![\"\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/DSC_9235_avreise-766031.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/DSC_9232_avreise-733713.jpg\")
<\/a>Til tross for langt fremskreden alder er jeg ikke redd for lange turer sammen med Hustruen p\u00e5 Bamsefar. S\u00e5 n\u00e5r Hun foresl\u00e5r en liten tur som vinterferie til Motril i Andalucia (n\u00e5r Malaga) i Spania, da er jeg ikke sen om \u00e5 henge meg p\u00e5. N\u00e5r hun s\u00e5 forteller at m\u00e5let med reisen ikke bare er reisen selv, men ogs\u00e5 \u00e5 bes\u00f8ke venner, ja da er jeg i hundre.Bamsefar begynner \u00e5 trekke p\u00e5 \u00e5rene og har 115.000 km p\u00e5 telleren. Derfor m\u00e5 han masseres for \u00e5 kunne bli med p\u00e5 en s\u00e5 lang tur. Han f\u00e5r nye oljer, noen nye pakninger og filtre, setet trekkes om og f\u00e5r mer polstring (strengt tatt mer av hensyn til sj\u00e5f\u00f8ren enn av hensyn til Bamsefar selv), det installeres lys b\u00e5de her og der, og s\u00e5 er han <\/span>klar.
\u00c5 kj\u00f8re langt p\u00e5 motorsykkel er en hobby som krever en god del utstyr. Her i Italia har vi enda ikke funnet en skikkelig butikk med masse utstyr. Vi har en forhnadler av Honda i Lucca som vi bruker en del, men dr\u00f8mmen er \u00e5 finne et sted som spesialiserer seg p\u00e5 utstyr. Som Louis<\/a>. Problemet er at nermeste butikk liger i Villach (over 500 km herfra). De tilbyr (naturligvis) postordre, men pakken jeg bestilte kom aldri frem. Poste Italiane returnerte pakken uten engang \u00e5 gi meg beskjed. Uansett, jeg stakk jo over til Villach og hentet tingene vi trengte. S\u00e5 vi er ogs\u00e5 klare.<\/p>\n
Hustruen bestemmer at eftersom Ferien starter fredag, da er torsdag et bra tidspunkt for avreise (hun er n\u00e5 alltid s\u00e5 klok!). Vi har pakket hver v\u00e5r sidekoffert, pluss den store topp-kofferten, pluss hver v\u00e5r store bag som er festet til lokket p\u00e5 koffertene. Vi drar avg\u00e5rde, og planen for denne f\u00f8rste dagen er \u00e5 suse p\u00e5 Autostrada vestover til Genova. Derefter snirkle oss langs kysten frem til Ventimiglia (som ligger nesten p\u00e5 grensen til Frankrike). Men slik gikk det ikke. Uansett – vi blir mette og forn\u00f8yde. Og da venter Amor p\u00e5 hotellrommet.<\/p>\n 227 km.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Til tross for langt fremskreden alder er jeg ikke redd for lange turer sammen med Hustruen p\u00e5 Bamsefar. S\u00e5 n\u00e5r Hun foresl\u00e5r en liten tur som vinterferie til Motril i Andalucia (n\u00e5r Malaga) i Spania, da er jeg ikke sen om \u00e5 henge meg p\u00e5. N\u00e5r hun s\u00e5 forteller at m\u00e5let med reisen ikke
Da Bamsefar var nyf\u00f8dt veide han 238 kg. N\u00e5 er han minst 250 (trolig n\u00e6rmere 260). La oss ansl\u00e5 at vi har 20 kg bagasje hver, og at vi veier noe slikt som 200 kg tilsammen. Da er vi oppe i noe slikt som 500 kg. Tanken p\u00e5 hva som skjer dersom han kommer ut av balanse og “noen” skal fors\u00f8ke \u00e5 hindre ham i \u00e5 velte, den tanken legger vi igjen hjemme. Om vi dveler ved den tanken, da blir det nemlig ikke noen tur!
Karine foreviger oss akkurat da vi drar avg\u00e5rde. Legg merke til (det nye) samtaleanlegget. Innk\u00f8pt rett f\u00f8r turen; det er laget av Autocom<\/a> og skulle vise seg \u00e5 fungere helt utmerket (ogs\u00e5 p\u00e5 motorvei, som for oss betyr omlag 140 km\/t). Flotte greier!<\/p>\n<\/a><\/a>Planen er enkel: Sus til Spania, bruk to uker p\u00e5 \u00e5 se Spania, og sus hjem. Vi er ganske gode p\u00e5 \u00e5 suse avg\u00e5rde (noen som husker den melodien?). Vi har ingen planer i Spania, bortsett fra \u00e5 bes\u00f8ke Leena og Ivar noen dager utenfor Motril (som ligger i n\u00e6rheten av Malaga).
En liten titt p\u00e5 Google Maps forteller at vi m\u00e5 regne med noe slikt som 2.500 km hver vei. Egentlig litt mer enn vi setter pris p\u00e5, men n\u00e5r det ikke stopper Henne da skal det jammen ikke stoppe meg heller! Derfor planlegger jeg s\u00e5 mye som mulig. Mye mer enn jeg forteller Hennne. Og, skal det vise seg, Bamsefar greier brasene uten noen form for problemer (med ett unntak, men det har helt andre \u00e5rsaker; mer om det senere). Alt fungerer om bord: Samtaleanlegget, Hennes oppvarmede vest (Hun trodde jeg var gal da jeg neglisjerte Hennes protester og bestilte den), de nye veskene, de store vanntette bag’ene, og s\u00e5 videre.<\/p>\n
Det hele starter bra. Vi spiser “lunch” p\u00e5 en “holdeplass” p\u00e5 Autostrada. Hun spiser suppe mens jeg har pasta (naturligvis!), og en salat hver. Salaten viser seg \u00e5 koste seks euro! Ikke verdt det, for \u00e5 si det mildt. Men, vi tr\u00f8ster oss med at n\u00e5r man er p\u00e5 tur da skal det liksom v\u00e6re litt “ekkelt” og litt slit. S\u00e5 vi h\u00e5ndterer krisen.
Vi fortsetter, og efter \u00e5 ha passert Genova svinger vi av ved Celle Ligure. Der f\u00f8lger vi via Aurelia videre vestover. Men n\u00e5r vi kommer til Savona begynner det \u00e5 m\u00f8rkne og det er p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 opp farten litt.<\/p>\n<\/a><\/a>Vi sier til Mr. Zumo (som alts\u00e5 er v\u00e5r GPS) at vi gjerne vil ha raskeste vei (i tid) til Ventimiglia. Det blir mislykket av to grunner. Det f\u00f8rste er at vi blir m\u00f8tt med det mest dustete skiltet jeg noen gang har satt. beklager at kvaliteten er d\u00e5rlig, men det er tatt med blitz i fart: Biler kan kj\u00f8re i 80 men motorsykler bare i 60. Eller med andre ord: Veien slynger seg oppover og er trolig uimotst\u00e5elig for andre motorsyklister enn oss (som med v\u00e5re 500 kg f\u00f8ler oss litt “sid i stussen” for \u00e5 si det slik).
Den andre \u00e5rsaken til at det ikke blir vellykket er at Mr. Zumo mener det er raskere \u00e5 svinge en tur inn i landet enn \u00e5 f\u00f8lge kysten. N\u00e5 har han rett i at det g\u00e5r tregt p\u00e5 via Aurelia, som tr\u00e5kler seg gjennom sentrum av enhver liten sm\u00e5by langs kysten. Men da vi kommer opp p\u00e5 1000 moh og sneen kryper inn mot veien, da sier Hun at Mr. Zumo kan mene hva man vil, for her skal vi ned til sj\u00f8en igjen. Og slik blir det. Derfor ankommer vi til Finalborge efter at det har blitt m\u00f8rkt. Ingen steder \u00e5 overnatt der. Det ser ikke bra ut!<\/p>\n<\/a>Nede i Finale Ligure finner vi endelig et lite hotell som tar i mot oss. Det heter Albergo Villa Gina<\/a> (Via Brunenghi 6, 17024 Finale Ligure (SV). Tel. \/ Fax: 019691297, epost info@villagina.it)<\/span><\/strong>. Rommet har en herlig gips-relieff over sengen; her skal kjerligheten dyrkes (i normativ og deskriptiv mening!). Vi parkerer i deres l\u00e5ste garasje. Det hele ser plutselig mye bedre ut.<\/p>\n<\/a>Vi g\u00e5r ut i gatene for \u00e5 lete efter middag. Vi finner Pizzeria da Tonino, via Bolla 7A, 17024 Finale Ligure (SV), Tel +39 0196816162. Det er en kombinert bar og pizzeria; det er varmt og godt. Veggene er fulle av avisoppslag som viser kokken; han er tydeligvis en personlighet. Selve baren er “inne” i huset mens alle bordene er “p\u00e5 gaten” inne i det som best kan karakteriseres som et “spikertelt”. Men det fungerer utmerket.<\/p>\n<\/a><\/a>Til maten leser vi om Spania. Vi fant faktisk en \u00e5pen bokhandel og kj\u00f8pte b\u00f8ker b\u00e5de for nord- og s\u00f8rspania.
God pizza; jeg hadde med Gorgonzola mens Hun tok med artisjokker. Men vi ble veldig skeptisk da vi fikk \u00f8ye p\u00e5 oljen som ble satt p\u00e5 bordet da jeg ville ha en liten salat efterp\u00e5. Det er faktisk grunn til \u00e5 bli sjokkert! En raffinert olje! Aldri har vi opplevet noe lignende i Toscana. Vet ikke hva de driver med i Liguria, men at noen kan finne p\u00e5 \u00e5 tilby gjestene en raffinert olje, det er mer enn vi forst\u00e5r.<\/p>\n