![\"\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/DSC_9257_gina-739621.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/DSC_9258_parkering-702788.jpg\")
<\/a>To ting gjorde at g\u00e5rsdagen ikke gikk som planlagt. F\u00f8rst at Zumo tok oss p\u00e5 fjelltur, dernest at oljen vi fikk til salaten var industrielt raffinert og ikke extra vergine<\/span>. Det sist er en skikkelig turn-off og var en d\u00e5rlig slutt p\u00e5 dagen. Men vi kom oss da gjennom natten likevel. Vi er flinke til det, \u00e5 komme oss gjennom natten!Men tilbake til Zumo: Det var en vekker at v\u00e5r ellers s\u00e5 fantastiske GPS hadde en id\u00e9 (den grad ting har id\u00e9er!) om at en fjelltur ville v\u00e6re raskere enn en tur langs kysten; hittil har Zumo alltid v\u00e6rt veldig p\u00e5litelig og hjelpsom. Eftersom utvalget av kart vi har med oss er veldig d\u00e5rlig (vi er p\u00e5 tur for \u00e5 oppleve ting, ikke sant?) er det verdt \u00e5 huske at vi m\u00e5 kontrollere hva Mr. Zumo foresl\u00e5r f\u00f8r vi legger avg\u00e5rde. Uansett, ny dag, nye muligheter.
Garasjen til Villa Gina er bare 170 cm h\u00f8y. Det var en skikkelig utfordring \u00e5 trekke Bamsefar opp p\u00e5 hovedst\u00f8tten i g\u00e5r (n\u00e5r man ikke kan rette seg opp er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 kraft i “rykket”). Men jeg sover alltid bedre i sengen n\u00e5r Bamsefar sover i en garasje.<\/p>\n
Ved \u00e5 se p\u00e5 Bamsefars bakende er det mye \u00e5 l\u00e6re: Jeg bor i Italia (skiltene er derfra), jeg er fra Norge (klistremerke), jeg liker min BMW (medlem av BMW-klubben i Italia), og jeg liker \u00e5 kj\u00f8re langt (medlem av IronButt Assocition<\/a>). Om tenningen hadde v\u00e6rt p\u00e5 hadde vi sett lysene montert i lokket p\u00e5 sidekoffertene, som demonstrerer at jeg er ingeni\u00f8r. Ellers vil man fra tid til annen se ikke mindre enn fem bremselys (i hovedlykten, inne i blinklysene, og 6 LED p\u00e5 hver side av toppkofferten) som forteller at jeg er opptatt av sikkerhet.<\/p>\n Bakdekket er litt slitt, men det b\u00f8r holde de to tusen km ned til Motril; som en f\u00f8lge av mye langdistansekj\u00f8ring er det mest slitt midt p\u00e5. Fin tanke som skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re helt feil, men av grunner jeg ikke kunne foutse.<\/p>\n Det er litt synd at frese gjennom Frankrike i ett langt drag uten \u00e5 stoppe. Det er mye godt \u00e5 si om Frankrike, men denne gangen er det Spania som er m\u00e5let. Og da f\u00e5r vi finne oss i \u00e5 ikke se noe som helst av interesse i Frankrike (man kan ikke f\u00e5 alt, sies det). Tross alt er Frankrike alt for stort til \u00e5 kunne oppleves samtidig som man har ambisjoner om andre ting (Spania).<\/p>\n Autostradaen fra la Spezia til Nice er spektakul\u00e6r med sine 137 tunneller! Men kj\u00f8rer p\u00e5 et par timer, og det virker som om halvparten av distansen er under jorden. De fleste er korte, s\u00e5 det b\u00e6rer ut og inn av fjellet hele tiden.<\/p>\n Og plutselig, midt mellom to stykker kommer vi til grensen. Jeg rekker akkurat \u00e5 fyre av et bilde f\u00f8r vi fyker forbi (og kvaliteten blir derefter). Det er litt kult \u00e5 kunne passere grensen mellom to store nasjoner p\u00e5 denne m\u00e5ten. Ikke bare trenger man ikke stoppe, det finnes ikke noe sted \u00e5 stoppe der p\u00e5 motorveien. Og samarbeid er en god ting: Ikke noe veksling med tilh\u00f8rende kostnader!<\/p>\n I tillegg bekrefter det alle v\u00e5re fordommer mot Frankrike; hvordan er det med resten av landet n\u00e5r dette er hva som tilbys trafikantene? Hvorfor skal jeg tro at franksmenn krever annen kaffe n\u00e5r de ti minutter senere svinger av sin Autostrada? Vi studerer de andre som spiser, og legger merke til en annen ting: Det er bare vi som har vannflasker p\u00e5 bordet. Alle andre drikker enten (bare) vin, eller (bare) \u00f8l.<\/p>\n Jeg bestiller en salat efter fisken, og l\u00e6rer at i Spania er ikke en salat litt gr\u00f8nt man kan nyte efter m\u00e5ltidet. Her er en salat en hel rett. Med egg, l\u00f8k, og tunfisk.<\/p>\n Maten er god, men det er brukt veldig mye (oliven)olje p\u00e5 maten. Mye, mye mer enn vi er vant til. Dette skal vise seg \u00e5 bli en gjennomgangstone med store konsekvenser.<\/p>\n<\/a><\/a>Dagens plan er \u00e5 kj\u00f8re fra Italia, gjennom Frankrike, og til en liten spansk by p\u00e5 grensen mellom Frankrike og Spania som heter Cadaques. Det skal v\u00e6re en typisk hvit spansk landsby ved havet. Den er omtalt i boken The most beautifil Villages of Spain<\/a>. Vi har tidligere med stort hell benyttet The most beautiful Villaes of Tuscany<\/a> av samme forfatter. Bak i boken er det, for hver landsby, en liste over hvor man kan bo, hvor man kan spise, og bildene er nydelige. Ingen store og ber\u00f8mte byer er med; Toscana-boken lister ikke opp Siena, Firenze eller Pisa.<\/p>\n<\/a>Men vi har ikke v\u00e6rt lenge i Frankrike f\u00f8r regnet starter. Vi hadde middels regn-beredskap (regnt\u00f8yet klart, men ikke p\u00e5) s\u00e5 vi ble ikke s\u00e5 veldig v\u00e5te. Vi k\u00f8rer et par timer gjennom regnbyger, med litt bl\u00e5 himmel innimellom. Vi bruker et lite opphold til \u00e5 putte i oss litt lunch. Ikke noe \u00e5 skrive hjem om, men dagen i dag er transport og da m\u00e5 vi vel lide litt.<\/a><\/a>Vi stopper p\u00e5 en bensinstasjon som reklamerer med at de har en italiensk bar; intet mindre enn Lavazza. Det reklamerer med Le cafe favori des italiens<\/span>. Skuffelsen er meget stor n\u00e5r det viser seg \u00e5 v\u00e6re en automat. Riktignok tre automater, ikke bare \u00e9n, men dog.
Den kaffen automaten lager er faktisk veldig d\u00e5rlig. Det er nemlig ikke slik at kaffe fra automat beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig. P\u00e5 instituttet ved Universitetet i Pisa hadde de en skikkelig maskin. Der kom den en mann hver morgen og fylte p\u00e5 frisk melk slik at en cappiccino ble det det skulle v\u00e6re, og en caf\u00e9 (en espresso, med andre ord) ble laget p\u00e5 skikkelig vis.
Den kaffen vi fikk servert her, som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re slik italienerne liker den, det er rett og slett en fornermelse. B\u00e5de mot estetikken, mot \u00f8konomien, og mot smakssansene. Faktisk er dette like ubehagelig som oljen vi fikk servert i g\u00e5r.<\/p>\n
Og hvem har lyst p\u00e5 en sigarillo sammen med kaffe av s\u00e5 lav kvalitet? Bortsett fra meg, mener jeg.<\/a> Motorvei er kjedelig, ogs\u00e5 i Frankrike, og langs kysten er det lite \u00e5 se og timene g\u00e5r. Gleden er derfor stor n\u00e5r Pyrin\u00e9ene kommer til syne i horisonten. Enden er n\u00e6r, for \u00e5 si det slik.<\/a>Vi passerer grensen, men det var et stort oppbud av politifolk der og jeg ville ikke tiltrekke meg oppmerksomhet ved \u00e5 fyre av en blitz, s\u00e5 det er ingen bilde av det skiltet. Solen g\u00e5r ned og vi ankommer Caraques i m\u00f8rket. Boken vi har med lister opp noen steder, men f\u00f8rst tar vi oss en runde i byen og leter. Efter litt s\u00f8ken finner vi et hostel (riktig stavet!) som b\u00e5de har et dobbeltrom med dobbeltseng (et annet sted med to enkeltsenger avvises hoderystende; hvem kan \u00f8nske det?)<\/a><\/a>Derefter b\u00e6rer det ut for \u00e5 spise f\u00f8ste middag i Spania. Vi finner en liten fiskerestaurant, og f\u00f8rste l\u00e6rdom om Spania er at her synes det ikke \u00e5 v\u00e6re noen r\u00f8ykelov. Ikke det at det plager meg, men det er veldig utvant.<\/p>\n