denne gangen heller. Planen, som i all sin diskret beskjedenhet, var klekket ut efter noen flasker vin og litt grappa hjemme hos Terje sent, sent en kveld. I henhold til den beste karttjenesten p\u00e5 Internet<\/a> er turen bagatellmessige 700 km; skulle ta noe slikt som seks timer, inklusive lunch, med de hastigheter vi er notoriske for \u00e5 holde. Naturligvis, det er 358 km fra Montemagno til Nice og 471 km fra Trieste til Montemagno; men til og fra endepunktene g\u00e5r jo som en vind og blir oppslukt av gleden ved \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tur. Not!<\/span><\/a> Kartet viser at turen i virkeligheten gikk fra Pisa langs Middelhavet til Celle Ligure (et godt stykke \u00f8st for Nizza). Derfra vestover inn i Piemonte og til Barolo; l\u00f8rdagskvelden tilbringes i det rubinr\u00f8de skinnet en flaske Barolo kaster p\u00e5 bordet. S\u00f8ndagen drar vi fra Barolo via litt frem og tilbake til et herlig lite sted som heter Clusone. Mandag \u00f8stover til Negrar i Valpolicella. Tirsdag hjem over Abetone. Bildet er tatt efter lunchen i Celle Ligure; herlig spaghetti alle volgole. Celle er merket med 2<\/span> p\u00e5 kartet.<\/a>Turen fra Celle til Barolo g\u00e5r gjennom myke \u00e5ser og viser Piemonte fra sin beste side. Terje og jeg kj\u00f8rer litt rundt og koser oss med kaffe og is i en liten landsby. <\/a> Svein velger en litt annen rute, men som vi kan se er Piemonte vakkert og hvordan man kommer seg rundt spiller ingen rolle. Faktisk, Piemonte ligner litt p\u00e5 Toscana, men hjemme er landskapet enda mer kultivert enn her. Likevel, de b\u00f8lgende \u00e5sene, det at solen skinner gj\u00f8r at vi begynner \u00e5 glede oss til en Barolo i Barolo.
Det er et sk\u00e5r i gleden at det synes som om jeg har problemer med ladingen p\u00e5 sykkelen; jeg undres hva det kan v\u00e6re. Uansett, vi ankommer Barolo sent p\u00e5 eftermiddagen, og sjekker inn hos Vicolo del Pozzo<\/a>. Fra noen tidligere notater gjentar jeg at det er en fyr driver en liten allimentari og han har litt vin p\u00e5 bakrommet, og noen rom. Til \u00e5 v\u00e6re i sentrum av Barolo er ikke 50 euro for et dobbeltrom veldig dyrt. Men styr unna rommet i kjelleren (det rommet som heter Luna); det har ikke vindu s\u00e5 efter noen timer har man stort behov for \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren, som g\u00e5r rett ut i gaten. Eieren snakker engelsk. Vi g\u00e5r kveldstur i landbyen; det er \u00e5penbart at det selges mange flasker Barolo, og at marginene er h\u00f8ye. Bildet viser en flaske Barolo, samt at det illustrerer til fulle hvor pen Hustruen blir med et glass Barolo i h\u00e5nden i Barolo.
Barolo er merket med 3<\/span> p\u00e5 kartet. Overnatting i Barolo er diskutert her<\/a>.<\/p>\n

<\/a>Neste dag handles det litt. Litt! Problemet er at i vrimmelet av godsaker er det vanskelig \u00e5 vite hva man skal gj\u00f8re, hva man vil like, og hvor mye man er villig til \u00e5 bruke. Men noen flasker blir det da. Vi kj\u00f8per (linkene peker til italienske sider; skal finne noe som er lettere \u00e5 lese for utlendinger) Barolo<\/a> (naturligvis!), Nebbiolo d’Alba<\/a>, Barbera d’Asti<\/a> og Barbaresco<\/a>. Og n\u00e5, venner og bekjente, kan jeg ikke annet enn \u00e5 tenke med \u00f8mhet p\u00e5 bagasjerommet i en tidligere omtalt Alfa Romeo! Hvor herlig er det ikke \u00e5 legge noen kasser med vin ned i et bagasjerom for \u00e5 kunne kj\u00f8re uanstrengt videre p\u00e5 sin R1150GS?<\/a> Men vi m\u00e5 rive oss l\u00f8s. Jeg henter ut sykkelen<\/a>, og til min skrekk er det bare s\u00e5 vidt at det er str\u00f8m til \u00e5 f\u00e5 start. Batteriet er helt nytt, s\u00e5 det er \u00e5penbart noe feil med det elektriske anlegget; tross alt kj\u00f8rte vi 400 km dagen f\u00f8r s\u00e5 batteriet burde v\u00e6re fulladet. Men vi f\u00e5r da start, utstyret kommer p\u00e5, og vi er klare til dyst. S\u00e6rlig Hustruen er klar til dyst; sjekk det lure smilet! I det hele tatt: Hun er ganske lur, og i Barolo ble det tatt mange bilder hvor hun ser lur ut. Er det ikke fantastisk at en voksen kvinne (dr\u00f8ye 40 \u00e5r gammel!) ser ut til \u00e5 ha det s\u00e5 bra if\u00f8rt motorsykkelutstyr?
En liten digresjon for \u00e5 sette lys p\u00e5 mangelen av pllanlegging: Vi er i nabokommunen til Asti. Har vi en plan for Asti? Tenke seg til: V\u00e6re i Asti uten \u00e5 hverken drikke eller kj\u00f8pe Asti. Helt uprofesjonellt!
Uansett, vi kj\u00f8rer til Asti (sukk!) og derfra til Alba, f\u00f8r vi svinger ut p\u00e5 Autostradaen. Tanken er \u00e5 kj\u00f8re nordover til Ivrea. Kanskje til traktene nord for Milano. Eller noe; efter noen f\u00e5 kilometer begynner det \u00e5 regne.<\/a>Det er mange sure ting her i verden. Det \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel i regnv\u00e6r er blandt dem. Bildet er tatt efter en halvtime; selv om GoreTeX gj\u00f8r nytten er det noe dritt. Vi holdt et lite krigsr\u00e5d, og ble enige om at isteden for \u00e5 gj\u00f8re en 500 km stor bue p\u00e5 nordsiden av Milano skulle vi isteden suse over sletten. Krysse Po, stoppe i Cremona (som er midt mellom alt her i verden) og se situasjonen an p\u00e5 nytt; p\u00e5 kartet er Cremona merket med 4<\/span>.
La det forresten bli kjent at slike innkortinger ikke er i tr\u00e5d med mitt generelle stressniv\u00e5. Men slik blir det n\u00e5 uansett hva jeg m\u00e5tte mene; heldigvis striregnet det ikke, men (mer enn) tilstrekkelig til \u00e5 gj\u00f8re turen langt mindre hyggelig enn den ellers ville ha v\u00e6rt. Det eneste som hjelper i en slik situasjon er \u00e5 kjenne Hustruens l\u00e5r mot hoftene. Faktisk, i en slik posisjon er ikke selv regn p\u00e5 en Autostrada mens jeg kj\u00f8rer motorsykkel er tilstrekkelig for \u00e5 gj\u00f8re noe med mitt gode hum\u00f8r! Og alt tar jo slutt; efter en stund er vi fremme i Cremona. Om cremona vet jeg intet, bortsett fra at kirket\u00e5rnet rager himmelh\u00f8yt; du ser det live her<\/a>.<\/a>Vi finner et lite pizzeria, og nyter v\u00e5r lunch mens et par s\u00f8stre s\u00f8rger for mat. Vi koser oss p\u00e5 et garantert turistfritt sted (med oss som de evige unntak); uvitende om hva som skal skje i morgen p\u00e5 den fronten. Som det skulle fremg\u00e5 av bildet s\u00e5 gikk praten livlig. Vi studerte ellers biljarbordene og ble enige om at vi i sin alminnelighet har for sm\u00e5 stuer.<\/a> Det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let er dog hva vi skal gj\u00f8re; v\u00e6ret ser ikke s\u00e5 bra ut. Men Hustruen har jo v\u00e6rt ute en dag i regnet f\u00f8r, og hun foresl\u00e5r at vi rett og slett skulle cruise opp til Clusone (merket 6<\/span> p\u00e5 kartet). Der har vi v\u00e6rt f\u00f8r, spist godt, og overnattet p\u00e5 et herlig lite albergo; det oppn\u00e5s enighet om \u00e5 kj\u00f8re oppover. Eftersom v\u00e6ret ikke er s\u00e5 godt bestemmer vi oss for \u00e5 f\u00f8lge efter bilen med GPS; men f\u00f8rst m\u00e5 vi fylle bensin. Bildet viser hvordan Hustruen klenger seg til mannen sin, alle v\u00e5re tre kj\u00f8ret\u00f8y, og i bakgrunnen hotellet Svein Are fikk lyst til \u00e5 kj\u00f8pe (av en eller annen grunn). Legg merke til at jeg ikke har stoppet motoren p\u00e5 sykkelen (lyset st\u00e5r p\u00e5) eftersom det ikke synes som om det er ladning p\u00e5 batteriet i det hele tatt, og jeg er redd for ikke \u00e5 f\u00e5 start. Ufattelig herlig Hustru, sier jeg bare!
Vel fremme i Clusone, som ligger fint til h\u00f8yt oppe i en dal, er det plass p\u00e5 herberget (for \u00e5 si det slik). Albergo La Posta (La Posta, via Mazzini,18, tlf +39 034621263) er som f\u00f8r: Vi tas vennlig imot, f\u00e5r samme rommet som sist, og f\u00e5r parkere i garasjen deres. Rommet koster nesten ingenting, og ingenting er som vennlighet n\u00e5r man er p\u00e5 et fremmed sted.<\/a> Men man lever ikke av vennlighet, oliven og iskaldt \u00f8l alene efter en varm dusj; her m\u00e5 spises og drikkes. Dengang i 2002 at vi kj\u00f8pte BMW’en dro vi fra Milano p\u00e5 v\u00e5rt nyerhvervede vidunder; som yre ten\u00e5ringer p\u00e5 en diger motorsykkel! Vi endte opp i Clusone, p\u00e5 La Posta, med motorsykkelen i den private garasjen. Vi spurte hvor vi burde spise, og de foreslo det lokale Polenteria (Polenteria, via Invico, 7, +39 034620881). Vi var kalde med oppspilte s\u00e5 vi husker veldig godt varmen fra ovnen, den gode maten, og hvor fint vi hadde det sammen. Denne gangen er vi der (nesten) helt alene.
En viktig ingrediens i turen er de lokale vinene. Men ingen har \u00e5ndsverv\u00e6relse nok til \u00e5 skrive ned den lokale vinen vi drikker; den b\u00e6rer preg av lang lagring (dette er alts\u00e5 en utfordring til kjennere: Hva heter vinen som dyrkes i \u00e5sene rundt Clusone?). Men det er g\u00f8y at da vi vil ha en (enda) kraftigere vin serveres vi Barolo; hipp hopp, ingenting nytt under solen. Men det spises for mye.<\/p>\n

<\/a>Vi er innstendig oppfordret til \u00e5 dele turen fra Clusone til v\u00e5rt neste m\u00e5l (som er Negrar i Valpolicella) i to med \u00e5 stoppe i Sirmilione (merket 7<\/span> p\u00e5 kartet). Stedet er en lang, tynn landtunge som stikker ut i Gardasj\u00f8en. Kjent for tre ting: At det er uendelige mengder turister der, at det ligger ved Gardasj\u00f8en, og de omfattende romerske ruinene. Det siste ser vi lite til (orker ikke \u00e5 g\u00e5 dit ut), men desto mer av det f\u00f8rste. Faktisk s\u00e5 mye at Hustruen, den ellers alltid str\u00e5lende, surner til. Hva er ekte i en liten by s\u00e5 til de grader fokusert p\u00e5 turister? Det er verre enn San Giminiano (og da er det ille!). Vi spise pizza p\u00e5 en trattoria som like gjerne kunne ha ligget i Milano eller i Oslo. Vel ikke i Oslo, men i London. Dyrt og kjedelig; sukk.<\/p>\n

<\/a> Men med lunch i magen starter turen til Negrar; det er med sommerfugler i magen vi kj\u00f8rer inn i Valpolicella: Vi snakker tross alt om Amaronens hjemland. Negrar er merket med 8<\/span> p\u00e5 kartet. Overnatting er ordnet p\u00e5 Antico Albergo<\/a> midt i Negrar (som ligger midt i Valpolicella). Antico Albergo viser seg \u00e5 v\u00e6re et koselig lite sted — kanskje er alle som jobber der i samme familie — og vi har f\u00e5tt lov til \u00e5 parkere syklene i bakg\u00e5rden. Det viser seg dog at bakg\u00e5rden ikke egner seg eftersom den ikke er mange kvadratmetrene stor. Men vi presser litt p\u00e5 og da ordner det seg. Noen synes dog det er tungt \u00e5 se s\u00e5 fine sykler bak l\u00e5s og sl\u00e5.
Vi g\u00e5r en tur i byen, men finner raskt ut at eneste trattoria i n\u00e6rheten er der hvor vi bor, s\u00e5 vi setter oss til rette. Helt enkelt kan vi vel si at det spises litt for mye. Til maten tar vi f\u00f8rst en Valpolicella, derefter en Ripasso. Til dessert f\u00e5r vi ricoto med sm\u00e5 mandelkaker. Hustruen f\u00e5r hvit mens vi f\u00e5r r\u00f8d. Alt i alt er vi ganske forn\u00f8yde.<\/a>
Ikke uventet gj\u00f8r vinen et stort inntrykk p\u00e5 oss, og vi bestemmer oss for \u00e5 bes\u00f8ke produsenten; den ligger naturligvis i Negrar. S\u00e5 neste dag saler vi opp og drar ned; her skal handles. Vi m\u00f8tes av en stor smijernsport, og en portnerkone som forteller at de ikke har detaljsalg, ikke tar imot privatpersoner, ikke har noe “smakerom”, og i sin alminnelighet ikke vil ha noe med oss \u00e5 gj\u00f8re.<\/a> Men vi har et hemmelig v\u00e5pen: Hustruen<\/a>. Og som alltid fungerer det efter hensikten; noen minutter senere glir \u00e5pner porten seg opp og vi kan kj\u00f8re inn p\u00e5 eiendommen. Presit hva Hun sa for \u00e5 f\u00e5 oss inn er ikke kjent, men at han som tok imot oss ventet seg noe annet er \u00e5penbart. Inne i kontorlokalene hvor de trolig forhandler med Vinmonopolet om leveranser av tusenvis av paller, sto vi p\u00e5 parketten og lurte p\u00e5 om vi kunne kj\u00f8pe to flasker Amarone. Han snakket med oss s\u00e5 kort som vanlig h\u00f8flighet tillater, f\u00f8r han suste tilbake til jobben (som helt sikkert ikke er \u00e5 ekspedere norske motorsyklister) og overlot oss til en sekret\u00e6r som tok i mot litt penger og puttet dem i en konvolutt (ingen kasse til kontanter her i g\u00e5rden). Bildet viser hvordan Hustruen f\u00f8lger n\u00f8ye med at jeg ikke handler mer enn det ukel\u00f8nnen tillater. Jeg haddfe uansett ikke kontanter s\u00e5 til slutt m\u00e5tte hun frem med lommeboken likevel; life sucks.
P\u00e5 grunn av de norske genene var det en absurditet (hvor stor er kvoten p\u00e5 taxfree) som avgjorde hvor mye vi kj\u00f8pte; tatt i betraktning av vi aldri igjen vil greie \u00e5 komme oss inn i kontorene til Sartori og handle til fabrikkpriser ble innkj\u00f8pene patetiske. Men slik er det \u00e5 komme fra en underlegen kultur; man gj\u00f8r s\u00e5 godt man kan, men n\u00e5r det kniper er det ikke intellektet men refleksen som avgj\u00f8r, og den er p\u00e5 Neanderthalerniv\u00e5 n\u00e5r det gjelder alkohol. Jeg skjemmes.<\/p>\n

<\/a>Vi forlater Negrar, kj\u00f8rer gjennom Verona og ut p\u00e5 Po-sletten. V\u00e6ret er bedre, og efter \u00e5 ha kj\u00f8rt oss bort finner vi sammen igjen p\u00e5 det lille stedet Sorbara. Det viser seg da at her i denne lille landsbyen lager de en perfekt vin til lunchen: Labrusco di Sorbara<\/a>.; Sorbare er merket med 11<\/span> p\u00e5 kartet. Og ikke nok med det: De lager den p\u00e5 andre siden av gaten! Hva annet kan vi gj\u00f8re enn \u00e5 kj\u00f8pe en kasse? Gjennom Modena, og vi begynner p\u00e5 svingene oppover mot Abetone. Regn og iskaldt. Vi stopper p\u00e5 en bar, og Svein Are kan fortelle at han er nesten helt oppe p\u00e5 passet, og at det sner! Vi tar en timeout mens vi venter p\u00e5 at han skal komme helt opp og gi oss en statusrapport; Hustruen ser ikke s\u00e6rlig lyst p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re i sn\u00f8slaps. Svein Are ringer tilbake og lyver heldigvis uten \u00e5 blunke: Her er fint og bart p\u00e5 toppen. \u00c5 kj\u00f8re rundt er (minst) 150 km ekstra. Vi fortsetter videre oppover. Jet er stadig st\u00f8rre problemer med spenningen p\u00e5 sykkelen, og jeg t\u00f8r ikke stoppe motoren av frykt for ikke \u00e5 f\u00e5 den i gang igjen. Bildet viser oss akkurat i det vi passerer toppen i Abetone (merket med 12<\/span> p\u00e5 kartet); det hvite er ikke hvitveis. Legg merke til hvor flott det hadde v\u00e6rt med t\u00e5kelys p\u00e5 sykkelen her; men uten tilstrekkelig ladding tore jeg ikke ha dem p\u00e5.<\/p>\n

Da vi endelig er over toppen stopper vi p\u00e5 en liten bar, drikker lettet te og kaffe, f\u00f8r vi svinger oss nedover mot Bagni di Lucca. Solen titter frem (slik er det \u00e5 komme tilbake til Toscana!), og den siste timen g\u00e5r i fint driv tilbake til Montemagno.<\/a>Tilsammen 1.300 km.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Livets mange problemer, er begrensningens kunst den jeg sliter mest med (for tiden). Jeg har for mye \u00e5 gj\u00f8re. Derfor har jeg (alt) for lite fritid, og den lille tiden jeg har til r\u00e5dighet m\u00e5 derfor fylles til randen. I praksis fylles den godt over randen. Dette er historien om litt overfylt fritid.Videre

Les hele artikkelen her<\/A><\/P><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/166"}],"collection":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=166"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/166\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=166"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=166"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=166"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}