![\"Bamesefar\"](\"http:\/\/girotoscana.sitoscana.com\/uploaded_images\/2009\/09\/bilde001_morgensykel11.jpg\")
<\/a> Bamsefar er klar<\/p><\/div>\n
<\/a>Italiensk frokost f\u00f8r avreise<\/p><\/div>\n
Det er ikke alltid at ting g\u00e5r som planlagt.\u00a0 Men n\u00e5r det blir 1.451 km ut av en misforst\u00e5else, da er det fors\u00e5vidt greit (forutsatt at vi snakker om utkj\u00f8rt distanse p\u00e5 Bamsefar og ikke i en Toyota Yaris). \u00a0 For slik gikk det nemlig da jeg bestemte meg for \u00e5 gj\u00f8re en innsats for \u00e5 glede Tone og Trond som kjedet seg p\u00e5 et trist hotell i en liten by i \u00d8sterrike.\u00a0 Trodde jeg.<\/p>\n
Det startet med en SMS hvor Trond skrev at Tone og han skulle en tur p\u00e5 sykkelen til \u00d8sterrike; til et sted som heter Faak am See.\u00a0 Jeg fyrer opp Google Maps, og finner at det er en sj\u00f8 i n\u00e6rheten av Villach, som er en by like ved grensen til Italia.\u00a0 Litt SMS’ing frem og tilbake og jeg forst\u00e5r de er et gjeng fra \u00d8stfold som skal p\u00e5 en liten Alpe-h\u00f8st-ferie.
\nJeg m\u00e5 f\u00e5 si at av alle steder man kan velge seg \u00e5 dra p\u00e5 h\u00f8stferie er sikkert ikke Villach det d\u00e5rligste, men langt fra det beste (for \u00e5 si det mildt).\u00a0 Skal man kj\u00f8re i Alpene b\u00f8r man dra lenger vest.\u00a0 Men fra Villach har man riktignok b\u00e5de Slovenia og Italia innenfor rekkevidde, s\u00e5 helt h\u00e5pl\u00f8st er det ikke.\u00a0 Men Villach?\u00a0 Mat i \u00d8sterrike?\u00a0 Kaffe?<\/p>\n
Jeg ringer til ham, og han lover \u00e5 skaffe meg plass \u00e5 sove.\u00a0 I en bisetning forteller han at de sitter p\u00e5 biltoget fra Hamburg.\u00a0 Biltoget?\u00a0 Skal ikke de p\u00e5 sykkelferie?\u00a0 Joda, men Tyskland er s\u00e5 stort.\u00a0 OK, dere g\u00e5r vel av i Munchen da, slik at dere kan kj\u00f8re i Alpene?\u00a0 Nei, de skal ta toget helt frem til Villach.
\nJeg skj\u00f8nner mindre og mindre.\u00a0 Hva slags MC-ferie er det \u00e5 ta tog fra d\u00f8r til d\u00f8r?<\/p>\n
<\/a>Klar til avreise presis klokken syv<\/p><\/div>\n
For noen uker siden fors\u00f8kte jeg \u00e5 f\u00e5 til et m\u00f8te 8 og 9 september med Mr Cooltours fra nettstedet ADVrider.com (diskusjonen starter her<\/a>).\u00a0 Derfor hadde jeg allerde skrevet TaSK har FRI <\/em>med store bokstaver i kalenderen.\u00a0 Mr. Cooltours kan ikke m\u00f8te meg, og da ligger alt til rette for en svipptur til \u00d8sterrike.\u00a0 Det passer egentlig ganske d\u00e5rlig, men det passer egentlig alltid ganske d\u00e5rlig med lange turer for Bamsefar og meg.\u00a0 S\u00e5 jeg vender det d\u00f8ve \u00f8ret til alle innsigelser, og planlegger i vei. Fin temperatur ved avreise fra Montemagno<\/p><\/div>\n Jeg vet ikke hvordan det er mulig, men jeg trenger ikke vekkeklokke for \u00e5 vite n\u00e5r jeg skal st\u00e5 opp.\u00a0 S\u00e5 presis klokken seks titter jeg ut av vinduet p\u00e5 badet og ser Bamsefar st\u00e5 klar utenfor.\u00a0 Det er fremdeles m\u00f8rkt, men det tar en time \u00e5 dusje, pakke sakene i sykkelen, lage en skikkelig cappuccino som skal nytes sammen med litt ferskt br\u00f8t med fikensyltet\u00f8y.\u00a0 Det er sammen med en liten frokost i en slik stille morgenstund at en sigarett virkelig kommer til sin rett.\u00a0 Synd for meg at jeg ikke kan tillate meg det.<\/p>\n Jeg studerer kartet og ser at noen mil f\u00f8r man kommer til Villach er det mulig \u00e5 isteden krysse alpene over passo di Monte Croce Carnico (Pl\u00f6ckenpa\u00df) og inn i \u00d8sterrike, derfra krysse Alpene nok en gang tilbake til Italia igjen over Passo del Pramollo, f\u00f8r jeg kj\u00f8rer siste stykket til Villach.\u00a0 Kartet som viser de to passene er her<\/a>.\u00a0\u00a0 At det gj\u00f8r at dagens etappe \u00f8ker fra 560 til 630 km er bare en fordel.<\/p>\n Jeg dresser meg opp i utstyret, putter i plugger i \u00f8rene, og ruller Bamsefar ut av porten.\u00a0 Det er 18 grader n\u00e5r jeg er klar klokken syv s\u00e5 det er sommerjakken som gjelder.\u00a0 Det er vidunderlig \u00e5 bo slik til i verden at i begynnelsen av september er det enda ikke tid for \u00e5 finne frem vinterjakken.\u00a0 Og sommerbukse.\u00a0 Det hat blitt lyst, men solen har ikke kommet opp enda.<\/p>\n Som alltid n\u00e5r jeg skal ut p\u00e5 tur slik alene er jeg veldig spent.\u00a0 Det er noe eget med \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel, og n\u00e5r jeg har en lang dag foran meg i salen s\u00e5 er jeg ikke svslappet, men anspent.\u00a0 Erfaringsmessig m\u00e5 jeg kj\u00f8re en time eller to f\u00f8r jeg roer meg ned og faller inn i meditasjonen.\u00a0 For det er det som skjer: Jeg slutter sakte men sikkert \u00e5 tenke p\u00e5 hverdagen, p\u00e5 EDB og data, p\u00e5 Outlook og Exchange, og alt det der andre.\u00a0 Jeg ser p\u00e5 veien og trafikken, og hele oppmerksomheten er p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel, men jeg “tenker” ikke p\u00e5 det.\u00a0 Hjernen hviler, mens jeg suser gjennom landskapet.\u00a0 Jeg elsker det!<\/p>\n Solen kommer opp over Monte Pisano, sett fra nord<\/p><\/div>\n Iskaldt utenfor Lucca<\/p><\/div>\n Hjemmefra kj\u00f8rer jeg til Navacchio, derfra Fi-Pi-Li vestover og ut p\u00e5 Autostrada ved Pisa Centro.\u00a0 Her ligger alt til rette for at roen skal senke seg.\u00a0 Jeg legger meg i venstre felt i 140 km\/t (og da gj\u00f8r motoren behagelige 4.500 rpm) og suser avg\u00e5rde.\u00a0 Jeg kj\u00f8rer noen titalls kilometer nordover, f\u00f8r Autostradaen svinger \u00f8stover mot Firenze.\u00a0 Jeg n\u00e6rmer meg Lucca, og ser solen komme opp over Monte Pisano.\u00a0 P\u00e5 andre siden av fjellet ligger Hustruen og sover. TaSK med for mye kl\u00e6r<\/p><\/div>\n Utenfor Lucca legger jeg plutselig merke til at jeg sitter her og hutrer og fryser.\u00a0 Et blikk p\u00e5 termometeret viser iskalde 12 grader.\u00a0 Det viser ogs\u00e5 18, men det er p\u00e5 innsiden av vindskjermen sammen med varmen fra oljekj\u00f8leren.\u00a0 Jeg svinger raskt av, og finner frem fleecejakken som skulle brukes om kvelden i Alpene, og den vindtette innerjakken (som egentlig er regnjakke til vinterjakken).\u00a0 Og jeg setter p\u00e5 meg en vindtett buf<\/em>.\u00a0 Jeg smiler hver gang jeg tar p\u00e5 meg en buf<\/em>, for Trond sier det heter buf <\/em>mens andre sl\u00e5r i bordet og roper det heter b\u00f8ff<\/em>.\u00a0 Uansett – sommerjakken er for liten til b\u00e5de vindjakke og fleece under, s\u00e5 jeg f\u00f8ler meg litt som Michelin-mannen.\u00a0\u00a0 Og jeg som har slanket meg fra 115 kg ned til 100 bare for \u00e5 slippe \u00e5 f\u00f8le meg som ham.\u00a0 Sukk.\u00a0 Jeg taper sikkert femten minutter p\u00e5 den her p\u00e5kledningen.\u00a0 Det er hverdag, klokken er halv \u00e5tte,\u00a0 og jeg er bekymret for \u00e5 havne i rushtrafikken p\u00e5 motorveien utenfor Firenze.\u00a0 Her er det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 kj\u00f8re videre.<\/p>\n Jeg passerer Firenze uten \u00e5 st\u00e5 for mange minuttene i k\u00f8, svinger nordover, og er fremme i Bologna ganske n\u00f8yaktig to timer efter at jeg dro hjemmefra.\u00a0 Tommelfingerregelen er nemlig \u00e9n time til Firenze og derefter \u00e9n time til Bologna.\u00a0 Uten stopp, og i venstre fil, naturligvis.<\/p>\n Posletten i 140 km\/t<\/p><\/div>\n \n I Bologna begynner en av turens opplevelser: Posletten.\u00a0 Vi hadde bes\u00f8k fra Omaha, Nebraska, USA.\u00a0 Byen ligger midt p\u00e5 pr\u00e6rien, og han fortalte at han kan kj\u00f8re 1.000 km i alle himmelretninger og det er fremdeles like flatt.\u00a0 Jeg elsker slikt jeg ikke kan forst\u00e5, s\u00e5 n\u00e5 nyter jeg Posletten.\u00a0 Jada, det er kjedelig \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 en motorvei som g\u00e5r rett frem, men man m\u00e5 senke seg ned i en annen sinnsteming.\u00a0 Bildet er tatt midt ute p\u00e5 Posletten med det fastmonterte kameraet.\u00a0 Jeg betalte 76 euro for et Canon A470, og n\u00e5r forholdene ikke er for vanskelig fungerer det utmerket.\u00a0 Farten her er omnlag 145 km\/t og vi ser min meget besluttsomme h\u00f8yre h\u00e5nd.\u00a0 V\u00e6ret er som det b\u00f8r v\u00e6re: Sol fra bl\u00e5 himmel.<\/p>\n Det som i teorien er f\u00f8rste blikk p\u00e5 Alpene<\/p><\/div>\n Efter en times tid f\u00e5r jeg \u00f8ye p\u00e5 det som i teorien er f\u00f8rste blikk p\u00e5 Alpene.\u00a0 Uten Padova ser man noen h\u00f8yder i det fjerne.\u00a0 For \u00e5 se at det bare er Alper i teorien m\u00e5 vi se dem fra verdensrommet (sammen med ruten jeg kj\u00f8rer).\u00a0 Det ser du her<\/a>.\u00a0 Det varer ikke mange minuttene f\u00f8r de er borte bak horisonten, og flatheten overtar igjen.\u00a0 Flatt, flatt, flatt.\u00a0 Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 se “Alpene”. En Harley Davidson<\/p><\/div>\n Jeg passerer to Harley Davidson (fra n\u00e5 av: HD) motorsykler.\u00a0 De har stoppet i en n\u00f8dlomme, og driver og skrur p\u00e5 den ene sykkelen.\u00a0 De ser avslappet ut (som om “vi m\u00e5 stramme denne!” og ikke “Herregud, hva gj\u00f8r vi n\u00e5?”) s\u00e5 jeg kj\u00f8rer videre.\u00a0 Jeg tenker mitt om HD.\u00a0 Til min store overrraskelse ser jeg to nye HD parkert ved siden av veien noen km lenger ned; situasjonen ser ut til \u00e5 v\u00e6re den samme s\u00e5 jeg slakker ikke ned.\u00a0 And then, lo and behold, en femte.\u00a0 Han st\u00e5r alene ved sykkelen og snakker i telefonen; jeg slakker av, men han vinker meg videre.\u00a0 Fem HD p\u00e5 \u00e9n dag, det er ikke hverdagskost her i Italia. Kvaliteten p\u00e5 dette siste bildet er slik at vi kan konkludere med at mitt billige Canon ikke alltid er up to the task.<\/em> Jeg f\u00e5r p\u00e5st\u00e5 at det er fordi motivet rister at bildet ble s\u00e5 uklart. Lett \u00e5 hate dette<\/p><\/div>\n \n Fordi jeg tenker sakte n\u00e5r jeg kj\u00f8rer, og fordi den lille aktiviteten som skjer handler om \u00e5 ha sett hele seks HD p\u00e5 \u00e9n dag, fordi alt dette har jeg ikke lagt merke til at det ikke lenger er trafikk i motsatt kj\u00f8rebane.\u00a0 Vet ikke hvor lenge den har v\u00e6rt tom, men plutselig “ser” jeg det.\u00a0 Noen kilometer lenger frem kommer jeg til et vogntog som har f\u00e5tt brann i motoren, og derefter tusenvis av biler og lastebiler som sitter fast.\u00a0 Vet ikke hvor lenge de har st\u00e5tt her (noen timer?) men livet i en stillest\u00e5ende k\u00f8 p\u00e5 Autostrada er triste greier.\u00a0 Og i slike tilfeller hjelper det ikke \u00e5 kj\u00f8re sykkel istedenfor bil.\u00a0 Trolig er det enda verre: Hvor skal man gj\u00f8re av seg?\u00a0 Den potensielle prisen \u00e5 m\u00e5tte betale for \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 Autostrada.<\/p>\n Endelig: Alpene<\/p><\/div>\n \n \n Enda flere HD<\/p><\/div>\n Jeg svinger nordover ved Udine, og ikke lenge efter kommer Alpene endelig til syne.\u00a0 Fra Bologna hvor det flate begynner, og hit er det ganske n\u00f8yaktig 300 km.\u00a0 Det gir en liten f\u00f8lelse av The Great Plain <\/em>som alts\u00e5 er flere tusen kilometer stor.\u00a0 Jeg har fremdeles en halv tank, men fordi jeg skal ta mitt f\u00f8rste Alpe-pass om ikke s\u00e5 lenge svinger jeg av p\u00e5 neste stasjon for \u00e5 v\u00e6re selvforsynt resten av dagen.<\/p>\n Og der, trygt parkert under et stopp-forbudt skilt, st\u00e5r det forsyne meg fire HD!\u00a0 Som alltid har de digre (sorte) oppakninger hengende bak p\u00e5 syklene.\u00a0 Ingen, ingen (!) av de fire har noe annet enn sort skinnvest med HD-merker p\u00e5 seg.\u00a0 To damer er med, og begge (!) har sort skinnvest med HD-merker p\u00e5.\u00a0 Religion er fine greier. Hver gang jeg stopper (tredje gangen n\u00e5) drikekr jeg trekvart liter vann.\u00a0 I fart merker man ikke at man svetter (fordi den fordamper slik at man ikke blir “svett”).\u00a0 Sl\u00e5s man f\u00f8rst ut av v\u00e6skemangel, da blir det ikke mer kj\u00f8ring den dagen.\u00a0 Jeg vurderer \u00e5 spise en (sv\u00e6rt) tidlig lunch, men det de har \u00e5 tilby frister ikke.\u00a0\u00a0 Jeg lar isteden v\u00e6re \u00e5 ta en sigarett mens jeg nyter en kaffe.\u00a0 Jeg finner en liten pose salte pean\u00f8tter og skyller dem ned med vannet.\u00a0 Salt er like viktig som vann, men det tar lenger tid f\u00f8r du blir fri.<\/p>\n Planen er \u00e5 klatre over Alpene, ned i \u00d8sterrike, s\u00e5 over Alpene tilbake i Italia, f\u00f8r jeg drar over Alpene til Villach i \u00d8sterrike.\u00a0 N\u00e5r jeg kommer tilbake til Italia om noen timer, da er nok tiden inne for en tilfredstillende lunch.<\/p>\n Mine HD-vener har rumlet seg avg\u00e5rde, men det tar ikke mange minuttene f\u00f8r jeg fyker forbi dem.\u00a0 Selv med \u00f8replugger i 140 km\/t er lyden av dem skikkelig p\u00e5trengende.\u00a0 Hvordan i all verden er det mulig \u00e5 kj\u00f8re rundt slik br\u00e5k uten \u00e5 bli stoppet av politiet?\u00a0 OK, kanskje er jeg gammeldags, men what’s the point?<\/p>\n Alpene, en svingete vei, og mennesker<\/p><\/div>\n \n Endelig en sving<\/p><\/div>\n Jeg betaler mine euro for \u00e5 ha kj\u00f8rt Autostrada, og begynner p\u00e5 veien innover dalen.\u00a0 Dagens f\u00f8rste skikkelig sving kommer litt br\u00e5tt p\u00e5, akkurat n\u00e5r jeg kj\u00f8rer av motorveien.\u00a0 Jeg vet jo at det er en sving der, s\u00e5 jeg er klar til \u00e5 ta bilde av den.\u00a0 Men dermed kommer den litt i raskeste laget og det blir litt nervepirrende f\u00f8r jeg kommer meg helskinnet gjennom.\u00a0 Man f\u00e5r et annet mindset<\/em> av noen hundre kilometer med Poslette.\u00a0 Hvilket er noe av poenget med \u00e5 kj\u00f8re over sletteland i sin alminnelighet.<\/p>\n I det fjerne t\u00e5rner Alpene seg opp.\u00a0\u00a0 Det er herlig med fjell.\u00a0 Veien er romersk og heter via Iuliua Augusta<\/em>.\u00a0 Den g\u00e5r fra Aquileia (wikipedia her<\/a>) til Aguntum (i \u00d8sterrike), over passo di Monte Croce Carnico (som p\u00e5 tysk heter Pl\u00f6ckenpa\u00df).\u00a0 Passet er forresten kjent for sine (meget!) blodige slag under f\u00f8rste verdenskrig (\u00d8sterrike mot Italia).<\/p>\n Jeg kommer til et lite tettsted, og p\u00e5 skiltet st\u00e5r navnet p\u00e5 to spr\u00e5k:<\/p>\n CEDARCHIS (frazione del comune di ARTA TERME) Har ingen anelse om hvilket spr\u00e5k det kan v\u00e6re; noen som vet?\u00a0 De sliter med to-spr\u00e5klighet her i dette landet.<\/p>\n
\nForresten har jeg n\u00e5 to \u00f8rer som er ganske d\u00f8ve.\u00a0 Kanskje er det alderen, men vi motorsyklister er i sin alminnelighet plaget med litt d\u00e5rlig h\u00f8rsel.\u00a0 Mye vindst\u00f8y vil jeg tro.<\/p>\n\n
<\/a><\/a><\/a>
\nJeg elsker \u00e5 kj\u00f8re med henne, men av og til m\u00e5 jeg kj\u00f8re litt alene.\u00a0 Det er nemlig noe annet \u00e5 kj\u00f8re alene; om ikke annet s\u00e5 kan jeg kj\u00f8re uavbrutt gjennom en hel tank.\u00a0 Det vil si at jeg stopper n\u00e5r jeg m\u00e5 tanke, og det er omlag hver 300 km (neste gang skal jeg kj\u00f8pe en Adventure slik at jeg kan kj\u00f8re lenger mellom hver stopp).\u00a0 \u00c5 t\u00f8mme en tank tar dr\u00f8ye to timer p\u00e5 en italiensk Autostrada.<\/p>\n<\/a><\/a><\/a>
\nHvordan er det \u00e5 leve her?\u00a0 Hvordan er det \u00e5 vokse opp n\u00e5r jorden er som et hav: Du ser horisonten i det fjerne.\u00a0 V\u00e5r venn fra Omaha sa at om hunden hans stikker av vil det g\u00e5 tre dager f\u00f8r han mister den av syne.
\nF\u00f8ler man seg st\u00f8rre eller mindre p\u00e5 slike flater enn n\u00e5r man er omgitt av fjell?\u00a0 Det er slikt jeg tenker p\u00e5 mens Posletten sakte men sikkert spises opp.\u00a0 Hjulene ruller og ruller, motoren g\u00e5r og g\u00e5r.\u00a0 Ved 4500 rpm g\u00e5r stemplene frem og tilbake 75 ganger i sekundet, elektronikken beregner mengden drivstoff, ventilene \u00e5pner og lukker p\u00e5 noen millisekunder, og tusenvis av deler utgj\u00f8r tilsammen en 2000-modell BMW R1150GS.\u00a0 Og jeg suser sammen med all denne mekanikken og lektronikken avg\u00e5rde over Posletten i 145 km\/t.<\/p>\n<\/a>
\nDerfor tror jeg nesten ikke mine egne \u00f8yne n\u00e5r jeg noen\u00a0 minutter senere tar igen enda en HD.\u00a0 Denne kj\u00f8rer riktignok for egen maskin, men farten er lav i forhold til br\u00e5ket!\u00a0 Jeg er s\u00e5 forbl\u00f8ffet over \u00e5 ha sett fem HD p\u00e5 \u00e9n dag, uten \u00e5 ha sett en eneste annen motorsykkel, at denne sjette tar jeg bilde av.<\/p>\n
\nJeg har for lengst kastet bruksanvisningen s\u00e5 jeg m\u00e5 nok Google litt.\u00a0 B\u00f8r finne hvordan jeg prioriterer kort lukketid.\u00a0 Det er et hjul man kan dreie p\u00e5, og eftersom noen bilder blir veldig bra mens andre blir veldig d\u00e5rlige kan det ligge noe p\u00e5 lur.<\/p>\n<\/a><\/a><\/a>
\nN\u00e5 har jeg sett ti (10) HD p\u00e5 \u00e9n dag.\u00a0 Riktignok har jeg passert en del andre sykler, men med dagens empiri ser det ut som om HD utgj\u00f8r noe slikt som 50% av sykkelparken i Italia.\u00a0 Det riktige er trolig mer 1% s\u00e5 dette er virklig en merkedag.\u00a0 En HD-dag, kan vi si.<\/p>\n<\/a><\/a>
\nCEDARCJES (frazion dal comun di DARTE)<\/p><\/blockquote>\n