![\"Selvportrett](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/2013\/05\/DSCF0907-selvportrett-bar.jpg\")
<\/a>Hvem er den mannen?<\/p><\/div>\n
Det er noe eget med selvportretter.\u00a0 N\u00e5r jeg ser p\u00e5 et–dette for eksempel–s\u00e5 er det \u00e5penbart at bildet viser hvordan jeg ser ut.\u00a0 Men viktigere: det viser hvordan jeg vil bli sett.\u00a0 Sammen gir de to kanskje et bilde av hvordan jeg faktisk er.\u00a0 Her ser vi alts\u00e5 en moden mann som ikke bare med stor omhu har unng\u00e5tt \u00e5 kj\u00f8pe en Canon eller en Nikon, men som i tillegg har brukt sort tape for at ingen skal kunne se hvilket apparat han har.\u00a0 En mann som bruker et mekanisk instrument som heter klokke, som sitter p\u00e5 en bar i Roma og finner anledningen moden for \u00e5 vise hvem han synes han er.\u00a0 Bildet er, i beste tilfelle, en refleksjon av selvbildet heller enn av virkeligheten.\u00a0 Har man hengemage faller det neppe naturlig \u00e5 forevige seg selv n\u00e5r den synes.\u00a0 Uansett hvor stor del den er av virkeligheten.\u00a0 Selv om det er et speilbilde.<\/p>\n
Efter min n\u00e6r d\u00f8den-opplevelse for noen \u00e5r tilbake s\u00e5 tenker jeg en god del p\u00e5 meningen med livet (om ikke d\u00e9t er en svulstig p\u00e5stand vet ikke jeg!), forskjellen mellom hvem jeg er og hvem jeg vil v\u00e6re, og tilsvarende \u00f8rkesl\u00f8se \u00f8velser.\u00a0 Ikke der og da, men n\u00e5r jeg i m\u00f8rket og stillheten p\u00e5 kontoret ser p\u00e5 det.\u00a0 Da kommer tvilen sigende: Ser jeg den mannen jeg vil se?\u00a0 Er den mannen jeg ser den mannen jeg vil se?\u00a0 Problemet er dette: Jeg har tro p\u00e5 menneskets evne til \u00e5 endre seg selv.\u00a0 Derfor, om jeg ikke liker hva jeg ser s\u00e5 m\u00e5 jeg gj\u00f8re noe.\u00a0 Men hva er “noe”?<\/p>\n
<\/a>Nonne med mobiltelefon<\/p><\/div>\n
Hva tenker en mann som sitter ved siden av en kvinne p\u00e5 en benk p\u00e5 Metro’en i Roma, n\u00e5r kvinnen er nonne og sender en SMS? \u00a0 Nonner skal liksom ikke sende SMS.\u00a0 Menn som ikke er vant til nonner, kan de se en nonne uten \u00e5 tenke p\u00e5 at under det gr\u00e5 er hun kvinne?\u00a0 Tenker menn som faktisk er vant til nonner anderledes?<\/p>\n
<\/a>Hva kan man tenke her?<\/p><\/div>\n
En benk p\u00e5 stasjonen Gemelli i Roma er ikke anderledes enn en benk p\u00e5 Jernbanetorget i Oslo.\u00a0 Et offentlig sted med tusenvis av mennesker, men likevel et lite privat univers.\u00a0 Mannen ser bort og avstanden til nonnen er akkurat passe.\u00a0 Jeg ser p\u00e5 den tomme benken her p\u00e5 min side av stasjonen, og funderer p\u00e5 hva jeg ville tenkt om hun satt her.\u00a0 Hva tenker man (p\u00e5) n\u00e5r man venter p\u00e5 toget, ved siden av en kvinne, p\u00e5 en benk p\u00e5 en jernbanestasjon?\u00a0 Hvor n\u00e6re setter en mann fra Norge seg en (katolsk) nonne?\u00a0 Hva kan man tillate seg p\u00e5 en benk p\u00e5 en jernbanestasjon?<\/p>\n
<\/a>Marmor<\/p><\/div>\n
\u00c9n ting er n\u00e5 nonner, men det finnes mye annet man kan bli fascinert av her i verden.\u00a0 Marmor, for eksempel.\u00a0 Er det virkelig s\u00e5 vakkert–er ikke l\u00f8v i virkeligheten mye vakrere?–eller er det f\u00f8lelsen av den kalde stenen med de varme, mye formene som er tingen?\u00a0 P\u00e5 alle slike bilder er det venstre h\u00e5nd som glir over de myke flatene; h\u00f8yre h\u00e5nd er opptatt.<\/p>\n
<\/a>Ikke levende her, ikke d\u00f8d der; marmor p\u00e5 sitt vakreste<\/p><\/div>\n
Roma er et bra sted \u00e5 fundere over alt dette.\u00a0 Eller riktigere: Roma er et bra sted \u00e5 hente inntrykk, innfallsvinkler og st\u00e5steder.\u00a0 Men det er for mye br\u00e5k i Roma til \u00e5 fundere.\u00a0 Fundere over Livet og D\u00f8den, Kj\u00e6rligheten, Universet og alt det andre, det gj\u00f8r man mens man kj\u00f8rer motorsykkel.\u00a0 Turen denne gangen, den g\u00e5r til Sardinia.\u00a0 Rapporten er del inn i flere deler<\/p>\n
- \n
- Denne innledningen<\/li>\n
- Shakespeare<\/a><\/li>\n
- Om \u00e5 bli gammel<\/a><\/li>\n
- Kj\u00e6rligheten<\/a><\/li>\n
- En dag med Edel<\/a><\/li>\n
- F\u00f8rste rundtur<\/a><\/li>\n
- Andre rundtur<\/a><\/li>\n
- Hjemreisen<\/a><\/li>\n<\/ol>\n
Praktiske detaljer, det er det Hustruen som st\u00e5r for.\u00a0 Ikke bare er hun flinkere, hun har ogs\u00e5 behov for \u00e5 gj\u00f8re det.\u00a0 Mine forberedelser startet i Roma.<\/p>\n
![\"Hele](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/2013\/05\/2013-05-sardinia-komplett-389x500.jpg\")
<\/a>Ned, rundt, og opp<\/p><\/div>\n
I korte trekk: Vi kj\u00f8rte til Civitavecchia nord for Roma og tok fergen til Cagliari i s\u00f8r.\u00a0 Derefter noen dager med svingkj\u00f8ring, f\u00f8r vi returnerte med b\u00e5t fra Olbia i nord.\u00a0 Tur-retur Civitacecchia er 540 km mens det ble kj\u00f8rt 2300 km ute p\u00e5 holmen.\u00a0 Som alltid var v\u00e5r SPOT tracker med p\u00e5 turen, og hvert kvarter gjennom hele uken logget den hvor vi var.\u00a0 Du kan se p\u00e5 loggen<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Hvem er den mannen?<\/p>\n
Det er noe eget med selvportretter.\u00a0 N\u00e5r jeg ser p\u00e5 et–dette for eksempel–s\u00e5 er det \u00e5penbart at bildet viser hvordan jeg ser ut.\u00a0 Men viktigere: det viser hvordan jeg vil bli sett.\u00a0 Sammen gir de to kanskje et bilde av hvordan jeg faktisk er.\u00a0 Her ser vi alts\u00e5
- Om \u00e5 bli gammel<\/a><\/li>\n