$\"BMW-eier$ <\/a>

Flotte BMWer<\/p><\/div>\n

Mens vi sover oss gjennom en begivenhetsl\u00f8s natt fraktes vi over havet.\u00a0 Vi v\u00e5kner mandag morgen i Cagliari helt s\u00f8r p\u00e5 Sardinia.\u00a0 Jeg er ikke s\u00e5 glad i disse fergene.\u00a0 Vi har lugar p\u00e5 dekk fem mens eneste utgangen er p\u00e5 dekk syv; det er akkurat som p\u00e5 Hurtigrutene.\u00a0\u00a0 Det jeg husker best fra rapportene fra da Estonia sank (og 900 mennesker druknet) var beskrivelsen av hvordan det var i den store trappen da hundrevis av mennesker fors\u00f8kte \u00e5 komme seg opp mens skipet hadde slagside.\u00a0 Men vi overlever denne gangen ogs\u00e5.\u00a0 Bank i bordet!<\/p>\n

Vi er p\u00e5 en liten ferie. \u00a0Dengang jeg hadde jobb som alle i det minste var enig om var en jobb, da hadde jeg behov for ferie.\u00a0 Tre uker p\u00e5 en strand i Thailand var tingen.\u00a0 N\u00e5 er det p\u00e5 sin plass \u00e5 sp\u00f8rre:\u00a0 Kan man ha ferie om man ikke har jobb?\u00a0 Kan man overbevise seg selv om at n\u00e5r man henger omkring et annet sted enn vanlig, da er man p\u00e5 “ferie”?\u00a0 Kan man konstruere seg retten til kalle en del av livet sitt for ferie ved \u00e5 reise til steder hvor folk som faktisk har jobber reiser p\u00e5 ferie?\u00a0 Er det ikke slik at ting bare eksisterer i kontrast til noe annet?\u00a0 Har man ikke jobb er det vanskelig \u00e5 sette ferie opp mot noe.\u00a0 Problemstillingen er relevant; jeg bruker jo stort sett dagene til \u00e5 skifte lysp\u00e6rer, klippe gress og t\u00f8mme s\u00f8ppelkurven.\u00a0 Eller med andre ord: jeg tror det er p\u00e5 tide at jeg f\u00e5r meg en jobb.\u00a0 Om ikke annet for \u00e5 kunne ha ferie.<\/p>\n

Vi m\u00f8ter Damene p\u00e5 flyplassen i Cagliari.\u00a0 Det blir en del venting, og da er det hyggelig for Tyrggve \u00e5 st\u00e5 ved siden av broren sin.\u00a0 Fordi vi ikke snakket med en mann i Amsterdam for snart 30 \u00e5r siden s\u00e5 gj\u00f8r vi istenden en innsats for \u00e5 komme i snakk med eieren.\u00a0 Han bor i Verona men er her p\u00e5 Sardinia for \u00e5 jobbe.\u00a0 Sykkelen har 150.000 km p\u00e5 telleren uten at han har gjort noe som helt med den utover vanlig service.\u00a0 Ikke engang skiftet clutch.\u00a0 Vi har laget egne visttkort som vi bruker n\u00e5r vi ute p\u00e5 sykkel, og gir ham ett.<\/p>\n

$\"Anne\"$ <\/a>

Anne, i mitt kj\u00f8kken<\/p><\/div>\n

I Norge (og norske medier) er det jevnlig diskusjoner av typen “Folk i Norge er uh\u00f8flige, innesluttede og ikke vennlige” som vanligvis besvares med “Jeg hater overfladisk vennlighet og tomt prat fra fremmede”.\u00a0 Det mest fantastiske innsatsen for \u00e5 snakke med fremmede, det er Humans of New York<\/a>.\u00a0 Her er hva han sier om hva han gj\u00f8r:<\/p>\n

My name is Brandon and I began Humans of New York in the summer of 2010. HONY resulted from an idea that I had to construct a photographic census of New York City. I thought it would be really cool to create an exhaustive catalogue of the city\u2019s inhabitants, so I set out to photograph 10,000 New Yorkers and plot their photos on a map. I worked for several months with this goal in mind. But somewhere along the way, HONY began to take on a much different character. I started collecting quotes and short stories from the people I met, and began including these snippets alongside the photographs. Taken together, these portraits and captions became the subject of a vibrant blog, which over the past two years has gained a large daily following. With nearly one million collective followers on Facebook and Tumblr, HONY now provides a worldwide audience with glimpses into the lives of strangers in New York City.<\/p><\/blockquote>\n
For meg som knapt nok klarer \u00e5 fotografere noen som sitter i ro i mitt eget kj\u00f8kken er bildene i Humans of New Yourk fantastiske.\u00a0 Men \u00e9n ting har vi blitt flinkere til, og det er \u00e5 snakke med folk.\u00a0 Vi introduserer oss, forteller hvem vi er, hva vi gj\u00f8r her, og hvor vi skal.\u00a0 De aller fleste, s\u00e6rlig s\u00f8r for Alpene, svarer med \u00e5 bli med i en samtale.\u00a0 Det er flott, og gir h\u00e5p.\u00a0 Bildet av Anne er det eneste portrettet jeg har tatt de siste m\u00e5nedene som jeg har v\u00e6rt forn\u00f8yd med.<\/p>\n
Det med visittkortene har v\u00e6rt en suksess.\u00a0 Det har bilde av oss begge, med hjelm p\u00e5 hodet; bildet er tatt av Svein Are.\u00a0 En epostadresse dedikert til v\u00e5re reiser og link til v\u00e5r side om Tryggve<\/a>.<\/p>\n
$\"Kart\"$ <\/a>
121 km nord-vest<\/p><\/div>\n
Det er 121 km fra Cagliari til Putzu Idu utenfor Oristano hvor vi skal holde hus den neste uken.\u00a0 Vi skal bo “hos oss selv” p\u00e5 Riva del Mare<\/a>.\u00a0 Vi har funnet ut at n\u00e5r vi skal til Sardinia s\u00e5 er den leiligheten et helt utmerket utgangspunkt.\u00a0 B\u00e5de for MC-turer og for Damene som vil bo hundre heter fra Middelhavet.<\/p>\n
Damene kj\u00f8rer i en sort Panda mens Tryggve og jeg underholder hverandre s\u00e5 godt vi kan.\u00a0 Eftersom dette er ferie er det n\u00e6rliggende \u00e5 tenke p\u00e5 jobb.\u00a0 Orestano hvor vi skal bo ligger midt p\u00e5 vestkysten.\u00a0 Dette er jordbruksland, men med Toscana som referanse ser det karrig ut.\u00a0 Her er ingen industri, ingen store hoteller, vannet er krystallklart, og “tomt” er et veldig n\u00e6rliggende ord \u00e5 bruke selv om det ligger en liten landsby her.<\/p>\n
$\"Pizzaiolo\"$ <\/a>
Pizzaiolo (pizzakokk)<\/p><\/div>\n
Efter en dupp er jeg klar for en eftermiddagstur, men det regner!\u00a0 Regn, p\u00e5 Sardinia?\u00a0 N\u00e5r det klarner opp har Damene kommet tilbake fra en handletur og det ligger i kortene at noen kveldstur blir det ikke snakk om.\u00a0 Noen hundre meter fra strandkanten hvor vi bor finner vi et pizzeria.\u00a0 En voksen mann som med stort alvor lager pizzza og en skikkelig vedovn; kan man be om mer?<\/p>\n
$\"Dessert\"$ <\/a>
Ricotta med honning og appelsin<\/p><\/div>\n
Pizzaen er uts\u00f8kt.\u00a0 Ikke riktig s\u00e5 tynn og spr\u00f8 bunn som i Calci, men langt over middels.\u00a0 Til dessert en sol av ricotta pakket inn i deig, ultra-lett fritert og servert med honning og appelsin.\u00a0 Godt men mer h\u00f8yoktan mat skal man lete lenger efter, tror jeg.\u00a0 Efter g\u00e5rdagens overdrivelse og p\u00e5f\u00f8lgende lidelser holder med \u00e9n \u00f8l.\u00a0 Alt fungerer bedre slik.\u00a0 Kanskje begynner jeg \u00e5 bli gammel.\u00a0 Og Shakespear, hva sier han?:<\/p>\n
…for the satirical rogue says here
\nThat old men have grey beards, that their faces are
\nWrinkled, their eyes purging thick amber and
\nPlum-tree gum and that they have a plentiful lack of
\nWit, …<\/p><\/blockquote>\n
Forresten: \u00d8ya Sardinia er omlag 260 km “lang” og 110 km bred.\u00a0 Det bor halvannen million mennesker her.<\/p>\n
$\"Tirsdagstur\"$ <\/a>
Tirsdagstur i store trekk<\/p><\/div>\n
Dengang jeg jobbet p\u00e5 universitetet var det et uttalt \u00f8nske at vi burde ha kontakt med “industrien”.\u00a0 B\u00e5de for \u00e5 tilf\u00f8re kunnskap utover det man gj\u00f8r med undervisning, men ogs\u00e5 som korreksjon.\u00a0 Men hvordan kom man i kontakt med industrien?\u00a0 S\u00e5 det ble det ikke noe av p\u00e5 skikkelig m\u00e5te.\u00a0 N\u00e5 har jeg derimot v\u00e6rt s\u00e5 heldig at jeg har f\u00e5tt arbeide i industrien i 2010, 2011 og 2012.\u00a0 Det har v\u00e6rt veldig givende.<\/p>\n
F\u00f8rst og fremst fordi det er godt \u00e5 se med egne \u00f8yne at sikkerhet og privathet ikke er marginale greier.\u00a0 Jeg husker godt professoren som p\u00e5 NIK (Norsk Informatikk Konferanse) rundt 1990 fra talerstolen sa han ikke hadde noe tro p\u00e5 dette sikkerhetsgreiene, for, som han sa Ditt privatliv er \u00e5penbart mye mer spennende enn mitt<\/em>.\u00a0 Men professor, det var han.\u00a0 Og n\u00e5 i eftertid har jo h\u00f8yskolen hans blitt universitet, s\u00e5 da s\u00e5.\u00a0 Ikke for det, han er jo p\u00e5 ingen m\u00e5te eneste som har blitt professor p\u00e5 universitet ved \u00e5 v\u00e6re professor ved h\u00f8yskole.\u00a0 Det fungerer ogs\u00e5 fra marginale steder som Narvik.<\/p>\n
Dernest har det v\u00e6rt en stor tilfredsstillelse \u00e5 se at det aller meste av de tingene jeg underviste mo for et ti-\u00e5r siden fremdeles holder vann.\u00a0 Problemene med PKI har ikke blitt mindre (snarere tvert i mot), kontroll ende-til-end er like komplisert, forskjellen mellom vilje og evne til sikkerhet er like p\u00e5trengende, og ikke swer ut til \u00e5 bli mindre.\u00a0 La meg sitere fra noe jeg skrev i 1997<\/a>:<\/p>\n
Trust is needed to bridge the gap between the channel represented by some (secret) encryption key and a human that supposedly controls it.\u00a0 The point we have made emphasizes that this gap is an abyss.<\/p><\/blockquote>\n
N\u00e5r stadig st\u00f8rre deler av livet leves digitalt, samtidig som behovet for privathet ikke minker, da er man avhengig av stadig mer innsikt.\u00a0 Bruken av Skype i V\u00e5g\u00e5 viser vel at livet ikke er lettere n\u00e5 enn det var f\u00f8r.<\/p>\n
Til slutt skal det ikke stikkes under en stol at selvtilliten vokser n\u00e5r man opplever at noen er villig til \u00e5 betale for tingene jeg kan.\u00a0 I min alder m\u00e5 man f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re tilfreds med slikt.\u00a0 Om det blir tur til Norge for \u00e5 jobbe ogs\u00e5 n\u00e5 i 2013 gjenst\u00e5r \u00e5 se.\u00a0 Jeg h\u00e5per p\u00e5 det beste.\u00a0 I min langt fremskredne alder er det viktig \u00e5 “v\u00e6re med”.\u00a0 Enten f\u00e5r jeg holde meg til \u00e5 skifte lysp\u00e6rer, eller s\u00e5 m\u00e5 jeg stille opp n\u00e5r jeg blir spurt.<\/p>\n
$\"Valmuer$ <\/a>
Intense farver<\/p><\/div>\n
Efter en velykket natt, og morgenkaffe, s\u00e5 drar jeg avg\u00e5rde.\u00a0 Det er overskyet men fint.\u00a0 S\u00f8r-vestkysten av Sardinia kalles Costa Verde<\/a>.\u00a0 Jeg var innom der i fjor men n\u00e5 skal jeg ta alle avstikkerne.\u00a0 Kartet viser en fin kombinasjon av hav og fjell.\u00a0 V\u00e5ren er forsinket og selv n\u00e5 i slutten av mai er det en fantastisk blomsterprakt \u00e5 se.\u00a0 Et slags selvportrett er det beste jeg kommer p\u00e5 \u00e5 lage.\u00a0\u00a0 Med et macro-objektiv kunne jeg sikkert f\u00e5tt til noe vakker her.\u00a0 Under forutsetning at et objektiv er tilstrekkelig for \u00e5 ta n\u00e6rbilder.\u00a0 Hvilket det ikke er; kunnskap og \u00f8velse er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig.\u00a0 S\u00e5 jeg m\u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd med “selvportrettet”.<\/p>\n
$\"Stranden$ <\/a>
M\u00f8rke skyer og utslitt bakdekk<\/p><\/div>\n
Rett s\u00f8r for Oristano ser jeg et skilt som forteller om en nuraghe<\/em>.\u00a0 Jeg svinger av, men veien ender nede p\u00e5 stranden.\u00a0 Det er sand og jeg er litt bekymret for \u00e5 g\u00e5 overende, men med litt pesing og padling med f\u00f8ttene greier \u00e5 komme ned med \u00e6ren i behold.\u00a0 Det er i slike stunder, alene p\u00e5 en strand en fin formiddag, at jeg virkelig skulle \u00f8nske at jeg ikke hadde sluttet \u00e5 r\u00f8yke.\u00a0 Jeg kan levende se meg selv her i strandkanten med en cigarillo.<\/p>\n
Jeg har sluttet \u00e5 r\u00f8yke ene og alene for \u00e5 beholde helsen n\u00e5 som jeg har blitt \/ blir gammel.\u00a0 S\u00e5 mens jeg sitter i strandkanten kretser tankene rundt om jeg er gammel eller ei.\u00a0 Det er ikke s\u00e5 interessant at det finnes folk som er eldre enn meg, og heller ikke at det finnes mange som f\u00f8ler seg eldre enn meg.\u00a0 Kanskje er det slik at man er ung s\u00e5 lenge man er bekymret for ikke \u00e5 gj\u00f8re de viktige tingene rett.\u00a0 N\u00e5r man blir gammel blir man mer bekymret for \u00e5 g\u00e5 glipp av de viktige tingene.\u00a0 Det er betimelig \u00e5 sp\u00f8rre: Er det fordi jeg har blitt s\u00e5 vis (av meg selv?), eller er det vissheten om at livet har en slutt som utgj\u00f8r forskjellen?<\/p>\n
Contrary to common belief, som det heter, s\u00e5 er risiko produktet av verdien av det som st\u00e5r p\u00e5 spill og sannsynligheten for at noe (galt) skal skje.\u00a0 Dobles innsatsen dobles risikoen, selv om sannsynligheten forblir den samme.\u00a0 S\u00e5 selv om mengden jordisk gods \u00f8ker, og derfor pengeverdien av det, s\u00e5 synker kanskje verdien av det m\u00e5lt i livet.\u00a0 Huset vi bor i n\u00e5 har en pengeverdi som er mye h\u00f8yere enn noe annet hus vi har hatt.\u00a0 Men jeg “f\u00f8ler” mindre for det og mange ting er mye viktigere.\u00a0 Alts\u00e5 er verdien lavere (for meg) selv om pengeverdien er h\u00f8yere.\u00a0 Kanskje er det derfor at viljen til \u00e5 “kaste alt overbord” er st\u00f8rre.\u00a0 Og, kanskje, er dette i seg selv et tegn p\u00e5 alder?<\/p>\n
Hva er v\u00e5r kulturs viktigste og mest treffende sitat n\u00e5r det gjelder liv og d\u00f8d, hva skal man velge i m\u00f8te med d\u00f8den, og skal man gripe livet eller la det v\u00e6re?\u00a0 Jo, nettopp:<\/p>\n
To be, or not to be: that is the question:
\nWhether ’tis nobler in the mind to suffer
\nThe slings and arrows of outrageous fortune,
\nOr to take arms against a sea of troubles,
\nAnd by opposing end them? To die: to sleep;
\nNo more; and by a sleep to say we end
\nThe heart-ache and the thousand natural shocks
\nThat flesh is heir to, ’tis a consummation
\nDevoutly to be wish’d. To die, to sleep;
\nTo sleep: perchance to dream: ay, there’s the rub;
\nFor in that sleep of death what dreams may come
\nWhen we have shuffled off this mortal coil,
\nMust give us pause: there’s the respect
\nThat makes calamity of so long life;
\nFor who would bear the whips and scorns of time,
\nThe oppressor’s wrong, the proud man’s contumely,
\nThe pangs of despised love, the law’s delay,
\nThe insolence of office and the spurns
\nThat patient merit of the unworthy takes,
\nWhen he himself might his quietus make
\nWith a bare bodkin? who would fardels bear,
\nTo grunt and sweat under a weary life,
\nBut that the dread of something after death,
\nThe undiscover’d country from whose bourn
\nNo traveller returns, puzzles the will
\nAnd makes us rather bear those ills we have
\nThan fly to others that we know not of?
\nThus conscience does make cowards of us all;
\nAnd thus the native hue of resolution
\nIs sicklied o’er with the pale cast of thought,
\nAnd enterprises of great pith and moment
\nWith this regard their currents turn awry,
\nAnd lose the name of action. – Soft you now!
\nThe fair Ophelia! Nymph, in thy orisons
\nBe all my sins remember’d.<\/p><\/blockquote>\n
P\u00e5 vei opp fra stranden ser jeg p\u00e5 sporene fra da jeg kj\u00f8rte ned.\u00a0 Bakdekket ser ikke ut til \u00e5 ha s\u00e6rlig med spor igjen.\u00a0 Jeg kj\u00f8pte det her p\u00e5 Sardinia for n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden.\u00a0 Det brakte oss til Nordkapp og tilbake s\u00e5 om det er slitt kan jeg kanskje ikke klage.<\/p>\n
$\"Mann$ <\/a>
"BMW lager gode sykler"<\/p><\/div>\n
Efter \u00e5 ikke ha r\u00f8kt en cigarillo p\u00e5 stranden kj\u00f8rer jeg til Arborea.\u00a0 Poster brev jeg skrev i Roma men som jeg ikke har greid \u00e5 f\u00e5 tak i frimerker til, og g\u00e5r p\u00e5 bar for kaffe.\u00a0 Da jeg kommer ut st\u00e5r en mann og ser p\u00e5 Tryggve.\u00a0 Han presenterer seg, og forteller at han er 74 \u00e5r, ti m\u00e5neder og to dager gammel.\u00a0 Jeg bemerker at det var da sv\u00e6rt n\u00f8yaktig, og han svarer at det er viktig \u00e5 vite hvor det blir av livet.\u00a0 Jeg kan jo ikke si meg uenig.\u00a0 Videre er vi helt enig at BMW lager flotte motorsykler; Tryggve soler seg i glansen.\u00a0 Han viser til langt arr p\u00e5 ene siden av hodet, haken, og p\u00e5 ene armen, og forteller at man m\u00e5 v\u00e6re forsiktig n\u00e5r man kj\u00f8rer motorsykkel.<\/p>\n
S\u00e5 sp\u00f8r han om han kan f\u00e5 gleden av \u00e5 invitere meg p\u00e5 kaffe.\u00a0 Jeg beklager, for mer enn \u00e9n kaffe p\u00e5 denne tiden er ikke bra.\u00a0 Han sp\u00f8r om jeg vil ha noe annet, og jeg avsl\u00e5r s\u00e5 h\u00f8flig jeg kan.\u00a0 Jeg lover \u00e5 kj\u00f8re forsiktig, vi skilles med \u00f8nske om en fortsett flott dag og at vi kanskje m\u00f8tes igjen, selv om vi er enige i at det ikke er s\u00e5 trolig.<\/p>\n
Den invitasjonen til kaffe skal vise seg \u00e5 v\u00e6re en viktig del av Sardinia, og jeg kommer tilbake til den senere.<\/p>\n
$\"Regn$ <\/a>
Sanddyner, om ikke annet<\/p><\/div>\n
Fra Arborea kj\u00f8rer jeg over slettene, klatrer opp i fjellene, og kommer til den forbausende store byen Arbus.\u00a0 Her starter en av de beste MC-veier i hele italia, og jeg bl\u00e5ser s\u00f8rover med fantastiske svinger og godt dekkel. Jeg ser et skilt til Piscinas.\u00a0 Det h\u00f8res ut som “basseng”, og jeg svinger av.\u00a0 Veien g\u00e5r ned, ned, ned, og blir snart til grus av mildt sagt varierende kvalitet.\u00a0 Jeg passerer mange nedlagte gruver og kommer til en enorm sandstrand omgitt av fantastiske sanddyner.\u00a0 Akkurat som jeg forestiller meg Sahara.\u00a0 Men i motsetning til hva man kan forvente i Sahara s\u00e5 begynner det \u00e5 regne.\u00a0 Iskaldt regn.<\/p>\n
$\"Utsikten$ <\/a>
Utsikten fra The American Bar<\/p><\/div>\n
Heldigvis ligger det et hotell nede p\u00e5 stranden, og jeg s\u00f8ker tilflukt der.\u00a0 Det er Hotel Le Dune<\/a>.\u00a0 I italia betyr jo ordet bar et sted man drikker kaffe.\u00a0 Hotellet, derimot, de har en American Bar.\u00a0 Jeg ser flere typer vermuth og flere typer gin i hyllene.\u00a0 Loungen er rommelig, komfortable lenestoler, stor peis, utsikt mot terrassen og havet (som det regner p\u00e5).\u00a0 Jeg tror en eftermiddag her ville gli forbi motstandsl\u00f8st.<\/p>\n
$\"Lunchgjester\"$ <\/a>
Lunchgjester<\/p><\/div>\n
Det er typiske strandgjester som spiser; ingen andre enn meg har MC-utstyr p\u00e5.\u00a0 P\u00e5 denne tiden av \u00e5ret skal man sitte ute, h\u00f8re b\u00f8lgene sl\u00e5 dovent mot stranden, og alt annet som h\u00f8rer Sardinia til.\u00a0 Det slutter \u00e5 regne mens jeg spiser.<\/p>\n
$\"Ost,$ <\/a>
Ost, honning og "syltet\u00f8y"<\/p><\/div>\n
Det er tre ting \u00e5 si om lunchen: Den var dyr, den var god, og betjeningen var fantastisk.\u00a0 Avstanden kan nesten ikke beskrives, i stil, kvalitet og servering fra fergen forleden.\u00a0 En halv flaske vin er for meget s\u00e5 jeg fikk kork og tok mesteparten med meg videre p\u00e5 reisen.\u00a0 Efter tre typer pecorino, med honning og et “syltet\u00f8y” laget av fiken og kastanje, lot jeg mitt legeme synke ned i en lenestol i baren.\u00a0 Efter en dupp, en fin-fin kaffe og 60 euro fattigere ser verden mye bedre ut.<\/p>\n
$\"Veltepetter\"$ <\/a>
Sand + Tryggve = problemer<\/p><\/div>\n
Det har sluttet \u00e5 regne–tilsammen har det vel regnet en times tid, vil jeg tro–skydekket letter og jeg kan enten kj\u00f8re 12 km oppover op\u00e5 grusveien jeg kom ned.\u00a0 Eller s\u00e5 kan jeg fors\u00f8ke \u00e5 kj\u00f8re nordover langs havet til neste tettsted.\u00a0 Mens jeg funderer over alternativene kj\u00f8rer jeg inn i en sanddyne som har strukket seg over veien, og g\u00e5r sporenstreks overende.<\/p>\n
N\u00e5 som jeg er gammel, og alts\u00e5 har blitt mer redd for \u00e5 g\u00e5 glipp av det viktige enn for \u00e5 gj\u00f8re feil, s\u00e5 kjenner jeg en stadig sterkere ut\u00e5lmodighet i bruken av livet.\u00a0 Det er absolutt ikke slik, som det var, at livet er langt, at \u00e5 sitte noen timer, dager eller uker i en solstol ikke har kostnader, og at \u00e5 utsette er ukomplisert.\u00a0 Ogs\u00e5 jeg forst\u00e5r at ferie er en n\u00f8dvendighet.\u00a0 N\u00e5r man har jobb, vel \u00e5 merke.\u00a0 Jeg trenger heller anti-ferie.\u00a0 Ferie er hvor man kan skaffe seg ny energi efter hardt arbeid.\u00a0 Anti-ferie er en periode hvor man kan brenne av energi som hoper seg opp i hverdagen.\u00a0 Med dempe adrenalinet som fyller kroppen n\u00e5r man g\u00e5r overende med motorsykkel efterfulgt av \u00e5 l\u00f8fte den opp igjen mens man st\u00e5r p\u00e5 l\u00f8st underlag.\u00a0 Typiske innslag i en anti-ferie for aldrende menn.<\/p>\n
$\"Selvportrett\"$ <\/a>
Tryggve og TaSK, Portixeddu, Sardinia<\/p><\/div>\n
Jeg kj\u00f8rer nordover langs sj\u00f8en, og kommer tilbake til Arbus.\u00a0 Nok en gang suser jeg s\u00f8rover p\u00e5 \u00e9n av Italias beste MC-veier.\u00a0 25 km senere er jeg tilbake ved havet.\u00a0 Solen str\u00e5ler og i en sving er det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 ta et selvportrett.\u00a0 Mannen med klokke fra Roma bruker her en BMW R1150GS som skal for \u00e5 vise hvor stor han er.\u00a0 I Roma var en bar rammen for \u00e5 vise det urbane i denne mannen.\u00a0 Her er budskapet “alene p\u00e5 tur, absolutt ikke sur”.<\/p>\n
Jeg er i sterk uenighet med meg selv om det \u00e5 kj\u00f8re alene p\u00e5 tur.\u00a0 \u00c5 kj\u00f8re sammen med noen–Hustruen i s\u00e6rdeleshet–er fantastisk uten forbehold.\u00a0 Tur med ledsager er en reise.\u00a0 Men ogs\u00e5 en \u00f8velse i kompromiss.\u00a0 Hit eller dit?\u00a0 Stoppe her eller der?\u00a0 Vi har ingen problemer med \u00e5 bli enige, men \u00e5 kj\u00f8re alene er noe annet.\u00a0 At kompromiss ikke engang inng\u00e5r i l\u00f8sningsrommet er noe eget.\u00a0 Men det er viktig \u00e5 huske at at \u00e9n ting er fantastisk gj\u00f8r ikke en annen mindre fantastisk.<\/p>\n
$\"Tryggve$ <\/a>
Tryggve sett fra stranden<\/p><\/div>\n
Endringen i v\u00e6ret er ikke til \u00e5 tro.\u00a0 Tryggve holder vakt mens jeg kler meg naken og sv\u00f8mmer i Middelhavet.\u00a0 Frisk, men ikke avskrekkende.\u00a0 Mens jeg t\u00f8rker i solen kan jeg ikke annet enn \u00e5 fundere p\u00e5 hvordan det er p\u00e5 disse flotte strendene n\u00e5r sesongen begynner for fullt.\u00a0 Regner med at et privat nakenbad ikke er innenfor det mulige.\u00a0 Kanskje er det bare meg, men \u00e5 sitte naken p\u00e5 en strand, \u00e5 si at det f\u00f8les hverdagslig, d\u00e9t vil v\u00e6re \u00e5 overdrive ganske kraftig.\u00a0 Er det fordi vi er nakne n\u00e5r vi har sex at det ikke f\u00f8les naturlig, men snarere sv\u00e6rt pinlig og privat, \u00e5 sitte her naken selv om stranden er \u00f8de s\u00e5 langt \u00f8yet kan se og Tryggve holder vakt oppe p\u00e5 veien?\u00a0 Shakespeare skriver om mange av v\u00e5re personlige forhold, men her er det ikke noen hjelp \u00e5 f\u00e5.<\/p>\n
$\"Snegleplukkere\"$ <\/a>
Snegleplukkere<\/p><\/div>\n
Det er herlig \u00e5 sitte slik p\u00e5 stranden men det begynner \u00e5 bli eftermiddag og tiden kan man ikke sl\u00f8se bort.\u00a0 Efter kaffe i Buggerru kj\u00f8rer jeg videre s\u00f8rover.\u00a0 Gjennom hele dagen har jeg lagt merke til folk som g\u00e5r langs evikanten og leter efter noe.\u00a0 N\u00e5 er anledningen der, og jeg stopper og sp\u00f8r.<\/p>\n
$\"Snegle\"$ <\/a>
Snegle<\/p><\/div>\n
Det er sesong for en spesiell type snegle; de har en stor pose full.\u00a0 Man bruker dem som skjell (vongole<\/em>).\u00a0 Koker dem i tomat og hvitvin med hvitl\u00f8k, og serverer til pasta med persille p\u00e5.\u00a0 Som skjell, men med smak av terra<\/em> istedenfor av mare<\/em>.\u00a0 Sier de.<\/p>\n
$\"Hustruen\"$ <\/a>
Hustruen<\/p><\/div>\n
Tiden er ute og det er ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 ta “strake” veien tilbake.\u00a0 Jeg blir stadig mer irritert p\u00e5 rutevalget som min Garmin Zumo 500 tilbyr meg.\u00a0 Alt for ofte er det slikat n\u00e5r jeg ber om korteste rute ber den meg tilbakelegge mesteparten av distansen p\u00e5 motorvei (\u00e5penbart raskeste strekning), og jeg synes at motorvei tillegges mye mer vekt enn tidligere n\u00e5r det er snakk om raskeste vei.\u00a0 Men jeg rekker n\u00e5 tilbake f\u00f8r middag (det vil si \u00e5tte).\u00a0 Vi spiser veldig bra p\u00e5 en fiskerestaurant i n\u00e6rheten av der vi bor.<\/p>\n
$\"Tirsdagstur$ <\/a>
Tirsdagstur<\/p><\/div>\n
Det ble 356 km p\u00e5 en innholdsrik tirsdag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette er del 3 av 8, start med f\u00f8rste del.<\/p>\n
Flotte BMWer<\/p>\n
Mens vi sover oss gjennom en begivenhetsl\u00f8s natt fraktes vi over havet.\u00a0 Vi v\u00e5kner mandag morgen i Cagliari helt s\u00f8r p\u00e5 Sardinia.\u00a0 Jeg er ikke s\u00e5 glad i disse fergene.\u00a0 Vi har lugar p\u00e5 dekk fem mens eneste utgangen er
Les hele artikkelen her<\/A><\/P><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2709"}],"collection":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2709"}],"version-history":[{"count":46,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2709\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2793,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2709\/revisions\/2793"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2709"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2709"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2709"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}