![\"\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/DSC_0436_car_centrale-776940.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/DSC_0437_parkering-738185.jpg\")
<\/a>Bar Centrale i San Miniato ser ut som alle andre barer, helt til du kommer inn. I andre enden er det en terrasse med en fabelaktig utsikt over “the rolling hills of Chianti”. Byen San Miniato er bare \u00e9n husrekke bred, og selv om hovedgaten gir inntrykk av en stor by, s\u00e5 finnes det bare denne ene gaten. P\u00e5 baksiden av alle husene er det utsikt. Jeg elsker \u00e5 komme inn p\u00e5 Bar Centrale; den uventede utsikten til \u00e5sene bakenfor minner om hvor n\u00e6rt man er til naturen her i Toscana. Alt dreier seg om kropp og natur: Mat, vin, frukt, gr\u00f8nnsaker, tr\u00f8fler, havet, motorsykkel.<\/p>\nParkering er uproblematisk, bare man ikke lar seg affisere av sliktingen som sier det ikke er uproblematisk. Sakte d\u00f8r den som blir slave av vanen Sakte d\u00f8r den som ikke snur bordet Sakte d\u00f8r den som ikke reiser, Sakte d\u00f8r den som lar dagene g\u00e5 uten \u00e5 s\u00f8ke lykken, Vi unng\u00e5r den langsomme d\u00f8d, Bare bunnl\u00f8s t\u00e5lmodighet gir<\/a>Og som om ikke det er tilstrekkelig: P\u00e5 veggen er det skrevet et dikt som er rammet inn (selv om rammen for tiden henger litt p\u00e5 skakk). Diket er av Martha Medeiros, og oversatt blir det slik:<\/p>\n
og lar dagene bli like,
den som ikke endrer retning,
den som ikke t\u00f8r \u00e5 skifte farve p\u00e5 kl\u00e6rne,
den som ikke snakker til fremmede.<\/p>\n
og ikke finner glede i arbeid,
den som ikke t\u00f8r sette tryggheten i fare
for \u00e5 n\u00e5 en dr\u00f8m,
den som ikke minst \u00e9n gang i livet
t\u00f8r \u00e5 se bort fra alle gode r\u00e5d.<\/p>\n
den som ikke leser,
den som ikke h\u00f8rer p\u00e5 musikk,
den som ikke finner glede i slikt.<\/p>\n
eller i regnet,
og den som forlater sine id\u00e9er f\u00f8r de settes ut i livet.<\/p>\n
for vi glemmer ikke at \u00e5 leve krever mye mer
enn bare \u00e5 puste.<\/p>\n
fantastisk glede.<\/p><\/blockquote>\n<\/a>Den viktigste \u00e5rsaken til at jeg forlot livet i akademia, det var nettopp for \u00e5 unng\u00e5 den en d\u00f8d i sm\u00e5 biter. Det er tragisk \u00e5 se de unge som har blitt gamle. Man tror man er dynamisk fordi man lese nye artikler hver dag. Men noe mer stivnet enn en akademiker med fast l\u00f8nn og uoppsigelig stilling, som har hatt samme telefonnmmer i tyve \u00e5r (eller mer!), det er det vanskelig \u00e5 tenke seg.
S\u00e5 det gir meg glede p\u00e5 mange plan \u00e5 sitte p\u00e5 en bar i San Miniato tidlig om formiddagen, sammen med en ung kvinne, se p\u00e5 de gr\u00f8nne \u00e5sene, lese flotte dikt, og det hele er som en del av en MC-tur?
Jeg liker \u00e5 tilby kvinner \u00e5 v\u00e6re med meg p\u00e5 MC-tur. Mange sier ja, og i dag er det Ann Helen som gleder meg med \u00e5 v\u00e6re med. Toscana er ikke helt det samme uten en kvinne. Hustruen ville v\u00e6rt enda bedre, men Ann Helen er et godt alternativ!<\/a>
Vi snakker med et engelsk par som underviser i teater f\u00f8r vi setter nesen s\u00f8r-\u00f8stover. Saken er at Ann Helen aldri har v\u00e6rt i San Gimignano.