![\"\"](\"http:\/\/stabell-kulo.net\/uploaded_images\/DSC_3941_frokost.jpg\")
<\/a>Det er synd p\u00e5 Hustruen. For mens jeg er Her m\u00e5 hun v\u00e6re Der. Og Der, det er i Troms\u00f8. Men det er synd p\u00e5 meg ogs\u00e5, som m\u00e5 v\u00e6re her alene. Som tr\u00f8st har jeg Bamsefar. Her er et r\u00e5d til alle kvinner som er redd deres mann vil dra avg\u00e5rde med en ung blondine (ikke hode, ikke penger, masse kropp): Kj\u00f8p en BMW R1150GS til mannen din og si at han f\u00e5r den i gave p\u00e5 to betingelser: At han kj\u00f8rer masse og blir en flink sj\u00e5f\u00f8r, og at du f\u00e5r sitte p\u00e5 rundt om i hele Toscana. Jeg garanterer at det fungerer!Jeg har akkurat gjennomf\u00f8t 80.000 service p\u00e5 Bamsefar. Alt ok. De f\u00f8rste syv (fra 10.000 og oppover) har jeg f\u00e5tt BMW til \u00e5 gj\u00f8re. Men n\u00e5 er jeg klar til \u00e5 gj\u00f8re det selv. Ikke s\u00e5 vanskelig, og jeg tror nok at jeg fokuserer p\u00e5 detaljer p\u00e5 en m\u00e5te man ikke kan forvente at en forhandler tar seg tid til. N\u00e5 g\u00e5r den bedre og jevnere enn den noen sinne har gjort!
Som alle andre dager det er tur p\u00e5 gang starter jeg med en skikkelig frokost: Et stykke panettone og en cappuccino. Lesestoffet er en oversikt over spesielle spisesteder i Toscana, og det beste kartet som finnes over Toscana.<\/p>\n
Planen i dag er \u00e5 kj\u00f8re over to pass i Appenninene, helt nord i Toscana. Passene Lagastrello og Cerreto g\u00e5r begge fra Toscana over til Emilia-Romagna. Du finner kart over hele dagen med alle bildene her<\/a>.<\/p>\n Selv om v\u00e6rvarslet var bra s\u00e5 var det t\u00e5ke da jeg kom opp til ca 1.000 moh, og p\u00e5 1.200 moh var den tykk som gr\u00f8t. Det er 9. desember, og f\u00f8rste gangen jeg skal bruke de oppvarmede holkene mine: De fungerer ikke. Sukk – mer arbeid.<\/p>\n Det er en typisk italiensk bar \/ trattoria der oppe p\u00e5 passet. Klokken halv elleve er det naturligvis ingen andre der enn meg, og de arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re klar til lunchen i ett-tiden. Jeg sitter med syggen mot en radiator og varmer meg en stund.<\/p>\n Jeg fortsetter nedover dalen en stund til jeg finner en vei som g\u00e5r over \u00e5sen og ned i neste dal. Den dalen skal jeg f\u00f8lge tilbake over Appenninene ved Passo di Cerreto.<\/p>\n<\/a>N\u00e5r det er vinter, da kj\u00f8rer jeg vanligvis i fjellene alene. Hun, Kapteinen ombord, er lite entusiastisk for sne i sin alminnelighet, og n\u00e5r vi kj\u00f8rer sykkel i s\u00e6rdeleshet. S\u00e5 det blir lite kj\u00f8ring i fjellene n\u00e5 om vinteren. Men jeg kan da ikke tilbringe en hel vinter i lavlandet, kan jeg?<\/p>\n<\/a>Jeg sp\u00f8r om det er noen stilige ting \u00e5 se i n\u00e6rheten. De sier at rett bortenfor er det en bro over et dypt juv og at utsikten derfra er fantastisk.
Det kan godt tenkes, men som det er lett \u00e5 se av bildet s\u00e5 var det ikke s\u00e5 mye \u00e5 se. Forresten: Noen sekunder efter at bildet var tatt, og jeg var halvveis over p\u00e5 andre siden, kom det en bil ut av tken uten lys. Svingene, jeg gjorde nesten i buksene av skrekk!<\/p>\n<\/a>Jeg fortsetter sakte over passet, og ned p\u00e5 nordsiden. Det er sv\u00e6rt glatt og tidvis s\u00f8rpete. hmmm – kanskje midten av desember ikke er den id\u00e9elle tiden \u00e5 bes\u00f8ke steder p\u00e5 over 1.000 moh.
Men temperaturen stiger p\u00e5 vei nedover og da stiger ogs\u00e5 farten. Plutselig f\u00e5r jeg \u00f8ye p\u00e5 denne flotte broen. Den heter Ponte Lugagnano og er str\u00e5lende! Desverre hadde jeg ingen til \u00e5 st\u00e5 modell oppe p\u00e5 broen og erfor er det ikke lett \u00e5 se hvor stor den er! Det er forresten et B&B i huset ved broen s\u00e5 dette er sikkert et perfekt sted for en liten helgetur.<\/p>\n<\/a>Rett efter at jeg hadde dratt fra broen kom jeg unna t\u00e5ken og solen kom frem. Det er en kald morgen s\u00e5 n\u00e5r solen titter frem demper det av kalde jorder. Kanskje den aller st\u00f8rste forskjellen mellom (Nord) Norge og Toscana er at selv i desember s varmer solen skikkelig.
N\u00e5r jeg sitter her ved siden av sykkelen, da hadde det passet perfekt med en sigarillo. En Caf\u00e9 Crem\u00e9. Sitte der med solen i ansiktet og ryggen mot sykkelen, og r\u00f8yke en sigar. Det hadde v\u00e6rt tingen.
Men det g\u00e5r ikke. Erfaring tilsier at jeg kan ikke r\u00f8yke litt<\/span>. Enten null eller 20 om dagen. Sukk. Det er ikke mange ute p\u00e5 en s\u00f8ndags morgen i desmeber s\u00e5 jeg sitter og nyter og nyter stillheten. Av og til passerer en bil, men ellers er det stille. Herlig. Ville ha v\u00e6rt enda bedre med en sigar.<\/p>\n<\/a>N\u00e5 viser det seg at det ikke bare er en \u00e5s mellom meg og neste store dal, men flere. Mellom to \u00e5ser finner jeg den lille landsbyen Mercato in Scurano (det er her<\/a>). Der stopper jeg ved Utopia Ostery Pub (meget<\/span> uitaliensk navn!) og bygningen er ny. Jeg foretrekker jo de gamle stedene, men maten er meget bra s\u00e5 da f\u00e5r det passere.
Jeg spiser papardelle con funghi porcini<\/span> og litt salat. Derefter bittelittegrann pecorino <\/span>med m\u00f8rk honning fra kastanjeskog. Skikkelig slankekost som passer bra p\u00e5 en kald dag som denne. Med et yderst lite glass vin, en flaske vann og kaffe kom det hele p\u00e5 17 euro. litt i overkant synes jeg.<\/p>\n<\/a>Det er en underlig blanding av v\u00e5r og vinter; Tr\u00e6rne st\u00e5r det bare uten blader mens gresset spirer gr\u00f8nt p\u00e5 jordene. Jeg er jo vant til at tr\u00e6r uten blader h\u00f8rer sammen med tele og rim. Det er forresten sikkert rim her om natten – vi er p\u00e5 800 moh her.
Jeg finner en meget oversiktlig h\u00e5rn\u00e5lsving. Her er det mulig \u00e5 trene p\u00e5 svingkj\u00f8ring uten fare for \u00e5 m\u00f8ten noen. Jeg kj\u00f8rer frem og tilbake noen ganger s fort som jeg t\u00f8r. Temperaturen er bare ti grader og en low-side<\/span> ville ikke v\u00e6re bra.<\/p>\n<\/a>Jeg fortsetter oppover mot passet. Kartet viser en liten vei som g\u00e5r litt h\u00f8yere opp i dalsiden, og det er jo uimotst\u00e5elig.
Men her p\u00e5 nordsiden av Appenninene er det mye kj\u00f8ligere enn p\u00e5 s\u00f8rsiden (p\u00e5 Toscana-siden m\u00e5 jeg f\u00e5 minne om) og da jeg kommer opp i 1.000 moh kommer sneen krypene ut av skogen og legger seg i veikanten. P\u00e5 1.100 meter ligger den p\u00e5 veien ogs\u00e5. Og her hvor det ikke er trafikk ligger den godt.
Jeg kj\u00f8rer i andre gir (alt for mye moment til kj\u00f8re i f\u00f8rste – bakhjulet slipper taket hele tiden) men slikt blir man sliten av. Skyggene begynner \u00e5 bli lange, og jeg stopper for \u00e5 ta bildet du ser og ikke r\u00f8yke en sigatillo mens jeg hviler meg litt. Da ringer telefonen. Det er Sjefen; samtalen g\u00e5r slik:
– Hvor er du?<\/span>
– P\u00e5 vei opp mot et pass i Appenninene nord for La Spezia.
– Hvordan vet du at det ikke er sne oppe p\u00e5 passet?<\/span>
– eh, sne? Kj\u00e6re deg Lillegull – klart det ikke er sne der oppe. Passet er jo bare 1.261 meter over havet.
– Men du er vel hjemme f\u00f8r det blir m\u00f8rkt? Du vet jeg liker ikke at du kj\u00f8rer i m\u00f8rket.<\/span>
– eh, klart det. Slapp av.
P\u00e5 tide \u00e5 dra videre, tror jeg.<\/p>\n<\/a>Jeg n\u00e6rmer meg passet og n\u00e5r solen g\u00e5r ned m\u00e5 jeg bare ta bilde av sykkelen med Appenninene i bakgrunnen. Det der hvite man ser p\u00e5 toppene er nok hvitveis, tror n\u00e5 jeg.<\/p>\n<\/a> Vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha med ett pornobilde: Naken sykkel poserer for fotografen mens solens siste str\u00e5ler leker over pirrende detaljer. OK, videre…..<\/p>\n<\/a>Akkurat i det jeg passerer over passet ser jeg ned i Toscana, og solen som g\u00e5r ned i havet. Det er nettopp derfor man bor i Toscana!<\/p>\n