Kartet er her<\/a>.<\/p>\n

Dette er andre del av historien.
Husk at dette er en blog; innleggene st\u00e5r med nyeste \u00f8verst (i omvendt rekkef\u00f8lge om man vil). F\u00f8rste del er her<\/a>.<\/p>\n

<\/a>Dette er piloten Doug, f\u00f8r han styrtet utenfor Foggia i september 1943. Bildet er sendt til meg av hans hustru. Dagen i dag skal brukes til \u00e5 f\u00f8lge i hans fotspor.<\/p>\n

<\/a>Efter en hyggelig natt, s\u00e5 begivenhetsrik som man skulle kunne \u00f8nske, pakker vi sakene for \u00e5 dra videre. Vi er (fremdeles) i Poggio Imperiale. Det tar litt p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re 66 mil slik vi gjorde i g\u00e5r, s\u00e5 vi er litt stive og st\u00f8le. Men f\u00f8rst er det frokost.
Rett oppe i gaten finner vi en liten bar. Dagens f\u00f8rste dolce er ikke s\u00e5 god som jeg skulle \u00f8nske. Men kaffen er helt OK. Og da har man kanskje ikke s\u00e5 mye \u00e5 klage over.
Jeg henter Bamsefar i garasjen, og vi fyller veskene med alle de greiene vi har med oss. Vi har mer bagasje for hver eneste tur vi drar p\u00e5, og hvordan man kan greie seg uten de 150 litrene med bagasjeplass vi r\u00e5r over, det forst\u00e5r ikke jeg. I tillegg har vi to 35-liters runde pakksekker vi kan strappe p\u00e5.
Og vi har en selvlysende f\u00f8rstehjelpspakke p\u00e5 sykkelen; Hustruen blir s\u00e5 lei av at den dominrerer bildene at hun p\u00e5legger meg \u00e5 legge den i en koffert. S\u00e5 mye for sikkerheten, sier jeg.<\/p>\n

Nettopp fordi vi er litt stive og st\u00f8le bruker vi lengere tid p\u00e5 kaffen enn vi ellers ville ha gjort, og Hustruen kj\u00f8per frukt fra en lastebil.
Men endelig, klokken kvart p\u00e5 ti (minst en time senere enn planlagt) er vi klare til \u00e5 dra.<\/p>\n

<\/a>Det skal ikke stikkes under en stol at alt tyder p\u00e5 at dette skal bli en varm dag. Vi st\u00e5r parkert i skyggen, men det er allerede 25 grader. Ellers er det verdt \u00e5 merke seg at Bamsefar p\u00e5st\u00e5r han har kj\u00f8rt 695 km mens GPSen p\u00e5st\u00e5r det bare er 666. Slik er det \u00e5 bli gammel, vil jeg tro.<\/p>\n

<\/a>Vi har alts\u00e5 kj\u00f8rt hit til Poggio Imperiale for \u00e5 ta bilder for en amerikaner. Faren hans var pilot under krigen, ble skutt ned, men fikk hjelp av noen b\u00f8nder til \u00e5 krysse fronten, og kom seg i sikkerhet hos de Allierte. Vi skal ta bilder av fluktruten. Det er moren hans (hustruen til piloten) som skal bruke bildene i en privat bok hun skriver om livet sitt.<\/p>\n

<\/a>Det \u00f8verste kartet er et scan av det originale kartet v\u00e5r pilot-venn hadde med seg under flukten. P\u00e5 kartet ser vi en sort flekk nord for Foggia, og en strek som g\u00e5r s\u00f8r-vestover. Det er stedet flyet crashet, og hvilken retning han flyktet.
Det andre kartet er fra Google Maps. Der viser mitt estimat av hvor flyet tok bakken, og retningen han flyktet. Autostradaen var naturligvis ikke bygget, s\u00e5 jeg gj\u00f8r mitt anslag basert p\u00e5 de andre veiene i omr\u00e5det. Og Foggia er sikkert mye st\u00f8rre i dag enn det var dengang.<\/p>\n

Han har merket crash-stedet rett \u00f8st for Masseria San Nicola d’Arpi. M\u00e5let med dagen er \u00e5 finne stedet slik at vi kan ta bilder. Vi plotter estimaet inn p\u00e5 GPS’en, og legger i vei.<\/p>\n

<\/a>Ikke alle monumenter er like elegante og diskrete i sin utforming. Her fra sentrum av Apricena. Vanskelig for \u00e5 se for meg noe slikt i Toscana.
<\/a>Jeg har lest i Cocchiaio d’Argento<\/a> om Puglia, og der st\u00e5r det at kostholdet er basert p\u00e5 det man kan plassere i trekanten poteter, korn og druer. Bildet viser poteter og korn. Foggia ligger p\u00e5 en slette, og det er poteter, korn og druer s\u00e5 langt \u00f8ye ser.<\/p>\n

<\/a>
Til slutt ankommer vi stedet der det ut fra kartet er rimelig \u00e5 tro at han tok bakken. I dag g\u00e5r det en liten grusvei der, gjennom en stor korn\u00e5ker.<\/p>\n

<\/a>Her er andre siden av veien.<\/p>\n

Han landet her i september 1943. I september er det vanligvis like varmt som n\u00e5. Oliventreet er mye mer enn 60 \u00e5r gammelt, s\u00e5 det er rimelig \u00e5 tro at han gemte seg her ved dette treet for \u00e5 finne ut hva han skal gj\u00f8re. Det er vanskelig \u00e5 forestille seg hvor redd man er om man nettopp har styrtet med et P-38E, overlevd, men innser at man er bak de tyske linjene. Livet kan lett slutte her p\u00e5 denne korn\u00e5keren!<\/p>\n

Men s\u00e5 plutselig skjer det noe helt uventet!<\/p>\n

<\/a>En bil kj\u00f8rer forbi, sakner farten, stopper, rygger tilbake, og to menn kommer ut. De vi vite hva vi gj\u00f8r her i korn\u00e5keren deres.<\/p>\n

<\/a>Tatt i betraktning at det er godt over 30 grader n\u00e5, s\u00e5 ser vi ut som om vi kommer fra en annen planet der vi st\u00e5r med fullt kj\u00f8reutstyr og v\u00e5re fotografiapparater. Solen er n\u00e5del\u00f8s.<\/p>\n

F\u00f8rst sier vi at vi bare tar noen bilder (som burde v\u00e6re \u00e5penbart). Av hva? Vel, \u00e5keren her. De ser rundt p\u00e5 det flate landskapet; hvorfor vil dere ta bilder av denne \u00e5keren? Da er det er ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 fortelle historien. Om flyet som krasjet her, om piloten som ikke ble skadet, og som flyktet over sletten \u00f8stover, om s\u00f8nnen, og om hustruen hans som n\u00e5 skriver bok om livet sitt.
De ser forbl\u00f8ffet p\u00e5 hverandre.<\/p>\n

<\/a>
Og da skjer det utrolige. Den ene sier: Ma non c’era qui!<\/span> Flyet styrtet ikke her, men i en \u00e5ker noen hundre meter lenger bort. Hvordan han vet det? Flyet ble liggende der p\u00e5 \u00e5keren i flere \u00e5r efter krigen, og han husker det godt!
N\u00e5 er det v\u00e5r tur til \u00e5 se forbl\u00f8ffet p\u00e5 hverandre.
Han sp\u00f8r om vi husker \u00e5keren med artisjokker vi kj\u00f8rte forbi p\u00e5 andre siden av Autostradaen. Det var der det styrtet, ikke her.<\/p>\n

<\/a>Vi drar tilbake, og her er da stedet hvor v\u00e5r P-38E styrtet i september 1943. Det f\u00f8les veldig rart \u00e5 st\u00e5 her, n\u00e5 som vi f\u00f8ler oss trygge p\u00e5 at vi ser det samme som han s\u00e5.
<\/a>Det st\u00e5r et enslig oliventre, og vi m\u00e5 vel tro at han gjemte seg her. S\u00e5 bekymret over p\u00e5 husene der borte, f\u00f8r han stakk av.
<\/a>G\u00e5rden i bakgrunnen er ikke bygget efter krigen. Et fly som styrter tiltrekker seg oppmerksomhet, og han s\u00e5 sikkert med bekymring p\u00e5 de husene, f\u00f8r han flyktet fra stedet.
<\/a>San Nicola d’Arpi, sett fra stedet han landet.<\/p>\n

<\/a>S\u00e5, tenk deg at du nettopp har krasj-landet her i \u00e5keren. Du er p\u00e5 en kjempestor slette og du finner frem kompasset (som er en del av n\u00f8dutstyret). De allierte styrkene er vest for deg. Du ser vestover, og bildet over viser hva du ser. Du ser fjellene i bakgrunnen, dekket med en skog du gjerne vil gjemme deg i. P\u00e5 h\u00f8yden til venstre ser du en by; den heter Troia. Det eneste fornuftige er \u00e5 komme seg vekk fra vraket, sikte p\u00e5 eiet mellom de to h\u00f8ydene, og komme seg i sikkerhet i skogen.
Kartet hans viser at flutruten g\u00e5r akkurat der. Vi kj\u00f8rer avg\u00e5rde, bortover mot h\u00f8ydene.<\/p>\n

<\/a>
Vi stopper p\u00e5 eiet mellom de to h\u00f8ydene. Er det ikke trolig at han s\u00f8kte tilflukt i det lille huset vi ser taket p\u00e5? Herfra kan vi se den efterlengtede skogen.<\/p>\n

<\/a>Om vi studerer kartet hans, ser vi at fluktruten g\u00e5r over eiet vi nettopp har bes\u00f8kt. Derfra opp til en liten langsby som heter Celle di San Vito. Av s\u00f8nnen har vi f\u00e5tt vite at han fikk hjelp av noen italienske b\u00f8nder p\u00e5 et sted som heter Chiesetta di San Vito. Vi kj\u00f8rer opp til Celle di San Vito for \u00e5 unders\u00f8ke.
<\/a>
hmmmm, i Celle di San Vito er de \u00e5penbart tospr\u00e5klige.<\/p>\n

<\/a>Vi snur oss, og ser \u00f8stover (den veien vi kom fra). Landingsstedet er ute p\u00e5 sletten helt i horisonten, og det virker naturlig at han fulgte dalen oppover hit.<\/p>\n

<\/a>
Vi finner lett plass \u00e5 parkere.
Det eneste vi vet er at piloten fikk skjul og hjelp p\u00e5 et sted som heter Chiesetta di San Vito (det fortalte han efter krigen), og kartet hans viser at det er i n\u00e6rheten av Celle di San Vito. Vi begynner \u00e5 lete efter noen som kan hjelpe oss.<\/p>\n

<\/a>Det er midt i siestaen, og ikke s\u00e5 mange \u00e5 kaste seg over.<\/p>\n

Men, vi treffer en dame, Signora Tecla, og snakker en stund med henne. Hun kan fortelle at for omlag 300 \u00e5r siden deltok to kompanier med franske soldater i et slag der nede p\u00e5 sletten. Efterp\u00e5, som takk for innsatsen f\u00e5r vi tro, fikk de to kompaniene etablere hver sin landsby p\u00e5 hver sin h\u00f8yde her ute i skogen. Den ene er Celle di San Vito og den andre er Faeto som ligger noen hundre meter borte i luftlinje. Det er en dal i mellom de to landsbyene; vi kommer tilbake til denne dalen om en stund. Uansett, hun forteller at i disse to landsbyene er gammeldags fransk morsm\u00e5l, og at ungene l\u00e6rer italiensk senere.<\/p>\n

Vi forteller historien v\u00e5r, og hun nikker anerkjennende og gjenkjennende. Hun sier at vi er gode mennesker som reiser s\u00e5 langt for \u00e5 hjelpe noen vi ikke kjenner. Men, viktigere, hun vet godt hvor Chiesetta di San Vito er. Meget godt. Faktisk s\u00e5 godt at hun inviterer oss hjem for \u00e5 gi oss mer informasjon.<\/p>\n

Chiesetta di San Vito er en meget gammel kirke, som n\u00e5 bare er en ruin. Den er bygget ved Romerveien via Ignazia som gikk fra Roma via Brindisi til Constantinopel. Men her er det noe rart: Den delen av veien som ligger i dagens Italia, den heter via Appia. Gikk den her? meget mulig. M\u00e5 unders\u00f8kes!
Ved siden av (ruinen) av kirken ligger det en Taverna. Et sted hvor man lot sine hester hvile over natten. Den heter naturligvis Taverna di San Vito. Den har v\u00e6rt eiet av familien Maresca <\/span>i mange hundre \u00e5r. De kom opprinnelig fra Napoli. Hun gir oss et stort gammelt fotografi av Taverna di San Vito. Hun gir oss ogs\u00e5 et stort bilde av en statuen av Den Hellige San Vito som de har i kirken her i Celle de San Vito.
<\/a> HuSignora Tecla forklarer oss veien til Taverna di San Vito, gir oss adressen sin, og takker for et hyggelig m\u00f8te. Hun vil absolutt ikke avbildes. Men Hustruen gir seg ikke s\u00e5 lett, og til slutt f\u00e5r hun lov til \u00e5 ta et bilde!
<\/a>Vi begynner \u00e5 bli spent, for vi n\u00e6rmer oss.
Det har skjedd noe her siden Doug var her i 1943. Terrenget er fullstendig dominert av vindm\u00f8ller.
<\/a>Plutselig er vi der. Vi kjenner igjen bygningen fra bildet vi fikk av Signora Tecla i Celle di San Vito. Vi setter Bamsefar utenfor. Men f\u00f8r vi begynner \u00e5 se oss omkring sl\u00e5r det oss at det er rart at noen vil flykte over de nekne h\u00f8ydene hvor vi har kj\u00f8rt n\u00e5.<\/p>\n

<\/a>Her er et utsnitt fra Google Maps, og fra kartet som h\u00f8rer til turen (du finner fremdeles kartet her). “Fotoapparatet” nederst p\u00e5 kartet er p\u00e5 Taverna di San Vito, og den bl\u00e5 streken viser hvor veien g\u00e5r. Som man kan se g\u00e5r den oppe p\u00e5 h\u00f8ydedraget. Det er imidlertid rimelig \u00e5 tro at Doug snek seg gjennom dalen mellom de to landsbyene og traff p\u00e5 Tavernaen p\u00e5 den m\u00e5ten. Vi vet ingenting om dette, men terrenget tilsier at det er slik.<\/p>\n

Men tilbake til Tavernaen.
<\/a>V\u00e5penskjoldet til Maresca-familien er fremdeles \u00e5 se.
<\/a>Ved siden av Tavernaen ligger (restene) av den lille kirken.
<\/a>Restene av kirken, med taverna di San Vito i bakgunnen.
<\/a>
\u00c5rsaken til at kirken og Tavernaen ligger akkurat her, er at det er en kilde her.<\/p>\n

<\/a>Men, er det ikke noen der inne?
Jeg g\u00e5r inn i hagen, og bort til en \u00e5pen d\u00f8r. Tre menn sitter rundt et bord og spiser. De ser ikke veldig forn\u00f8yd ut over \u00e5 bli forstyrret av denne utlendingen. Men jeg har et ess i ermet: Pilotens s\u00f8nn greide for 30 \u00e5r siden \u00e5 komme i kontakt med s\u00f8nnen av ham som eide Tavernaen under krigen. Denne s\u00f8nnen heter Luigi. I dag er det Luigis bror som eier stedet. Mitt ess i ermet er en epost fra Luigi hvor han skriver at broren, Marco, sier det er greit at vi labber omkring.
Jeg insisterer p\u00e5 at de skal komme ut i lyset. For \u00e5 se p\u00e5 kartet og hjelpe meg \u00e5 identifisere stedet vi er p\u00e5, og for \u00e5 lese opp eposten fra Luigi til dem.
<\/a>Til slutt kommer \u00e9n av dem ut. Han ser ikke veldig blid ut n\u00e5r Hustruen tar bilder av oss.
<\/a>Til slutt kommer ogs\u00e5 de to andre ut i lyset (slik at vi kan fotografere dem). De synes min historie h\u00f8res usannsynlig ut. Men de m\u00e5 gi meg rett i at mitt gamle kart viser det jeg sier, og de innr\u00f8mmer at det er Marco Maresca som eier landet og Tavernaen, og at Marco har en bror i USA som heter Luigi.
<\/a>De blir til slutt med bort til Bamsefar, hvor jeg viser dem brevet fra damen i USA, epostene fra s\u00f8nnen, eposten fra Luigi i USA, kartene og avisutklippene. Og, alt dette gj\u00f8r at jeg f\u00e5r lov til \u00e5 ta et helt spesielt bilde.
<\/a>Kjelleren hvor Doug gjemte seg. Det f\u00f8les helt rart.
<\/a>Vi sitter en stund og h\u00f8rer p\u00e5 stillheten, p\u00e5 vannet som renner fra kilden, og ser p\u00e5 vindm\u00f8llene som n\u00e5 fullstendig dominerer landskapet. Heldigvis kan de lett demonteres om forholdene endrer seg.<\/p>\n

Det som skjedde her i 1943 var alts\u00e5 at Doug fikk skjul og hvile. S\u00e5 ble han sendt i retning de allierte styrkene, utstyrt med kl\u00e6r som gjorde at han s\u00e5 ut som en italiensk bonde. Kartet herfra viser at han gikk s\u00f8r-\u00f8stover. Det er to ting verdt \u00e5 merke seg.
Det f\u00f8rste er at han eksplisitt har tegnet streken gjennom landsbyen Lacedonia (midt p\u00e5 kartet).
Derefter at streken har en skikkelig knekk der elven Fiume di Atella m\u00f8ter Fiume Ofanto. Eller med andre ord: Vi skal kj\u00f8re nedover dalen til Lacedonia, og derfra videre til stedet der elvene m\u00f8tes.
<\/a>Her er GPS sporet fra turen nedover. Ringene er de samme som p\u00e5 kartet fra 1943.<\/p>\n

<\/a>
<\/a><\/a>Vi kommer til Greci. Ogs\u00e5 her er de tydeligvis tospr\u00e5klige. Litt tid p\u00e5 Google bringer p\u00e5 det rene at byen her p\u00e5 h\u00f8yden er meget gammel. Den var en gresk koloni p\u00e5 500 tallet, men den greske innflytelsen var p\u00e5 sitt sterkeste mange hundre \u00e5r tidligere og byen s\u00e5 langt fra kysten er nok fra den tidlige perioden. Uansett – gammel er ordet.
Byen ble fullstendig \u00f8delagt i 908, men bygget opp igjen i 1039. Mellom 1461 og 1464 byttet den albanske generalen og nasjonalhelten (i Albania) Skanderbeg ut store deler av befolkningen med albanske soldater. Tanken var at de to franske byene Celle di San Vito og Faeto litt lenger nord trengte en motvekt. De gamle grekere hadde det religi\u00f8se overtaket, og Greci var gresk-ortodoks frem til 1690, da det ble forbudt.
Fra Greci og ned i dalen er det ganske bratt. Jeg har aldri tidligere sett et 20% skilt p\u00e5 en normal vei.
<\/a>N\u00e5r vi kommer ned i dalen (se p\u00e5 kartet for \u00e5 se hvor langt vi har kommet) finner vi at \u00f8konomien var betydelige bedre her for en 20-30 \u00e5r siden. N\u00e5 er alt ganske slitt, for \u00e5 si det pent. Men vi finner en trattoria (som har sett bedre dager). Jeg tar pasta med rucula mens Hun tar med ragu. Jeg var veldig forn\u00f8yd, hennes var helt alminnelig.
<\/a>Men salaten, den var fra hagen og uts\u00f8kt!
<\/a>Ved baren er det en bra samling med viner. Men de er alle fra 1972! Det ser ut som om de investerte heftig det \u00e5ret, men s\u00e5 ble det ikke noe mer.
<\/a>Her g\u00e5r en toglinje fra \u00f8st mot vest, og Doug m\u00e5 ha krysset den ett eller annet sted. Kanskje her?
<\/a>Han kan ikke ha unng\u00e5tt \u00e5 se denne kirken.
<\/a>Vi n\u00e6rmer oss Lancedonia (p\u00e5 h\u00f8yden i bakgrunnen).
<\/a>Inne i Lacedonia er det nok ikke s\u00e5 mye som har endret seg siden 1943.<\/p>\n

<\/a>Fra Lacedonia og s\u00f8r-\u00f8stover g\u00e5r det en vei. Den g\u00e5r fra byen og rett til stedet hvor Doug tegnet inn en tydelig knekk p\u00e5 fluktruten. Det er trolig at han enten gikk langs veien, eller i det minste fulgte den i terrenget. Kanskje gikk han p\u00e5 veien om natten og l\u00e5 i skjul om dagen.<\/p>\n

<\/a>Mens jeg husker det: Alle bildene av verdi her er tatt av Hustruen. Her har hun avbildet meg mens jeg fors\u00f8ker \u00e5 finne ut hvordan jeg skrur p\u00e5 en Canon D80.
<\/a>Overnattet han her? Et gammelt steinhus som ligger ved veien.<\/p>\n

<\/a>
N\u00e5r vi kommer frem til der fluktruten gj\u00f8r en knekk, leter vi frem og tilbake en stund f\u00f8r vi finner hva vi leter efter. Han krysset elven p\u00e5 jernbanebroen!
<\/a>Fra broen bar det rett \u00f8stover, og til Rionero. Her traff Doug canadiske styrker, og han var i sikkerhet.
<\/a>N\u00e5r enden er god, da er alt godt. Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 lese teksten.
Doug d\u00f8de i 1956.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kartet er her.<\/p>\n

Dette er andre del av historien.Husk at dette er en blog; innleggene st\u00e5r med nyeste \u00f8verst (i omvendt rekkef\u00f8lge om man vil). F\u00f8rste del er her.<\/p>\n

Dette er piloten Doug, f\u00f8r han styrtet utenfor Foggia i september 1943. Bildet er sendt til meg av hans hustru. Dagen i dag skal brukes

Les hele artikkelen her<\/A><\/P><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/265"}],"collection":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=265"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/265\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=265"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=265"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=265"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}